Matsvinn og sirkulærøkonomi frem til 2027

Matsvinn – en stor utfordring

Norges matsvinn er et både økonomisk og miljøproblem som får økende oppmerksomhet. Omkring 1,3 millioner tonn mat kastes årlig i Norge – en tredjedel av all mat som produseres. Dette forverrer klimaproblemer og betyr bortkastet ressurser.

Matsvinn finner sted gjennom hele verdikjeden: fra produksjon gjennom lagring og transport, til detaljhandel og husholdninger. Den største delen kommer fra detaljhandel og restauranter som kaster mat som ikke selges eller blir brukt.

Sirkulærøkonomi er en tilnærming som kan radikalt redusere matsvinn ved å redesigne systemer slik at mat kan gjenbrukes eller komposteres istedenfor å kastes.

Hvor oppstår matsvinn?

I landbruket og fiskeriet kastes betydelige mengder på grunn av estetiske standarder, markedssituasjoner eller praktiske årsaker. En potet som er for stor eller liten møter ikke markedets krav og kastes.

Industrien mister mat gjennom produksjonsfeil og prosessavfall. Mange matvarefabrikker har optimalisert for måleeffektivitet på bekostning av ressursutnyttelse.

Detaljhandelen kaster mat fordi den ikke selges innen forbruksdato. Mange forbrukere velger heller ikke mat som nærmer seg utløpsdatoen.

Tall og trender

Matsvinn har betydelig økonomisk og miljøpåvirkning.

Sirkulær løsninger for matsvinn

En tilnærming er å redesigne forsyningskjeder for å minimere svinn. Dette kan inkludere fleksiblere markedsstandarder for produktutseende, bedre lagring og distribusjonssystemer, og teknologi som predikerer etterspørsel.

Gjenbruk av matavfall som animalsk fôr eller gjødsel reduserer mengden som kastes. Mange norske gårder eksperimenter allerede med slik gjenbruk.

Ny teknologi som matlagring, fermentasjon og bearbeiding av avfall til nye produkter åpner muligheter. Noen bedrifter lager nå produkter av det som før ble kastet.

Fra bærekraft-ekspert

"Sirkulær økonomi handler ikke bare om å redusere svinn. Det handler om å redesigne hele systemet slik at ingenting blir kastet. Vi må tenke annerledes om mat og verdien av den."

Veg mot 2027

Regjeringen har satt mål om å halvere matsvinn innen 2030. Dette krever koordinert innsats fra produsenter, detaljhandel og forbrukere.

Flere bedrifter og kommuner piloterer sirkulære løsninger. Stavanger kommune har for eksempel etablert matgjenvinning fra restauranter som fôr til lokale gårder.

Forbrukertiltak som bedre emballering, påførte merking og kampanjer for å redusere husspill er viktige. Når forbrukere forstår verdien av mat og konsekvensen av svinn, gjør de bedre valg.