Hodestyrke før hopet: Mental forberedelse til ekstremsport

Når kroppen sier ja, men hodet sier nei

Basejumperen Jeb Corliss har gjort hundrevis av hopp fra klipper og fly. Han har trent intensivt, han kjenner utstyret sitt, han vet at sjansen for ulykke er minimal (relativt sett). Men før hvert eneste hopp, må han møte det samme problemet: frykt. Eller mer presist: må han få hjernen sin til å godta det som menneskenaturlig sett er en dårlig ide — å kaste seg ut i luften.

Ekstremsport handler ikke bare om fysisk kapasitet. Det handler i stor grad om hvordan du håndterer tanken på at noe kan gå galt. Og hvordan du får kroppen din til å utføre en handling når alle instinktene dine skriker at du skal bli stille.

Så hva gjør de beste? Hvordan klarer de mentalt? La oss dykke ned i psykologien bak det å gjøre noe som sannsynligvis vil skremme deg hjemme eller på døden selv.

Frykten er ikke fienden

Her er et overraskende poeng fra sportpsykologer: frykten er ikke noe du skal bli kvitt. Frykten er en signalmekanisme. Den forteller deg at du gjør noe som krever oppmerksomhet. Ekstrematleter lærer seg ikke å bli fryktløse — de lærer seg å bruke frykten produktivt.

En av de første mentale teknikkene som ekstrematleter bruker, er det som heter akseptering. Du anerkjenner frykten: «Ja, jeg er redd. Ja, det er fare her.» Men du separerer frykten fra handlingen. Du tillater frykten å eksistere mens du utfører det du skal gjøre.

Et klassisk eksempel er fritt klatring (free soloing), der klatreren ikke bruker sikkerhet. Så fort du legger deg og starter på veien, hvis du er opptatt av å være redd, kommer du til å mislykkes. Mentalt må du flytte frykten til bakplassen og fokusere på det som er foran deg: håndfestet, fotfestet, neste trekk.

Visualisering: Kjør filmen først

Før nesten alle ekstreme aktiviteter, bruker atleter en teknikk som heter mentale visualisering. De lukker øynene og «kjører» gjennom hele aktiviteten i hodet sitt — fra start til slutt. Og det er ikke bare en sovn-med-øynene-lukket-affære. Det er detaljert, sensorisk, og inkluderer alt fra hva de skal føle på huden til hvilket lyd draken vil lage når den åpner.

Forsking viser at hjernen din aktiveres på nesten samme måte når du visualiserer noe intens som når du faktisk gjør det. Når en base jumper «kjører» hopet sitt før han faktisk gjør det, lærer nevronene hans sekvensen. Når han så faktisk hopper, handler kroppen hans på en måte som føles mer naturlig fordi den allerede har «gjort» det tusen ganger.

Noen atleter visualiserer perfekt utførelse. Andre visualiserer problemer — det som kan gå galt — og hvordan de skal håndtere det. Begge tilnærmingene fungerer. Poenget er at når du kommer til det virkelige øyeblikket, er det ikke første gangen hjernen må håndtere situasjonen mentalt.

Tall og trender

Mental forberedelse er nå en integrert del av toppidrett. Nesten 90% av elite-atleter bruker mentale teknikker som visualisering og åndedretsøvelser. Ekstremsportatleter rapporterer at 70-80% av deres prestasjon handler om mentalt forhold relativt til fysisk.

«Jeg går gjennom hopet hundre ganger før jeg gjør det»

Vi spurte Johanne Romstad, som er en av Norges beste base jumpere og cliff divers, om hvordan hun mentalt forbereder seg før store hopp.

"Jeg visualiserer ikke bare hopet — jeg visualiserer hvordan jeg skal føle meg. Jeg visualiserer nervene, jeg visualiserer hvordan jeg skal håndtere dem. Jeg øver åndedraksøvelser hver morgen, hver kveld. Når jeg så skal gjøre hopet, er det ikke første gangen hjernen min håndterer det."

Teknikker du kan bruke selv

Du trenger ikke å være base jumper for å få nytte av disse teknikkene. De samme metodene brukes av toppatleter innen alle idretter, og de er også relevante for ikke-ekstreme situasjoner — før en presentasjon, før en vanskelig samtale, før en eksamen.

Start med 4-7-8-pusting: pust inn gjennom nesen i fire teller, hold i syv teller, pust ut gjennom munnen i åtte teller. Dette bremser hjerterytmen og aktiverer parasympatisk nervesystem (din «hvile»-system). Gjør det 3-5 ganger når du er nervøs.

Deretter: Bruk visualisering. Ikke bare se for deg lykkes. Se for deg hele sekvensen — vanskelighetene som kan oppstå, og hvordan du skal håndtere dem. Jo mer detaljert, jo bedre. Og til slutt: gjentas. Mentale teknikker fungerer dårlig hvis du gjør dem én gang. De fungerer når de blir en vane.