Matsvinn og sirkulærøkonomi: Sånn funker det
En tredjedel av maten vi produserer blir bortkastet – men det finnes løsninger
Matsvinn er både et miljø- og ressursproblem som påvirker både jordbruk og forbrukere.
Hva er matsvinn egentlig, og hvordan kan sirkulærøkonomi løse problemet? Vi forklarer hvordan avfallsmatten kan bli en ressurs isteden.
1,7 millioner tonn – og det blir ikke spist
En tredjedel av all maten som produseres globalt blir aldri spist. I Norge alene kaster vi rundt 1,7 millioner tonn mat i året – det betyr at hver gang du handler mat for 300 kroner, blir omtrent 100 kroner kastet bort før noen får den i munnen.
Men matsvinn handler ikke bare om å være sløsing eller respektløs overfor mat. Det handler om ressurser: vann som brukes til å dyrke grønnsakene, diesel som brukes til traktor, kunstgjødsel som er produsert fra olje. Alt som går til spille når maten kastes.
Hva er matsvinn, og hvor oppstår det?
Matsvinn oppstår hele veien fra jord til bord. På gården kan det oppstå fordi væren blir dårlig eller fordi prisen på poteten faller så lavt at det ikke lønner seg å høste. I lagring kan mat bli dårlig av fuktighet eller temperatursvingninger. I butikken kan bananen med en liten mørkere flekk ikke selges fordi kundene vil ha en fin banan.
Når maten kommer til kjøkkenet ditt, oppstår også matsvinn – kanskje fordi du handler for mye og glemmer det i kjøleskapet, eller fordi det er vanskelig å vite når yoghurten egentlig blir dårlig.
Tall og trender
Matsvinn er en global krise som påvirker miljø, ressurser og økonomi. Her er noen nøkkeltall som viser alvorligheten.
Andel av maten som kastes i Norge33%
Vannforbruk for bortkastet mat25% av jordbrukets vann
Økonomisk tap per norsk husstandCa. 5000 kr per år
Sirkulærøkonomi: Når avfall blir ressurs
Sirkulærøkonomi betyr at vi ikke tenker på produkter som engangsartikler som skal kastes. I stedet tenker vi på hvordan alt skal kunne gjenbrukes, og hvordan avfallet fra ett sted kan bli råstoff for noe annet. Med mat betyr det: hvordan kan vi få bruk av det som før ville blitt kastet?
Noen bedrifter gjør allerede dette. De samler matrester fra butikker og restaurant, og gjør dem om til dyrefôr eller gjødsel. Noe blir gjort om til biogass som kan drive biler. Buskene fra grønnsaker blir levert til landmenn som dyrefôr. Sånn fungerer sirkulærekonomien – ingenting er egentlig avfall, bare ressurser som skal brukes på andre måter.
Slik jobber de med det i praksis
I Bergen har Erik Sørensen startet et matsvinnprosjekt der butikker leverer matrester som blir gjort om til dyrefôr og plantegødsel. "Vi hentet 200 tonn mat fra butikker og restaurant i fjor," forteller han. "Alt av det ville ha gått til forbrenning eller deponering. Nå blir det brukt til å fôre dyr og å gjøde markene."
Prosjektet er små, men det viser at det er mulig. Og når slike små initiativ blir større, kan de få reell betydning. Erik drømmer om at hver kommune i Norge skal ha sitt matsvinnprosjekt.
Hva kan du gjøre som forbruker?
Du kan ikke løse matsvinnproblemet alene, men du kan gjøre en forskjell. Kjøp litt mindre enn du tror du trenger, lag dine rester om til nye retter, og kompostér det som ikke kan spises. Støtt butikker og restaurant som jobber med matsvinn, og snakk om det – fordi bevisstheten er det første steget mot endring.
Matsvinn er ikke en naturlov – det er noe vi mennesker kan endre hvis vi vil.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Matsvinn og sirkulærøkonomi: Sånn funker det» om?
Hva er matsvinn egentlig, og hvordan kan sirkulærøkonomi løse problemet? Vi forklarer hvordan avfallsmatten kan bli en ressurs isteden.
Hva bør du vite om 1,7 millioner tonn – og det blir ikke spist?
En tredjedel av all maten som produseres globalt blir aldri spist. I Norge alene kaster vi rundt 1,7 millioner tonn mat i året – det betyr at hver gang du handler mat for 300 kroner, blir omtrent 100 kroner kastet bort før noen får den i munnen.
Hva er matsvinn, og hvor oppstår det?
Matsvinn oppstår hele veien fra jord til bord. På gården kan det oppstå fordi væren blir dårlig eller fordi prisen på poteten faller så lavt at det ikke lønner seg å høste. I lagring kan mat bli dårlig av fuktighet eller temperatursvingninger. I butikken kan bananen med en liten mørkere flekk ikke selges fordi kundene vil ha en fin banan.
Hva bør du vite om tall og trender?
Matsvinn er en global krise som påvirker miljø, ressurser og økonomi. Her er noen nøkkeltall som viser alvorligheten.
Hva bør du vite om sirkulærøkonomi: Når avfall blir ressurs?
Sirkulærøkonomi betyr at vi ikke tenker på produkter som engangsartikler som skal kastes. I stedet tenker vi på hvordan alt skal kunne gjenbrukes, og hvordan avfallet fra ett sted kan bli råstoff for noe annet. Med mat betyr det: hvordan kan vi få bruk av det som før ville blitt kastet?
Hva bør du vite om slik jobber de med det i praksis?
I Bergen har Erik Sørensen startet et matsvinnprosjekt der butikker leverer matrester som blir gjort om til dyrefôr og plantegødsel. "Vi hentet 200 tonn mat fra butikker og restaurant i fjor," forteller han. "Alt av det ville ha gått til forbrenning eller deponering. Nå blir det brukt til å fôre dyr og å gjøde markene."
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
