Matsvinn eller matsirkel: Hva er best?

Problemet som ingen vil se

Hver dag kastes millioner av tonn mat som ville kunne fôret mennesker rundt om i verden. I Norge alene blir 1,5 millioner tonn mat kastet årlig—ca. halvparten av det vi produserer. Det skjer hjemme hos oss, i butikker, på restauranter og i industrien. Når man tar i betraktning ressursene som brukes på å produsere denne maten—vann, dyrket mark, arbeidskraft, transport—blir bildet enda mer sjokkerende. Men hva kan vi faktisk gjøre om det? Finnes det løsninger som virker?

Tall og trender

Matsvinn er et globalt problem av sjokkerende omfang. I Norge kaster vi årlig 1,5 millioner tonn mat, noe som tilsvarer rundt 300 kg per person. En gjennomsnittlig norsk hushold kaster cirka 10 000 NOK verdt mat hvert år. Hvis vi regner miljøpåvirkning, representerer den kasserte maten over 1,5 tonn CO2-ekvivalenter per tonn mat—noe som betyr at matsvinnet vårt har et enormt klimafotavtrykk. Det er ikke bare et økonomisk problem, det er et miljø- og sosialspørsmål av de største.

Tradisjonell matsvinn-håndtering

Historisk sett har matsvinn blitt håndtert gjennom deponi og forbrenning—vi kastet det og håpet problemet forsvant. Denne tilnærmingen er billig på kort sikt, men kostsam på lang sikt fordi den ikke løser underliggende problem. Noen steder komposteres mattavler, som er bedre, men den behandler symptomet, ikke rotårsaken. Det finnes også dyrefôrprogrammer hvor avfall blir fôr, noe som er bra, men fortsatt er det en form for «trekk fra noen, gi til andre»-mentalitet.

"Tradisjonell matsvinn-håndtering er som å skjule støvet under teppet. Vi trenger å slutte å produsere så mye usoldbar mat fra første dag."

Sirkulær økonomi-tilnærmingen

Sirkulær økonomi handler om å designe ut matsvinn fra system før det oppstår. Det betyr bedre planlegging hos produsenter, «ugly produce»-kampanjer for frukt og grønt som ikke ser perfekt ut, og etablering av lokale matsirkler hvor overskuddsmat fra en plass blir ressurs på en annen. Kompostgjenbruk, biogassfremstilling, og donering til matsentraler er deler av økosystemet. Teknologi spiller også rolle—smart lagring, bestillingsalgoritmer, og app-baserte platformer som kobler overskuddsmat med mennesker som trenger det.

I praksis: Hva fungerer best?

Undersøkelser viser at kombinasjoner av tiltak fungerer best. I Danmark, som har redusert matsvinnet sitt med 25% på et tiår, kombineres streng regulering av dagligvarehandelen, støtte til matsentraler, og opplysningskampanjer til forbrukere. København har sin egen «WeFood»-restaurant som serverer meny basert på reddet mat. Norge er i gang med lignende initiativ—«Matsentraler» spriker over landet og gjør fantastisk arbeid med å samle og dele overskuddsmat.

Det starter i hjemmet ditt

Det viktigste stedet å gjøre endring er hjemme. Planlegg måltidene dine før du handler, lag komplett handle liste, og unngå impulskjøp. Lær å lagre mat riktig, kjenn reglene om beste-før og oppbrukt-dato, og bruk rester kreativt. Når du mister en tomat eller litt appelsin, kom ikke i skade for å bruke det eller kompostere det hjemme. Hvis hele befolkningen kuttet matsvinnet sitt med 20%, ville det løst en stor del av problemet. Det handler ikke bare om å være bærekraftig—det handler også om å spare penger.