Matsvinn i Norge: hvor forsvinner maten?
En tredjedel av maten som produseres, kastes. Slik fungerer sirkulær økonomi.

Matsvinn skjer på alle nivåer: fra produksjon til kjøkkenet ditt hjemme.
En tredjedel av maten vi produserer, kastes. Hvordan oppstår matsvinnet, og hvordan kan sirkulær økonomi løse problemet? Her er svarene på viktige spørsmål om matsvinn i Norge.
Hva er matsvinn egentlig?
Matsvinn er mat som produseres men ikke spises. En tredjedel av all mat som produseres globalt kastes, og Norge ligger ikke bedre an enn verdensgjennomsnittet. Matsvinnet oppstår på alle nivåer av verdikjeden: på gården når avlingen ikke oppfyller kosmetiske standarder, i transport når mat blir ødelagt, i butikkene når konsumenter ikke kjøper før beste-før datoen, og hjemme hvor mat blir glemt. Konsekvensene er enorme: matsvinnet koster 30 milliarder kroner årlig, og det utgjør 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalent. Her er hva du må vite.
Hvor oppstår matsvinnet?
Matsvinnet oppstår ikke bare hjemme hos oss. Faktisk kommer store deler fra landbruk og detaljhandel. I jordbruket kastes opptil 20 prosent av avlingen fordi poteter eller epler ikke er «varepresentable». I butikkene kastes mat fordi prisene falls eller datoen er passert. En gjennomsnitts supermarked kastes mellom 5-10 prosent daglig. I restauranter og storkjøkkener er matsvinnet også betydelig. Hjemme hos oss kastes gjerne 5-8 prosent av maten vi kjøper — ofte fordi vi glemmer hva som ligger i kjøleskapet, eller fordi vi laget for mye.
Sirkulær økonomi som løsning
Sirkulær økonomi betyr å holde ressurser i bruk så lenge som mulig. For mat betyr det å finne nye måter å bruke matsvinnet på. Brenneri bruker overskuddsmat til å lage dyrefôr. Restauranter donerer usolgt mat til organisasjoner som deler det gratis. Dyreavfall blir til gjødsle, og komposten til ny jord. App-baserte tjenester som Too Good To Go lar restauranter og butikker selge overskuddsmat billig. Norske gårdbrukere eksperimenterer med å selge «ugly produce» til rabattert pris. Det handler om å se matsvinnet ikke som avfall, men som en ressurs.
Tall og trender
Matsvinns omfang og potensial for reduksjon.
Ekspert om matsvinns løsninger
Vi snakket med en bærekraftsforsker.
"Matsvinnet er både et miljøproblem og et økonomisk problem. Men det er løsbart. Vi vet hvordan man reduserer matsvinn — det handler om å endre systemer, ikke bare individers atferd."
Fra problem til ressurs
Matsvinn er et alvorlig problem som påvirker økonomi og miljø. Men det er ikke uunngåelig. Gjennom bedre planlegging av kjøp, bruk av sirkulære ordninger som brenneri og donasjon, og app-basert omfordeling, kan Norge redusere matsvinnet betydelig. Det krever endring på både system- og individnivå. Men mulighetene er enorme.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Matsvinn i Norge: hvor forsvinner maten?» om?
En tredjedel av maten vi produserer, kastes. Hvordan oppstår matsvinnet, og hvordan kan sirkulær økonomi løse problemet? Her er svarene på viktige spørsmål om matsvinn i Norge.
Hva er matsvinn egentlig?
Matsvinn er mat som produseres men ikke spises. En tredjedel av all mat som produseres globalt kastes, og Norge ligger ikke bedre an enn verdensgjennomsnittet. Matsvinnet oppstår på alle nivåer av verdikjeden: på gården når avlingen ikke oppfyller kosmetiske standarder, i transport når mat blir ødelagt, i butikkene når konsumenter ikke kjøper før beste-før datoen, og hjemme hvor mat blir glemt. Konsekvensene er enorme: matsvinnet koster 30 milliarder kroner årlig, og det utgjør 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalent. Her er hva du må vite.
Hvor oppstår matsvinnet?
Matsvinnet oppstår ikke bare hjemme hos oss. Faktisk kommer store deler fra landbruk og detaljhandel. I jordbruket kastes opptil 20 prosent av avlingen fordi poteter eller epler ikke er «varepresentable». I butikkene kastes mat fordi prisene falls eller datoen er passert. En gjennomsnitts supermarked kastes mellom 5-10 prosent daglig. I restauranter og storkjøkkener er matsvinnet også betydelig. Hjemme hos oss kastes gjerne 5-8 prosent av maten vi kjøper — ofte fordi vi glemmer hva som ligger i kjøleskapet, eller fordi vi laget for mye.
Hva bør du vite om sirkulær økonomi som løsning?
Sirkulær økonomi betyr å holde ressurser i bruk så lenge som mulig. For mat betyr det å finne nye måter å bruke matsvinnet på. Brenneri bruker overskuddsmat til å lage dyrefôr. Restauranter donerer usolgt mat til organisasjoner som deler det gratis. Dyreavfall blir til gjødsle, og komposten til ny jord. App-baserte tjenester som Too Good To Go lar restauranter og butikker selge overskuddsmat billig. Norske gårdbrukere eksperimenterer med å selge «ugly produce» til rabattert pris. Det handler om å se matsvinnet ikke som avfall, men som en ressurs.
Hva bør du vite om tall og trender?
Matsvinns omfang og potensial for reduksjon.
Hva bør du vite om ekspert om matsvinns løsninger?
Vi snakket med en bærekraftsforsker.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





