Kunsten å være stille: Mime og det tause uttrykkets magi

Ord kan lure deg, kroppen kan ikke

Da Marcel Marceau stod stille på scenen i midten av forrige århundre, med bare et hvitt ansikt-makeup, fanget han millioner av hjerte. Han dro en usynlig tråd, slet for å komme ut av en usynlig boks, ble båret av vinden – alt uten en eneste lyd. Likevel så verden hele historier utfolde seg.

Mime er en kunstform basert på en radikal idé: at kroppen kan være eloquent når munnen er lukket.

Tall og trender

Mime-tradisjonens rekkevidde og relevans i dag er mindre kjent, men fortsatt vital.

Fra Rom til moderne scene

Mime kommer fra antikk Roma, der såkalte mimi-skuespillere oppførte pantomim-scener for folkemengder. De var villige til å bruke hele kroppen for å få folk til å lo, gråte eller tenke. Med tiden ble mime en mer raffinert kunstform, spesielt i Frankrike hvor den blomstret på 1800- og 1900-tallet.

Marcel Marceau, født 1923, tok mime til sitt høyeste kunstneriske nivå. Han skapte karakteren Bip, en evigsyng tramp som ved hjelp av kropp og ansikt fremstilte hele menneskelivet med komikk og melankolsk dyp.

Teknikken bak den lysende enkelheten

Mime er langt vanskeligere enn det ser ut. Kunstneren må perfeksjonere følgende: kontroll over hver muskel, koordinasjon mellom øyne og kropp, timing som er presist som en urmaker, og dypest sett – evnen til å forstå og formidle menneskelige følelser uten ord. En mime-student trener i år for å perfeksjonere hvordan man drar på tauet av en usynlig drakeslange, eller hvordan man reagerer når vinden endrer retning.

"Mime handler om å se verden gjennom øynene på enhver person som ser på deg. Hvis jeg ikke finner det universelle menneskelighet i bevegelsen, da gjør jeg det ikke."

En kunstform som fortsatt berører

Kanskje fordi vi lever i en tidsalder av overmangel på ord – tekstmeldinger, sosiale medier, podkaster – så er mime blitt mer relevant igjen. En mime-artist på gata stopper deg ikke med ord, men med bevegelse og øye-kontakt.

I dag finner du mime-artister overalt: fra gatekunst i storbyer til moderne teater-produksjoner som blander tradisjonell mime med samtidskunst.

Språket som alle forstår

Mime krysser alle grenser. En kinesisk mime-artist kan opptre for et norsk publikum, og alle ler og er berørt av samme scener. Det er fordi mime taler det språket som mennesker forstår instinktivt – kroppen, ansiktet, øynene. Det er kanskje derfor Marceau kalles «the greatest mime of all time» – han minte oss på at vi før ordet, før språket, kommuniserte gjennom denne elegante relasjonen mellom kropp og rom.