Marihøner: små insekter som gjør hagen din friskere

Hagens små røde helter

Marihøner er ikke bare hendig og koselig – de er en av gartneres beste venner. En eneste marihøne kan spise 50-60 bladlus på en dag, noe som gjør dem til en effektiv og helt naturlig pestmiddel uten kjemikalier.

Hvis du har en hage og vil unngå å sprøyte kjemiske midler, er det å tiltrekke marihøner en av de smarteste taktikkene du kan bruke. De arbeider gratis, 24 timer i døgnet så lenge det er varmt og lys.

En livshistorie som handler om appetitt

En marihøneegg klekkes til en liten larve som ser helt ulik den voksne marihønen (den så ikke rød og rund, men mer som en liten krokodille). Denne larven er faktisk enda mer sulten enn den voksne marihønen – en larve kan spise 400-600 bladlus i løpet av sine tre uker som larve.

Etter tre uker blir larven til en puppe, og etter noen dager klekkes den voksne marihønen ut. Den har nå rundt to til tre år igjen å leve, og den vil fortsette å spise bladlus og andre små insekter resten av livet. I løpet av hennes levetid kan en marihøne spise omkring 5000 bladlus.

Marihøner kan også spise annen skadedyr som spinnmilter, småkryp-eggs, og småfluer. De er altså ikke bare kjempfokusert på bladlus – de er alleative små insekt-spise.

Flere arter, flere farger

De fleste mennesker tenker på den klassiske røde marihønen med svarte prikker når de hører 'marihøne'. Men det finnes faktisk omkring 5000 marihøne-arter i verden, og omkring 50 arter i Norge alene. Mange av disse er ikke røde – noen er gule, noen er sorte, noen har røde og sorte mønstre.

En av de mest vanlige i Norge er den syv-prikket marihønen, som du nettopp husker fra barndommens blomsterkanter. Men det finnes også to-prikket marihønen, som er mindre, og många-prikket marihøner som er vanskelig å telle på grunn av alle prikkene.

Alle marihøne-artene er nyttige for hagen, men noen er mer aggressive jegere av spesifikke insekter enn andre. Den asiatiske marihønen, som kom til Europa og Nord-Amerika relativt nylig, er særlig aggressiv og kan spise mange ganger mer enn den europeiske marihønen.

Tall og trender

Hvordan du lokker marihøner til hagen

Det første du kan gjøre er å unngå å sprøyte kjemikalier. Hvis du brenner alt på hageplantene dine med giftige midler, vil marihønene ikke ha noen grunn til å bli der. Men hvis du lager et miljø der marihønene kan finne både mat (bladlus og annen små insekter) og ly, vil de komme.

Marihøner elsker blomster – spesielt små blomster med mye pollen, som blomsterløk, oksbær, og dill. Hvis du planter disse omkring hagen, og lar noen av dem gå til frø slik at du får blomster hele sommeren, vil marihønene komme.

Du kan også bygge små 'marihøne-hoteller' – små hjemmelaget strukturer med hull og spalter der marihønene kan søke ly på vinteren. Noen mennesker bruker bambusstenger eller fintreet stuet inn i små terrakotta-potter som er hengt opp på et tørt sted. Marihønene liker å overvintre i disse små, trange rom.

En partnerskap for sunnere hager

Prof. Inge Aarvig fra Norges Bioforsk er en tilhenger av å bruke naturlige skadedyr-kontroll i stedet for kjemikalier. Han sier: 'Marihøner er bare en del av en større økosystem. Når du fokuserer på å bygge et sunt miljø for marihøner, bygger du også et sundt miljø for andre insekter, fugler og organismer. Over tid blir hagen din mere motstandsdyktig mot sykdommer og plager.'

Å bruke marihøner for plantevern er også billigere enn å kjøpe kjemikalier år etter år. Og det er tryggere for barn, kjæledyr og dine egne hender. Noen mennesker kjøper faktisk marihøner fra insekt-leverandører og setter dem direkte i hagen, spesielt hvis de har alvorlige bladlus-problemer.

Det viktigste er å huske at når du inviterer marihønene inn, inviterer du hele en verden av små dyrs-liv inn i hagen din. Og den verden kommer til å være med på å gjøre hagen din sunne, vakker og blomstrende.