Landbruk & matPublisert: 15. mars 20256 min lesing

Matsvinn starter i kjøkkenet — slik stopper du det

Praktisk guide til mindre svinn

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Planlegging og riktig oppbevaring er nøkkelen til mindre matsvinn

Planlegging og riktig oppbevaring er nøkkelen til mindre matsvinn

Matsvinn er et stort problem både for økonomien din og miljøet. Her lærer du konkrete grep for å redusere svinn hjemme og bli del av sirkulærøkonomien.

Annonse

Matsvinn koster deg penger

Matsvinn er et av de største problemene vi står overfor både økonomisk og miljømessig. Gjennomsnittlig norsk husholdning kaster bort mellom 55 og 75 kilo mat per år — mat som kunne ha blitt spist og som krever ressurser å produsere.

Dette påvirker både din lommebok og planeten vår. Hvis du vil være del av sirkulærøkonomien og redusere miljøavtrykket ditt, starter det i kjøkkenet ditt. Med noen enkle grep kan du kutte matsvinn betydelig.

Planlegg før du handler

Planlegging er nøkkelen til mindre matsvinn. Lag en handleliste og sjekk hva du allerede har hjemme før du handler. På denne måten unngår du å kjøpe duplikater og mat du ikke rekker å bruke.

Ta også tid til å planlegge ukens middag før du handler, slik at du vet nøyaktig hva du trenger. Hvis du handler uten plan, ender du lett opp med mer mat enn du kan spise. En liten investering i planlegging sparer både penger og mat over tid.

Riktig oppbevaring fordobler holdbarheten

Riktig oppbevaring kan fordoble holdbarheten på maten din. Lagre grønnsaker som tomater, bananer og avokado på romtemperatur, ikke i kjøleskapet. Brød oppbevares best i fryseren hvis du ikke skal spise det raskt.

Kjøpt kjøtt og fisk bør uansett fryses ned umiddelbart hvis du ikke bruker det samme dag. En smart oppbevaring handler også om å rotere — først inn, først ut — slik at du bruker den eldste maten først.

Annonse

Tall og trender

Tallene viser at norske husstander kaster bort enorme mengder mat hvert år. Med små endringer i kjøkkenet kan hver familie potensielt spare flere tusen kroner årlig, samtidig som miljøet blir skånet.

Årlig matsvinn per person7-10 kg
Andel av handlekurven som kastes8-12 %
CO2-ekvivalenter fra matsvinn150 kg/år per husholdning

Matrester blir nye retter

Matrester trenger ikke være kjedelig — de kan bli lekre nye retter. Gammelt brød blir perfekt til bruschetta og krutonger. Grønnsaksrester kan samles til en deilig suppe eller stekt wok-rett.

"Å lage mat av rester er både økonomisk smart og kreativt. Nesten all mat kan finne ny glans som retter dagen etterpå."

— Karina Lie, kokk og bærekraftskribent

Et første steg inn i sirkulærøkonomien

Å redusere matsvinn er en enkel og effektiv vei inn i sirkulærøkonomien. Hver kilo mat du sparer, er en liten seier for miljøet og din egen økonomi.

Beginn med en liten endring — kanskje planlegging eller bedre oppbevaring — og bygges derfra. Små valg akkumuleres til store resultat over tid.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Matsvinn starter i kjøkkenet — slik stopper du det» om?

Matsvinn er et stort problem både for økonomien din og miljøet. Her lærer du konkrete grep for å redusere svinn hjemme og bli del av sirkulærøkonomien.

Hva bør du vite om matsvinn koster deg penger?

Matsvinn er et av de største problemene vi står overfor både økonomisk og miljømessig. Gjennomsnittlig norsk husholdning kaster bort mellom 55 og 75 kilo mat per år — mat som kunne ha blitt spist og som krever ressurser å produsere.

Hva bør du vite om planlegg før du handler?

Planlegging er nøkkelen til mindre matsvinn. Lag en handleliste og sjekk hva du allerede har hjemme før du handler. På denne måten unngår du å kjøpe duplikater og mat du ikke rekker å bruke.

Hva bør du vite om riktig oppbevaring fordobler holdbarheten?

Riktig oppbevaring kan fordoble holdbarheten på maten din. Lagre grønnsaker som tomater, bananer og avokado på romtemperatur, ikke i kjøleskapet. Brød oppbevares best i fryseren hvis du ikke skal spise det raskt.

Hva bør du vite om tall og trender?

Tallene viser at norske husstander kaster bort enorme mengder mat hvert år. Med små endringer i kjøkkenet kan hver familie potensielt spare flere tusen kroner årlig, samtidig som miljøet blir skånet.

Hva bør du vite om matrester blir nye retter?

Matrester trenger ikke være kjedelig — de kan bli lekre nye retter. Gammelt brød blir perfekt til bruschetta og krutonger. Grønnsaksrester kan samles til en deilig suppe eller stekt wok-rett.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker landbruk & mat. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.