Mellomverdener og helgener: Hvordan kulturer ser på det usikre

Det er nesten universelt: tro på noe utover det vi ser

Om du reiser rundt i verden, merker du at praktisk talt alle kulturer tror på noe utover det fysiske. Det kan være helgener, ånder, djinner, guder eller forbundne sjeler. Detaljene varierer vildt, men fundamentet er likt.

I kristendommen er helgener mennesker som har levd hellig liv og nå kan intercedere (snakke til Gud på deres vegne). I islam finnes djinner – væsener som lever i en parallell virkelighet og kan både hjelpe og skade mennesker.

I øst-asiatiske kulturer finnes åndene av forfedre og naturkrefter. I urfolk-kulturer av mange afrikanere og amerikanske folk finnes sjeler knyttet til natur, forfedre og land. Vi sammenligner disse forestillingene.

Kristne helgener: Mennesker som ble guddommelige

I katolisismen og ortodoksien er helgener mennesker som levde eksemplariske liv – helter av tro som står som forbilleder og intercessors. En helgen er ikke guddommelig, men det forventes at de kan be til Gud for oss.

Prosessen med å bli helgen kalles 'kanonisering' og tar årtier. Paven må verifisere mirakler og dydene. En av de mest kjente helgener er Sankta Teresa av Calcutta, som ble kanonisert i 2016.

Helgener hyres under navn, dager og lokalt. I Norge har vi sankta Olav (Ola Helgesens) kirker rundt omkring. Mange mennesker ber til helgener for spesifikk hjelp – hvordan sitt håndverk eller beskyttelse.

Islam og djinner: Parallelle verdener

I islam fins djinner nevnt flere ganger i Koranen. De er væsener skapt av ild, har fri vilje som mennesker, og kan være både fromme og onde. De kan ta ulike former og påvirke mennesker.

Historier som 'Aladdins lampen' stammer fra arabiske sanger og inneholder djinner. Disse væsene er en integrert del av islamsk kosmologi – ikke noe folkeeventyr, men del av religiøs forståelse.

En gjennomsnittlig muslimsk person aksepterer at djinner eksisterer, selv om mange ikke tror på moderne spiritualistiske beviser. Det er mer: det er del av tro og religionens kosmologi.

Tall og trender

Om lag 85 % av verdens befolkning tilhører en religion eller har spirituelle overtro. Om lag 2 milliarder mennesker lever i kulturer hvor helgener eller ånd-veneration er normal praksis. Tro på mellomverdener eller spirituelle væsener øker, spesielt blant unge i vestlige land.

Øst-asiatens syn: Forfedre og naturkrefter

I Kina, Japan og Vietnam handler spiritualitet ofte om forfedre. Det forventes at mennesker ber til og hedrer sine døde forfedre. Dette er ikke mystikk – det er praktisk religionspraksis.

Shinto-religionen i Japan inneholder tusenvis av kami (ånder). Hver elv, fjell, tre og sted kan huse en kami. Mennesker tolker ulykker og flaks som tegn på kami som er irritert eller tilfreds.

Det finnes også mellomverdener i øst-asiatisk kosmologi – deler av virkeligheten der mennesker kan fare vilse eller møte åndene hvis de ikke er varsomme. Det er ikke så annerledes fra gamle europeiske sagn om folk som mister seg i tomt og møter feer.

Urfolkskulturer: Animisme og livets nett

Mange urfolks-kulturer, fra australske aboriginere til amazonas indianere, ser verden som animistisk – alt har en sjel eller ånd. Land, dyr, planter og mennesker er alle del av et stort net av relasjonell kraft. Det er ikke bare metafor – det er deres forståelse av virkeligheten.

"Alle kulturer som har overlevd tusenvis av år, har en form for spirituell forståelse av verden. Det er ikke primitive overtro – det er en kompleks kosmologi basert på tusen års observasjon."