Mime versus dans — den tause kunstens geografi

Hva er mime egentlig?

Mime er kunsten å bruke kroppsøvelser, ansiktsspill og bevegelser for å fortelle historier — helt uten ord eller lyd. Det kommer fra det latinske ordet "mimus" som betyr "etterligner". Den moderne mime slik vi kjenner den i dag, mye på grunn av den franskmannen Marcel Marceau som utviklet stil og teknikker på 1900-tallet. Mime fokuserer på tydelighet, presisjon og illusjon. En mime kan få deg til å se en usynlig vegg, bære en tung kjelleskrin eller klatre en langsom trapp — alt gjennom høyst kontrollerte, eksakt gjentatte bevegelser. Det handler ikke bare om å være morsom eller underholdende, selv om det kan være det — det handler om å kommunisere menneskesynet, følelser og historier gjennom kroppen alene.

Dans — fri bevegelse med musik

Dans er kunstformen der kroppen beveger seg i takt til musikk eller rytme, ofte for å uttrykke følelser, fortelle historier, eller enkelt for kunsten og bevegelsens skyld. Dans finnes i alle kulturer, og de fleste dansstiler beveger seg minst noe til musikk eller minst en rytmisk grunnlag. Dans kan være helt improvisert eller høyt strukturert, som klassisk ballet. Ballett fokuserer på formell teknikk, positur og eleganse, mens moderne dans ofte er friere og mer eksperimentell. Når danser beveger seg, er det ofte mer gjennom følelse og musikk enn gjennom den presise illusjonen som karakteriserer mime.

Hovedforskjellene — presisjon, musikk og hensikt

Den viktigste forskjellen er at mime ikke har musikk — mimen må selv skape "lydene" og "ritmen" av handlingene. En mime som åpner en dør må gjøre det langsomt og presist så tilskueren klart ser at det er en dør, ikke bare vage bevegelser. Dans har typisk musikk som styrer tempo og rytme, noe som gir en annen kvalitet. Mime fokuserer på å skape illusjon av fysiske objekter og situasjoner — dine hender og ansikt er dine verktøy for å lage virkelighet. Dans fokuserer på kroppens estetikk og dens forhold til musikk og rom. En danser prøver ofte å være vakker eller ekspressiv, en mime prøver å være tydelig og troverdig i sitt usynlig "univers". Det finnes grader av dette — som stilisert dans eller som "mimen-dans", men prinsippet forblir: mime = illusjon + presisjon, dans = musikk + følelse.

Tall og trender

Historien — fra romerske pantonimus til Marcel Marceau

Mime er faktisk en av de aller eldste kunstformene. I det antikke Rom var pantomimus (ordets opprinnelse) en populær underholdning. Etter at det forsvant fra Vesten under middelalderen, ble mime gjenoppfunnet under renessansen i Italia gjennom Commedia dell'arte. Fra der spredde det seg til Frankrike, hvor det blomstret i 1800- og 1900-tallet. Marcel Marceau, født 1923, revolusjonerte mime-kunsten med sin karakter "Bip" — en trist og stumme figur som oppførte seg som en liten gutt. Hans mime var så ekspressiv at publikum glemte at han ikke sa et ord. Etter ham har mime vært til og fra populær på teatret, men aldri helt forsvunnet. I dag er mime hovedsakelig en "nisjeart" — populær blandt theaterfolk og anime-inspirerte, men ikke så mye på mainstream TV og film som før.

Læring — kan du lære mime eller dans?

Både mime og dans kan læres, men de krever dedikasjon. Mime-kurs fokuserer på presisjon, ansiktsspill, kroppsbevissthet og illusjoniteknikker. Du lærer å skape "vegger", "gjenstander" og "vær" gjennom repeterte, nøyaktige bevegelser. Dans læres typisk gjennom repetisjon av spesifikke stilarter — ballet, moderne dans, latin, hiphop osv. Hvis du vil lære mime, søk etter mime-skoler eller «physical theater»-programmer som fokuserer på denne kunsten. Hvis du liker ideen med å uttrykke deg uten ord, men med musikk, er dans kanskje bedre. Mange mennesker finner at mime er veldig meditativt — det krever full fokus og presisjon. Dans kan være mer intuitiv og følelsesbasert. Begge er fantastiske for selvtillit, kroppsbevissthet og å øve deg på kommunikasjon uten ord.

"Mime er som å tegne med luften. Du må være så presis at publikum tror på det de ikke kan se."