Slik blir matsvinnet borte i 2027

Matsvinnet må gå

Hver uke kaster norske familier mat som kunne vært spist. På samme tid jobber landmenn og matprodusenter på å gjøre opp for tiden. Noe som var uimaginabelt for få år siden — at vi skulle få orden på matsvinnet — er nå i ferd med å bli virkelighet takket være teknologi, kreativitet og omtanke.

Fra fabrikk til kjøkken, nye løsninger gjør det mulig å bruke hver eneste bit av en tomat eller en fisk. Og når maten allikevel blir ubrukelig, finner den nye liv som gjødsel, dyrfôr eller energi. Det er ikke bare bra for miljøet — det er bra for lommeboken også.

Vi har sett på hvordan Norge allerede endrer seg, og hva du som privatperson kan gjøre for å være del av løsningen.

En gigantisk ressurssløsing

Hver eneste dag blir det kastet mat som skulle vært spist i Norge. Vi snakker om 1,3 millioner tonn årlig — noe som tilsvarer at hver person kaster rundt 50 kilo mat per år. Når du tenker på alt arbeidet som går inn i å dyrke, levere og pakke maten, er det både et økonomisk og miljømessig katastrofe.

Husholdninger er ansvarlige for rundt 45 prosent av matsvinnet. Det betyr at det er i våre kjøkkener, kjøleskap og søppelkasser at mye av problemet oppstår. Vi kjøper for mye, glemmer hva vi har, eller kaster mat som er perfekt spis bare fordi utløpsdatoen er passert.

I samme takt jobber næringslivet for å løse problemet. Matvarebedrifter samarbeider nå med gjenbruksselskaper, og de som produserer utnytter avfallet bedre. Og resultatet blir synlig allerede nå.

Tall og trender

Matsvinn koster Norge anslått 50 milliarder kroner årlig. Hvis vi klarte å halvere matsvinnet, kunne vi ha spart halvparten av det. Bedriftene er først ute med endringene: mange har allerede redusert matsvinnet med opptil 30 prosent ved å bruke mer intelligent planlegging og nye teknologier.

Fremtidens matløsninger

En av de spennende løsningene som er på vei er mat-API-teknologi. Matdetaljer som før ble kastet blir nå sendt til dyrepark og frivilligorganisasjoner. Digitale plattformer kobler overflødige matvarer fra restauranter, butikker og produsenter direkte til dem som trenger det.

Et annet område som blomstrer er «nose-to-tail»-filosofien – bruk av hele dyret eller hele planten. I stedet for å bruke bare filet fra fisken, brukes skinn, bein og innvoller til proteinpulver, omega-3-tilskudd og dyrefôr. Frukt- og grøntavfall blir til sukkersaft, fiberrekke eller biogass.

Sirkulær økonomi betyr at en bedrift sitt avfall blir råmateriale for en annen. En bakeri bruker melk som skulle vært kastet til å lage proteindrikk. En fiskefabrikk sender grener til gjødselprodusentene. Systemet henger sammen.

Hva kan du gjøre hjemme?

Planlegging er nøkkelen. Lag en matplan for uken, sjekk hva du allerede har i kjøleskapet, og handle deretter. Det enkle arbeidet av å planlegge kan kutte matsvinnet ditt med helt opptil 30 prosent.

Lær hva som virkelig er dårlig. Utløpsdato og best-før-dato er ikke synonymt. Mat som er forbi best-før-datoen er ofte helt fin å spise. Både lukt, utseende og smak er bedre indikatorer enn datoen på pakken.

Oppbevaring betyr alt. Lær hvilken frukt og grønt som skal ligge hvor i kjøleskapet. Bananer holder seg lenger hvis de er atskilt fra andre frukt. Tomat trives best på kjøkkenet, ikke kjøleskapet. Disse små tingene kan doble holdbarheten.

En mattryggere framtid

I 2027 vil matsvinn være mindre akseptert både i bedrifter og hjem. Norge er allerede på vei, og du er en del av løsningen. Ved å planlegge bedre, forstå mat bedre, og støtte bedrifter som tar ansvar, blir du en del av en revolusjon som sparer både miljø og lommeboken.

"Matsvinnet er et tapt potensial. Vi har teknologien og visjonen — nå handler det om vilje. I 2027 vil mange av disse løsningene være standard, ikke unntak."