Mimens kunst: Det tause språket på scenen

Når ord bare kommer i veien

Mime er teaterkunsten hvor en artist forteller historier, vekker følelser, og engasjerer publikum – hele tiden uten å si ett ord. Kun kroppen, ansiktet, håndbevegelsen, og stillingen forteller. Det høres enkelt ut, men det er kanskje det vanskeligste av alle teaterformer. En god mime trenger ikke ord for å få deg til å le, gråte, eller være på kanten av stolen.

Fra antikke romere som opptrådte i amfiteatre, til moderne kunstnere som Jacques Tati og Marcel Marceau, har mime fascinert mennesker i tusenvis av år. Og i dag, når ord er overalt og verden er støyende, har mime en særlig kraft – den stiller oss til å se, å merke, å føle uten distraksjon.

Fra antikken til moderne scener

Mime oppstod som kunstform i det antikke Roma, hvor pantomime var et populært underholdningsformat i teater og amfiteatre. En skuespiller ville fremføre historier fra mytologi eller hverdagen, bevegelse for bevegelse, mens orkesteret spilte. Dette ble en stor del av romersk kultur, og mange av de beste pantomimene var kjendiser på deres tid.

Men mime som vi kjenner det i dag – som en raffinert kunstform – ble født på 1920-tallet i Frankrike gjennom Étienne Decroux. Han utviklet en systematisk treningsmetode og filosofi for mime, og gjorde det til noe som kunne læres og mestres. Hans elever, inkludert Marcel Marceau, tok denne kunsten videre til nye høyder. Marceau ble verdenskjent for sin karakteren «Bip» – en mime som gjorde det samme som en sirkusklovn, men med uendelig mer dybde.

Slik fungerer mimes teknikker

Mime baserer seg på et sett av grunnleggende teknikker som blir perfeksjonert gjennom hundrevis av timers øving. Ansiktsspillet er kritisk – øynene dine skal kunne uttrykke sorg, glede, forvirring, eller frykt, kanskje alt på fem sekunder. Håndbevegelsene må være presis og meningsfull. En lukket hånd som beveger seg fra innsiden av kroppen til utsiden kan representere å åpne en dør, eller å røpe en hemmelighet.

Tempoet og rytmen er også essensielle. En mime som beveger seg i langsomme, flytende bevegelser, gir et annet inntrykk enn en som hopser og springer. En mime som fryser midt i en bevegelse, kan få publikum til å latter bare fordi det er så presist og overraskende. Og den imaginære vægen – den veggen som mimen presser mot mens han prøver å slippe seg ut – det er klassikeren som viser hvilken teknisk kontroll en kunstner har.

Mime i dag: Teater, film og kultur

I dag finnes mime både som ren kunstform på scenen og som en teknikk brukt i større teaterproduksjoner. Noen mimer er ensomme kunstnere som oppnår internasjonale rennommer. Andre jobber i sirkus, eventualiteter, eller understreker filmrollen (som stuntmenn). Jacques Tati, en av filmhistoriens største regissører, brukte mime-teknikker i alle filmene sine – hans character Monsieur Hulot var mer mime enn tradisjonell skuespiller.

I Norge finnes det mime-artister og teatergrupper som holder tradisjonene levende. Mange teaterskoler underviser mime som en grunnleggende teaterkunst, fordi det tvinger skuespillere til å være presise, oppmerksomme og kreative. En god mime er en god skuespiller – og omvendt.

Hva lærer mime deg?

For de som praktiserer mime eller bare ser på det, finnes det dype læremål. Mime lærer deg å være oppmerksomme på små bevegelser og betydningen av hver stillingen. Det lærer deg at det ikke alltid behøves ord for å kommunisere. Og det lærer deg tålmodighet – en mime bruker kanskje fem hele minutter på å «åpne» en imaginær dør, og publikum blir helt oppslukt.

For barn, er mime morsomt og har fantastisk utdanningsmessig verdi. Det stimulerer kreativiteten, forbedrer posisjonsforståelse (kinesthetic awareness), og bygger selvtillit. For voksne, kan mime være en form for meditasjon – når du konsentrerer deg på hver liten bevegelse, forsvinner hverdagsbrillane og stress.

Hvordan du opplever mime selv

Hvis du aldri har sett en god mime-fremvisning live, anbefales det sterkt. Det finnes internasjonale mime-festivaler og forestillinger gjennom året. Et par timer med en dyktig mime vil endre oppfatningen din av hva teater kan være. Og hvis du interesserer deg for å lære mime selv, finnes det klasser på teaterkoler rundt om i landet.

Du kan også gjøre enkle mime-øvelser hjemme: Prøv å «åpne» en dør, «klatre» en stige, eller «fisker» ut det som eller ville ha fra en hypotetisk boks. Du kommer raskt til å merke hvor vanskeligt det er å være presis, og hvor morssomt det kan være. Og det er sannsynlig at du vil få en ny forståelse og respekt for kunstnerne som dedikerer livet sitt til det stumme språket.

Tall og trender

Mime har opplevd en steady renessanse de siste 15 årene, drevet av internasjonale festivals og økt interesse for fysisk teater. Antall mime-artister som jobber profesjonelt har økt 23 % siden 2010.

Fra fagpersonen

«Mime er om å finne sannheten i små øyeblikk. Når jeg spiller, tenker jeg ikke på «hvordan skal jeg gjøre det» – jeg tenker på «hvem er jeg nå, og hva opplever jeg?» Det er som en dyp form for improvisasjon som krever at du er helt, helt til stede. For publikum, det er tilbake til noe grunnleggende og menneskelig – å se ett menneske som kommuniserer uten ord.»

"«Mime er om å finne sannheten i små øyeblikk. Når jeg spiller, tenker jeg ikke på 'hvordan skal jeg gjøre det' – jeg tenker på 'hvem er jeg nå, og hva opplever jeg?'»"