Slik er det å lede jakt etter mørk energi
Møt astrofysikeren som søker universets gemel

Teleskoper søker etter svar på universets største spørsmål
En tredjdel av universet er mørk energi — og vi vet nesten ingenting om det. Møt astrofysikeren som bruker sitt arbeidsliv på å finne svarene.
En kvinne som steller med det usynlige
Dr. Maria Solheim sitt arbeid handler om noe vi ikke kan se, ikke kan røre, og ikke helt forstår. Mørk energi er den kraft som får universet til å ekspandere — og den utgjør rundt 68 prosent av alt som finnes. At hun dedikerer sitt hele arbeidsliv til å løse denne gåten, vitner om både vitenskap og mod. Vi møtte henne på sitt kontor ved Universitetet i Oslo, omringet av skjermer fullt av tall og grafer.
Fra barndomsdrøm til universitetslaboratorium
Maria var åtte år da hun så en dokumentar om sort hull. Hun var helt hypnotisert. «Jeg ville forstå hvordan universet fungerer,» sier hun. Veien dit var ikke rett. Hun studerte først biologi, så fysikk, og tok til slutt doktorgrad i astrofysikk. «Det tok meg 15 år å finne ut at det var det jeg skulle gjøre,» smiler hun. I dag leder hun et internasjonalt team som analyserer dataene fra tidlige teleskoper for tegn på hva mørk energi kan være.
Hverdagen som kosmolog
Hennes arbeid består av observasjoner fra verdensromteleskopar, modellering og simuleringer. Måneder kan gå før data fra ett teleskaop analyseres. Hun jobber tett med kolleger i Kina, USA og Brasil. «I dag sendte jeg e-post til en forsker i São Paulo klokken 5 på morgenen hennes tid, fordi en analyse krevde hans innsats. Det er forskning i 2025,» sier hun. Hun elsker det. Det som gjør det mindre enkelt, er usikkerheten — hun vet at svarene hun søker kan ta flere tiår å finne.
Tall og trender
Investeringen i kosmosforskning øker årlig. Både NASA og ESA planlegger nye teleskoper som skal kaste lys på mørk energi.
Hva håper hun å finne?
Maria håper at mørk energi viser seg å være noe som eksisterer i kvantumvakuumet — det tomme rommet mellom partikler. Eller kanskje at Einstein sin kosmologiske konstant var bare deler av bildet. «Jeg drømmer om at jeg skal være der når noen gjør den avgjørende observasjonen,» sier hun. «Og at jeg selv kan være med og tolke det.»
"Det vakre ved vitenskapen er at vi ikke vet svarene. Det betyr at hver forsker kan finne sitt eget svar hvis de jobber hardt nok."
En forsker som tror på det usynlige
Møtet med Maria gjorde det klart at vitenskapen ikke er tørr. Det er menneskelig, det er drevet av nysgjerrighet og drømmer. Mens hun fortsetter sitt arbeid med å kartlegge universets største mysterium, arbeider hundrevis av andre forskere på samme pussel, ett lite brikke av gangen. Om ti år kan hun ha funnet en del av svaret. Om femti år, kanskje hele bildet. Og så vil universet vise oss nye hemmeligheter.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik er det å lede jakt etter mørk energi» om?
En tredjdel av universet er mørk energi — og vi vet nesten ingenting om det. Møt astrofysikeren som bruker sitt arbeidsliv på å finne svarene.
Hva bør du vite om en kvinne som steller med det usynlige?
Dr. Maria Solheim sitt arbeid handler om noe vi ikke kan se, ikke kan røre, og ikke helt forstår. Mørk energi er den kraft som får universet til å ekspandere — og den utgjør rundt 68 prosent av alt som finnes. At hun dedikerer sitt hele arbeidsliv til å løse denne gåten, vitner om både vitenskap og mod. Vi møtte henne på sitt kontor ved Universitetet i Oslo, omringet av skjermer fullt av tall og grafer.
Hva bør du vite om fra barndomsdrøm til universitetslaboratorium?
Maria var åtte år da hun så en dokumentar om sort hull. Hun var helt hypnotisert. «Jeg ville forstå hvordan universet fungerer,» sier hun. Veien dit var ikke rett. Hun studerte først biologi, så fysikk, og tok til slutt doktorgrad i astrofysikk. «Det tok meg 15 år å finne ut at det var det jeg skulle gjøre,» smiler hun. I dag leder hun et internasjonalt team som analyserer dataene fra tidlige teleskoper for tegn på hva mørk energi kan være.
Hva bør du vite om hverdagen som kosmolog?
Hennes arbeid består av observasjoner fra verdensromteleskopar, modellering og simuleringer. Måneder kan gå før data fra ett teleskaop analyseres. Hun jobber tett med kolleger i Kina, USA og Brasil. «I dag sendte jeg e-post til en forsker i São Paulo klokken 5 på morgenen hennes tid, fordi en analyse krevde hans innsats. Det er forskning i 2025,» sier hun. Hun elsker det. Det som gjør det mindre enkelt, er usikkerheten — hun vet at svarene hun søker kan ta flere tiår å finne.
Hva bør du vite om tall og trender?
Investeringen i kosmosforskning øker årlig. Både NASA og ESA planlegger nye teleskoper som skal kaste lys på mørk energi.
Hva håper hun å finne?
Maria håper at mørk energi viser seg å være noe som eksisterer i kvantumvakuumet — det tomme rommet mellom partikler. Eller kanskje at Einstein sin kosmologiske konstant var bare deler av bildet. «Jeg drømmer om at jeg skal være der når noen gjør den avgjørende observasjonen,» sier hun. «Og at jeg selv kan være med og tolke det.»
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





