Musikals: Slik starter du på sang, dans og drama

Musikals: der sang, dans og drama blir ett

Musikals er kunstformen som kombinerer ordene dine, musikken din, og kroppen din til en fortelling som rører både hjerte og sinne. I motsetning til opera, som dyrker klassisk vokalkunst fra orkestergraven, eller konserter som fokuserer på musikk alene, bruker musikals alle tre elementene sammen. Fra «Phantom of the Opera» til «Hamilton», fra «Grease» til «Dear Evan Hansen», har musikals gitt verden øyeblikk som står for alltid. Men musikals er ikke bare for publikummet — det er kunstformen som inviterer deg inn på scenen. Denne guiden tar deg gjennom alt du trenger å vite for å starte som utøver, uansett om du drømmer om Oslos scener eller bare vil ha en fantastisk høst med likesinnede mennesker.

Tusenvis av nordmenn er med i musikals hvert år gjennom amatørgrupper, ungdomsscener, og institusjoner rundt omkring. Du trenger ikke å være operasinger, ikke å ha ballettbakgrunn, og ikke år av teatererfaring. Musikals er for alle som elsker å være på scenen, og det finnes roller for enhver — fra hovedroller som krever alt, til støtteroller som er like viktige og omtyckte. Ved slutten av denne artikkelen skal du forstå hvordan du trener stemmen, hvordan du lærer dans, og ikke minst hvor du finner din første gruppe og tar første steget.

Fra frivolitet til verdensscener: musikals gjennom tidene

Musikals som kunstform er ikke oppfunnet på 1900-tallet, selv om mange tror det. På 1700-tallet hadde du «ballad operas» i England og «opéra comique» i Frankrike — lettsindige blandinger av sang og dialog som var helt annerledes fra operaenes høytidelige grandør. Men det er den amerikanske musikalen som ble fenomenet som formet verden. «The Black Crook» fra 1866 blir ofte nevnt som startskuddet, men det moderne musikals blir først det på 1920- og 1930-tallet. George Gershwin skrev «Rhapsody in Blue» i 1924, samme år som hans musikal «Lady, Be Good!» brakte jazzen til teateret og endret alt.

Det virkelige gjennombruddet kom med Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II. «Oklahoma!» fra 1943 og «The Sound of Music» fra 1959 viste at musikalen kunne fortelle komplekse menneskelige historier med både humor, dybde og følelse. Så kom «West Side Story» i 1957 — Leonard Bernsteins mesterværk som kombinerte klassisk komposisjonskunst med moderne musikstil. «Phantom of the Opera» fra 1986 ble verdens lengste kjørende musikal med over 10 000 forestillinger på Broadway. I dag lever musikals både gjennom klassikere og gjennom nytt — «Hamilton» fra 2015 brukte hip-hop for å fortelle grunnleggelsen av USA, og åpnet musikals for en helt ny generasjon.

I Norge har musikals blomstret i både amatør- og profesjonell form. Du finner kjente klassikere som «Evita», «Mamma Mia!» og «Hairspray» i profesjonelle teatersesonger, mens hundrevis av lokale amatørgrupper øver, lager og oppfører egne musikals-produksjoner året rundt. Musikals er ikke en sjanger som forsvinner — det er en som vokser, endrer seg, og fortsetter å gjøre mennesker fra alle aldersgrupper til noe større enn seg selv.

Du trenger ikke å være perfekt — eller erfaren

En av de største barrierer folk møter før de audisjonerer er tanken: «Jeg er ikke god nok. Min stemme er ikke god nok, jeg kan ikke danse som jeg skal, og jeg har aldri vært på teater.» Dette er musikals-verden største misforståelse. Musikals er ikke opera — musikalen dyrker røster i alle nyanser, fra kraftig til intim, fra dramatisk til humoristisk. En god musikals-stemme er ikke nødvendigvis opera-kaliber. Den må være tydelig slik at teksten høres, den må ha nok kraft til å høres over orkesteret, og den må kunne holde tonen over lengre perioder. Men hver tone trenger ikke være perfekt.

Dansen i musikals er heller ikke klassisk ballett. Det er musikals-dans — en blanding av jazz, contemporary, og street-dance som forklarer karakterens følelser og bevegelser. En profesjonell musikals-danser har gjerne ballettbakgrunn, men amatørutøvere lærer det fra bunnen av på øvingene. Instruktøren forventer ikke at du kan noe på dag en — hun eller han lærer deg trinn for trinn. Når det gjelder drama, handler det ikke om shakespearsk tragedie, men om å være menneske på scenen — å vise frykt, kjærlighet, sinne og håp gjennom blikk, bevegelse og stemme.

De som starter i musikals nå uten erfaring, er de samme som endte opp på større scener senere — eller som årskull etter årskull gleder seg til øvingene og opplever det samme nervesystemet-adrenalinet under premiere. Mange hadde ikke «perfekt» stemme eller dans da de startet. De hadde begeistring. Og begeistring er det eneste som ikke kan læres — det kommer fra deg.

Slik trener du stemmen din til musikals

Vokal trening for musikals er forskjellig fra operatrening, selv om det er overlap. Opera lærer deg å sende lyden fra maven gjennom resoansrom i hodet — klassisk teknikk som skaper den kraftige lyden som skal høres bak orkesteret. Musikals bruker stemmen mer naturlig, men med god støtte. Pustestøtten er nøkkelen: når du puster inn, fyller du maven, ikke brystet. Når du synger, bruker du kjernemusklene til å dytte luften ut stabil og kontrollert. Dette gir kraft uten belastning eller hes.

Øvelser for musikals-synging starter med «vocal warm-up». En populær øvelse er «lip trill» — du lager «brbrbrbr»-lydene som en liten unge, fra lav til høy tone og ned igjen. Dette løsner stemmebåndene uten belastning. En annen er «ng»-summing som i «sing» eller «king» — du stiger opp i toneskalaen og ned igjen fem ganger. Deretter synger du noen rader av en sang som ligger behagelig for stemmen din — ikke høyt, ikke anstrengt, men med følelse og uttrykk.

Musikals krever at stemmen holder over lange sekvenser uten å bli hes. Drikk mye vann hele dagen, unngå kaffe og alkohol før øving, og vent en halvtime etter trening før tungt arbeid. En viktig teknikk er «head resonance» — når du synger høye toner skal du føle vibrasjonen i hodet, ikke i halsen. Hvis halsen spennes, gjør du noe feil. Disse ferdighetene læres best med en instruktør, men praksis hjemme gjør enorm forskjell.

Dans i musikals: bevegelse som forklaring, ikke bare show

Dans i musikals er ikke en vitrine for teknisk dyktighet — det er en fortelling. Når karakteren din danser, skal publikummet forstå hvem hun eller han er, hva hun ønsker, og hva som skjer i hodet hennes på det øyeblikket. I «West Side Story» danses «America» og «Cool» på helt ulike måter. Den ene er full av liv og farger, den andre er hard og mannlig. Begge er musikals-dans, men de forteller helt ulike historier. Musikals-dans er verken klassisk ballett eller modern dans alene — det er en hybrid som skal være både kunstnerisk vakker og forklarende.

For nybegynnere handler musikals-dans først om grunnleggende stilistikk. Du lærer «jazz hands» — fingrene spredt i en enkel «h»-form, brukt i klassisk Broadway-dans. Du lærer «shuffle-ball-change» — en trinsekvens som høres slik ut: shuffle (drap, drap), ball (dra), change (steg). Dette brukes i tap-dans fra 1920-tallet og lever videre i musikals. Du lærer «grapevine» — tre skritt til siden, så et krysssteg med det motsatte beinet. Disse fundamentale bevegelsene læres på få øvinger, og så kan du kombinere dem i koreografi.

Det som adskiller en god musikals-danser fra noen som bare memoriserer, er at den danseren bruker ansiktet sitt, bruker hele kroppen, og danser karakteren — ikke bare trinnene. Hvis du danser «Defying Gravity» fra «Wicked», danser du ikke en koreografi — du danser en ung kvinne som kaster av seg bånd og finner kraft. Blikket ditt skal være høyt, skuldrene tilbake, og hver bevegelse intentional. Musikals-gruppe trener derfor ikke bare dans — vi trener «acting through dance».

Karaktertolkning: kunsten å være autentisk på stor skala

Drama i musikals er ikke som film eller tradisjonelt teater. Kameraet sitter ikke få meter fra ansiktet ditt — publikummet sitter 20–30 meter unna. Det betyr at alle bevegelsene må være større, klarere og mer uttalte. Et blikk som er kraftig på film, blir usynlig på teater. En naturlig bevegelse blir ikke sett. Samtidig må det ikke virke falskt — det må være «stort» men «ekte». Dette kalles «theatrical realism».

For å finne karakteren din, starter du med spørsmål: Hva ønsker karakteren? Hva gjør hun for å få det? Hva stopper henne? Hva er hennes frykt? Hva er hennes drøm? En karakter fra «Six» ønsker kongens oppmerksomhet. En fra «Hamilton» ønsker å kjempe sitt verk. En fra «Hairspray» ønsker å normalisere mangfold. Når du forstår ønsket, forstår du motivasjonen, og motivasjonen gjør autentisk spilling lett.

Arbeid med instruktøren på «beats» — små øyeblikk hvor karakteren endrer seg. En beat kan være en innrealisering: «Ah, så det var sånn.» En beat kan være et valg: «Jeg skal si sannheten, uansett konsekvenser.» Disse gjør at karakteren ikke blir flat. I musikals er beats ofte tydelige fordi musikken endrer seg, tempoet skifter, eller scenen veksler. Hvis du lytter til orkesteret og musikken, lar musikken guide deg til hvor beatene ligger.

Tall som forteller musikals-historien

Musikals er en gigantisk industri både internasjonalt og lokalt. Bare på Broadway i New York går hundretusener av mennesker på musikals hver uke. Bak hver forestilling står hundrevis av utøvere, crew, og produksjonsmaskineriet.

Slik forbereder du til audisjon

En typisk audisjon til musikal har tre deler: du synger ett eller to forberedte sangnumre, du gjør danseøvelser med andre, og du gjør scenespill eller «reads» av tekst. La oss begynne med sangene. Du trenger ett «uptempo»-nummer — energi og liv, gjerne litt komisk — og ett «ballad»-nummer eller sentimental sang. Uptempo kan være «Gimme Gimme» fra «Mamma Mia!» eller «On the Street Where You Live» fra «My Fair Lady». Balladen skal være noe som ligger behagelig for stemmen din. Du skal ikke velge vanskeligste sangen du kjenner — du skal velge sanger som viser stemmen din på sitt beste.

Forberedelse betyr at du har øvd sangene hundrevis av ganger, slik at hjerne er fri til å fokusere på karakteren, ikke på å huske noter. Ta med skriftlige utskrifter eller en «karaoke»-versjon på mobiltelefon som du viser pianisten. Pianisten på audisjon er der for å støtte deg, ikke dømme deg. Når det gjelder dans, kom med klær som lar deg bevege deg — gym-klær eller danseantrekk. Dommerne ser etter: kan du gå til ritmen? Kan du kopiere enkel koreografi? Tar du instruksjoner? For scenespill kan du få en scene fra musikalen eller en generisk scene. Her ser dommerne på: hører du det andre sier? Svarer du autentisk? Bruker du ansiktet ditt?

Nervøsitet er normal. De fleste som audisjonerer er nervøse. Det som hjelper er at du har forberedt deg grundig, at du kjenner sangene dine inni ut, og at du husker at direktøren ønsker at du skal lykkes. Hun eller han ønsker å finne mennesker som kan levere musikalen hennes — ikke som kan avvise deg. Selvtillit kommer fra forberedelse. Så øv, øv, og øv igjen.

«Musikals endret livet mitt»

For mange mennesker er møtet med musikals som utøver, ikke bare som publikum, en transformasjonsopplevelse. Første gang du står på scenen er tøft. Lyktene er sterke, orkesteret høyt, og deg selv høres helt annerledes. Men etter første forestilling, eller kanskje etter dress-løpet, skjer noe magisk. Du realiserer at disse menneskene i publikummet er der fordi de vil se deg — deg og dine teatervenner. Du realiserer også at du har klart noe du ikke trodde du kunne klare.

Hva koster det å være med i en musikal?

En av de beste nyhetene om musikals i Norge er at det er rimelig å starte som hobbyist. De fleste amatørgrupper tar 500–2000 kroner per sesong som medlemsavgift — en fantastisk pris når du tenker på hvor mange timer du får med trening, utstyr, og teateropplevelse. Noen dekker kostumer og musikk som del av avgiften, andre krever det som ekstra. Forvente 1000–2000 kroner til ditt eget kostume — eller deler av det — avhengig av produksjonens budget.

Hvis du vil ta privatl timers med en vokal-coach eller musikals-lærer, koster det 300–500 kroner per time. En lærer gjør deg raskere og bedre — du unngår dårlige vaner — men det er ikke påkrevd som amatør. Mange lærere tilbyr «group rates» hvis du finner nogle venner som ønsker samme coach. Profesjonelle musikals-billetter varierer: en Broadway-film eller turnéproduksjon i Oslo er typisk 400–1200 kroner avhengig av sete. Mindre teatergrupper: 100–300 kroner. Budsjetter 2000–3000 kroner per år for noen gode inspirasjonforestillinger.

Som medlem av en amatørgruppe betaler du ikke bare for trening — du betaler for community. Det betyr kaker på pausene, afterparty etter premierer, jubileums-fester, og et nettverk av mennesker som deler dine interesser. Mange sier at det sosiale aspektet er det beste — du gjør gode venner som du jobber med i et høyt-stress-prosjekt (premiere), og det skaper bånd som holder.

Musikals som må på listen din

Før du audisjonerer eller begynner, se noen musikals. Her er essensielle titler som gir deg en god introduksjon til sjangeren:

• West Side Story: Leonard Bernsteins mesterværk fra 1957 hvor dans, musikk og drama er uløselig flettet. En must-see for alle.
• Phantom of the Opera: Verdens lengste kjørende musikal. Grandøs, romantisk, og forklarer hvorfor musikals er så kraftig.
• In the Heights: Lin-Manuel Mirandas moderne musikal med hip-hop, reggaeton og latin-jazz. Perfekt etter Hamilton.
• Hairspray: Felt-good musikal som handler om toleranse, familie og dans. Viser at musikals kan være både alvorlig og morsom.
• Hadestown: Moderne tolkning av gresk mytologi med originale musikk og unik atmosfære. Perfekt for eksperimentelle musikals-fans.
• Six: Relativt ny musikal (2015) med pop-musik og kort spilletid. Ideell hvis du tror musikals er lange og tunge.
• Evita: Andrew Lloyd Webber om argentinsk politikk. Se denne for skuespilling og vokal kraft fra A til Z.

Amatørmusikals: hjerteslaget i Norge

Amatørmusikals er sentrum av musikals-kulturen i Norge. Langt flere mennesker opptrer i amatørgrupper enn i profesjonelle produksjoner, og mange uten teaterutdannelse — de har bare glede for scenen.

Amatørgrupper: hvor du faktisk starter

Amatørgrupper gjør ikke det samme som profesjonelle musikals — og det er helt perfekt. Profesjonelle har budsjetter i millioner, orkestre med 30–50 musikkere, og utøvere som jobber 8–10 timer daglig. De øver 6–12 måneder før premieren. Amatørgrupper har typisk 40–60 mennesker i cast og crew, og øver 2–4 kvelder per uke i 2–4 måneder. De bruker mindre scener og leaserer gjerne teaterrom. Orkesteret er mindre — kanskje 10–20 musikkere, noen av dem dobbeltroller. Budsjetten er 50 000–200 000 kroner avhengig av ambisjon.

Men — og dette er viktig — sjansen for at du lærer noe, at du har fantastisk morsomt, og at du opplever det nervesystemet-adrenalinet fra scenen, er garantert det samme som i profesjonell produksjon. Mange mennesker starter i amatørteater og stopper der fordi det er så morsomt. Andre bruker det som trampolin til profesjonell karriere — de tar privatundervisning, søker utdanning, og ender på større scener. Det finnes ingen «rette» vei. Du gjør det fordi du liker det.

En gjennomsnittlig amatørsesong går sånn til: audisjon i september eller oktober, cast annonseres, øvinger starter, og premiere er i november, desember, januar eller februar. Etter premiere har du gjerne 3–5 forestillinger. Så kommer avslutningsfesten, og året er rundt. Mange grupper tar sommerpause, men noen arrangerer sommerkurser eller små forestillinger for å holde aktiviteten i gang hele året.

«Du lærer noe som ikke kan læres i klasserom»

Instruktører og dirigenter av amatørmusikals forteller ofte om det unike ved å lede en gruppe gjennom prosessen. Det er ikke bare om å produsere en fin forestilling — det er om å ta mennesker som aldri har stått på scene, og gjøre dem til et team som får publikummet til å le, gråte og applaudere.

Ditt første steg starter i dag

Du vet nå hva som venter: stemtrening, dans, drama, audisjon, og en helt utrolig opplevelse på scenen. Her er konkrete steg for å komme i gang. Første: finn en musikals-gruppe i din by eller region. Søk på «musikals», «teatergruppe» eller «amatørteater» pluss bynavnet ditt. Kontakt lokale kulturhus eller ungdomsscener — mange vet hvor musikals-gruppene er. Du kan også søke opp «Norske Amatørteater» eller «Teaterblokka.no». Når du har funnet en gruppe, send mail eller ring. De fleste tar gjerne imot nye medlemmer, særlig hvis de er i oppstart av ny produksjon.

Andre steg: møt opp til en prøveøving eller informasjonsmøte. Du trenger ingen forberedelse — du trenger bare nysgjerrighet og vilje. Fortell dem at du er ny og interessert i musikals. De forklarer hvilken produksjon de planlegger, når audisjonene er, og hva som forventes. Tredje steg: hvis du ønsker, ta noen privatl timers med en vokal-coach eller musikals-lærer før audisjon. Det er ikke obligatorisk, men forberedelse hjelper mentalt og fysisk. Fjerde steg: audisjonér. Selv om du ikke får hovedrollen, lærer du enormt mye gjennom sesongen.

En siste tanke: musikals tiltrekker mennesker som elsker å være del av noe større enn seg selv. Du møter direktører som elsker musikk, choreografer som elsker dans, og mennesker som elsker livet sammen. Fra premieren hele veien til avslutning er du del av noe magisk. Det koster ikke mye, det tar ikke livets hele tid, og det forandrer deg. Det er så godt det blir. Så: hva venter du på? Audisjonene venter på deg.