Maneter vs koraller — havets uvenner

Hvorfor de ser ut til å være familie

Maneter og koraller tilhører både dyregruppen Cnidaria, som betyr «brennende» på gresk. De deler samme grunnleggende kroppsplan med sentral munnåpning omgitt av tentakler, og begge har stingceller for å fange næring. De stammer fra samme antikke dyrelinje og var blant de første multi-celle dyrene på jorden. Dette forklarer hvorfor de ligner så mye når man først ser dem. Men her ender likheten helt. Resten av deres biologiske eksistens er dramatisk forskjellig — som å sammenligne mennesker og kameleoner fordi begge har fire lem.

Maneter — havets perfekte nomader

Maneter drifter passivt gjennom havet med strømmene på jakt etter fiskyngel og zooplankton. De har ingen hjerne, nervesystem eller blod, men består av 95% vann. En manet kan være både han og hunn samtidig og kan forplante seg både seksuelt og aseksuelt. De brenner sitt bytte med giftige stingceller, men svømmer aktivt ved å pumpe vann gjennom paraplyformet kropp. Maneter har levd i over 500 millioner år — lengre enn dinosaurene — og har overlevd nærmest alle masseutryddelser. De trives i både kaldt og varmt vann.

Koraller — sessile samfunn og arkitekter

Koraller er fastboende versjoner av maneter. Hver korallpolyp setter seg permanent fast på et substrat som ung dyr og bygger calcium karbonat-skall omkring seg. I stedet for å drifta fritt, danner koraller massive kolonier hvor tusenvis av polypper sitter fast sammen og deler næringsstoffer. De bygger korallriffene som er blant jordens viktigste økosystemer. Hvor maneter er aktive jegere, er koraller passive næringsoppsamlere som avhenger av planteplankton produsert av symbiotiske alger som lever inne i deres vev.

Tall og trender

Det som gjør dem totalt ulike

Maneter har ikke territorium — de følger strømmene. Koraller kan ikke flykte, så de må være ekstremt giftige og kjemisk sofistikerte for å forsvare seg. Maneter er enkle hjemmeværere som både kan spise og bli spist av samme art. Koraller er komplekse samfunsbyggere som samarbeider for å overleve. En interessant detalj: maneter kan 'resette' sitt hjerte ved å dø og gjenfødelse ved å bli til en polyp som vokser ut til ny manet. Koraller kan ikke gjøre det. I en oppvarmet verden med overfisking blir havet en manetblomst — mens korallets riker dør.

"Maneter er ikke onde; de er bare veldig tilpasset en verden som ikke lenger ønsker koraller. Det sier mer om oss enn om dem."

To motpoler av marin evolusjon

Maneter og koraller er eksempler på evolusjon som ikke er rettet mot perfeksjon. De er to ulike løsninger på å være en primitiv dyr med enkle instrumenter. Korallene bygger ikoniske riff som støtter helt økosystemer. Manetene danser rundt som uhåndgripeleg spøkelser. Begge fascinerer oss — korallene fordi de er vakre og sammensatte, manetene fordi de er fremmede og ukontrollerte. I havet rundt oss foregår en stille kamp mellom disse to motpolene av evolusjon.