Maglev-tog og magnetisk svevning: teknologien som skal revolusjonere landtransport

Når toget ikke lenger berører skinnene – og hvorfor det er fysikk på sitt fineste

Et vanlig tog ruller på hjul som møter skinner – en teknologi som Stephenson patenterte på 1820-tallet. Det virker, og det virker fortsatt. Men maglev-tog gjør noe annerledes: de svever. De berører ikke skinnene overhodet.

I stedet for hjul bruker maglev-tog kraftige elektromagnetiske felt som skyver toget oppover mot skinnene med en kraft som holder det i luften – tre til ti centimeter over undergrunnen, avhengig av design. Så, når toget svever, kan det akselerere uten friksjon fra hjul som hindrer det. Resultatet: hastigheter som nesten når jetfly.

Men hvordan virker det egentlig?

Magnetenes fysikk – like og motsatt opphev seg

Elektromagnetisme er fenomenet der elektrisk strøm skaper magnetiske felt. Når du sender kraftig elektrisk strøm gjennom en spole laget av ledning, oppstår et magnetfelt omkring spolen – nøyaktig som Jordens magnetfelt oppstår fra dets flytende kjerne.

I maglev-togsystemet monteres mektelige magneter både under toget (supraledende magneter som holder egen magnetisme) og i skinnene (elektromagneter som styres av datamaskinene). De motsatte magnetiske feltene opphever hverandre – like poler frastøtes – og det skaper «lift» som holder toget flytende.

Det er samme fysikk som gjør at to magneter skyver hverandre når du prøver å få dem til å møtes med samme pol.

Hva gjør maglev-toget til en fullstendig system?

Et maglev-tog-system består av tre deler: (1) supraledende magneter montert under toget, (2) elektromagneter i skinnene som styres av datamaskiner, og (3) en lineær motor – i stedet for roterende motor som på vanlige tog – som skyver toget langs strekningens lengde.

Datasystemene må være presise – enhver vibrasjon eller avvik i magnetfeltet kan ødelegge hele svevningen. Japanerne og kineserne har løst dette med optisk og elektronisk overvåking som justerer feltene hundrevis av ganger per sekund.

Tall og trender

Maglev-teknologien har vært under utvikling siden 1960-tallet, men først på 1990-tallet ble den praktisk operabel. To linjer er nå i drift – en i Japan og en i Kina – og flere planlegges.

Japan og Kina – den første operasjonelle maglev

Shanghai Maglev (åpnet 2002) er verdens eneste operasjonelle høyhastigheters-maglev-linje. Den forbinder Shanghai-bysentrum med flyplass Pudong – en avstand på 30,5 km – på hele 7 minutter og 20 sekunder med toppfart på 431 km/t.

Japan planlegger Tokyo Maglev som skal åpne i 2027 og forbinde Tokyo med Nagoya på 40 minutter – en rute som tar 100 minutter med konvensjonelt tog. Hele systemet skal være underjordisk for å minimere miljøpåvirkning og visuell påvirkning.

Kunne maglev kommet til Norge?

Norske jernbaneplanleggere har vurdert maglev-teknologi, men det finnes praktiske hindringer. Maglev krever tørk og stabilitet – Norge er fuktig og fjellrikt. Vedlikeholdskostnadene ville vært enorme. Og infrastruktur-utgiftene for en maglev-linje er 2–3 ganger høyere enn for konvensjonell high-speed rail.

Istedenfor fokuserer Norge på å oppgradere eksisterende jernbaner. Men det hindrer ikke at teknologien finnes – og kanskje, om 30 år, vil en maglev-linje forbinde norske byer på hastigheter som i dag virker som science fiction.

Fra en japansk maglev-ingeniør

Maglev er framtiden, men den er også som all framtid – dyr og vanskelig å bygge. Allikevel, når du først opplever det, forstår du hvorfor vi gjør det.

"Maglev er ikke bare et tog – det er en omskrivning av hva transport kan være. Når passasjeren først ser at toget svever, forstår de at vi snakker om noe fundamentalt nytt."