Matsvinn hjemme — Slik reduserer du kastet mat

Hvor mye mat kaster du egentlig?

Gjennomsnittlig norsk hushold kaster omkring 70–100 kg mat hver år — alt fra grønnsaker som falt ut av oppmerksomhet, til holdbare varer som gikk over datoen. Det virker kanskje ikke mye, men multiplisert med alle norske husstander utgjør det over 500 000 tonn mat i året som bare kastes. Det er både en økonomisk og miljømessig katastrofe.

Matsvinn forekommer overalt i verdikjeden — i butikker, restauranter og hos produsenter — men omkring halvparten av svinnet skjer hjemme hos forbrukere. Det betyr at du som forbruker har stor påvirkning til å redusere dette problemet. Ikke bare sparer du penger, men du reduserer også klimautslipp, siden produksjonen av mat som kastes ikke blir mer bærekraftig selv om du ikke spiser den.

Hvorfor sløser vi med mat?

Mennesker er ikke særlig gode til å vurdere holdbarhet, behovs og lagerhusstørrelse. Vi kjøper mat impulsmessig, og glemmer hva vi allerede har i kjøleskapet. Vi kjøper større pakker fordi de er billige per kilo, selv om vi ikke klarer å spise alt før det blir dårlig. Og vi har kulturelle normer som gjør at vi ikke spiser mat som har få «skjønnhetsfeil» som brune epleskall eller grodd poteter.

I rike vestlige land er det også lett å ta mat for gitt. Hvis du vet at mat kommer tilbake hver uke når du handler, trenger du ikke å være like nøye med å bruke opp det du har. I fattigere deler av verden blir praktisk talt ingen mat kastet, fordi det er dyrebart. Norges relative velstand gjør at vi har lyst på variasjoner i maten, noe som gjør at krydderet eller ingrediensene vi kjøpte for en rett som vi ikke ender opp med å lage, bare blir liggende og bli dårlig.

Planering er første steg

Det beste verktøyet for å redusere matsvinn er planering. Før du går på handletur, bør du se hva du allerede har hjemme. Lag en handleliste basert på retter du planlegger å lage denne uka, og sjekk hva som allerede finnes i kjøleskapet og på kjøkkenhyllen. Mange mennesker som gjør dette enkle grepet, reduserer matsvinn med 30–40 prosent.

En annen strategi er å basere målene dine på ingredienser du allerede har, i stedet for å planlegge målene først og deretter kjøpe nye ingredienser. For eksempel: hvis du har litt kjøtt og løk og tomat i kjøleskapet, gjør en kjøttdeig eller stuvning i stedet for å planlegge å lage en fish-and-chips som krever helt nye ingredienser. Dette krever litt kreativitet, men det sparer både penger og miljø.

Tall og trender

I verden kastes omkring 931 millioner tonn mat årlig. En tredel av all mat som produseres — omkring 1,3 milliarder tonn — er aldri engang på en tallerken. I Norge alene utgjør matsvinn omkring 18 prosent av all mat som kjøpes. Hvis norske hushold kunne redusert svinnet med halvparten, ville det være som å ha omkring 5 prosent gratis mat.

Praktiske tips for hver dag

1. Oppbevar mat riktig: grønnsaker i kjøleskapet trenger ikke å være pakket inn — et par rot i hydrogenperoksyd absorberer fuktighet som gjør grønnsakene råtner raskere. Brød holder lengre hvis det er i fryseren. 2. Kjenn dine «best-by» datoer: «best før» betyr ikke at maten er dårlig — det er bare produsentens estimat. Mat kan ofte spises flere dager eller uker etterpå. 3. Lag grøtegryter av det som blir til overs: hvis du har gjengstander av grønnsaker, kjøtt eller yoghurt, kan det ofte komme inn i en gryte som blir til en deilig middag.

4. Frys eller sylter overskuddmat: hvis du har laget for mye, frys resten. Hvis du har for mye av samme grønnsak, kan du lag en saus eller dressing som du både kan fryse eller ta ut ved behov. 5. Spis skallet og rotene: apple-skallene er fulle av fiber, løk-rotene og karrotstuppene kan kokes inn i buljong. Brødskorper kan bli pølsemiddag eller croutoner. 6. Del mat med venner og familie: hvis du vet du ikke klarer å spise all kjøtt eller grønnsaker før de blir dårlig, spør om noen i nærheten vil ha det.

"Dersom hver hushold reduserte matsvinnet sitt med bare 20 prosent, ville det være som å drive en helt gratis butikk."

Matsvinn og samfunnet

Matsvinn er et samfunnsproblem som opptar mange mennesker. Flere organisasjoner jobber for å redusere svinnet gjennom å dele mat som ellers skulle kastes, som «Matsentraler» som mottar mat fra butikker som ellers ville kastet det. Noen restauranter og bakerer deltar også i ordninger der de gir bort eller selger mat til redusert pris før den blir altfor gammel.

Norske myndigheter har satt mål om å halvere matsvinnet innen 2030. For å oppnå det kreves innsats fra både industri, handelskjeder og forbrukere. Du som individ kan ikke løse problemet alene, men du kan være en del av løsningen ved å være medveten og minne andre om viktigheten av å redusere sløsing. Barn som lærer å respektere mat og ikke sløse, har lavere sannsynlighet for å sløse som voksne.