Musikals: Slik starter du på sang, dans og drama

Musikals: der sang, dans og drama blir ett

Musikals er kunstformen som kombinerer ord, musikk og kropp til en fortelling som rører publikum. I motsetning til opera og rene konserter bruker musikals sang, dans og drama sammen. Fra Phantom of the Opera til Hamilton har musikals gitt verden store sceniske øyeblikk. Denne guiden tar deg gjennom det du trenger å vite for å starte som utøver, uansett om du drømmer om profesjonelle scener eller vil ha en meningsfull hobby.

Du trenger ikke å være operasanger, ha ballettbakgrunn eller årelang teatererfaring. Musikals er for alle som elsker å være på scenen, og det finnes roller for mange ulike uttrykk. Ved slutten av denne artikkelen skal du forstå hvordan du trener stemmen, lærer dans og finner din første gruppe.

Fra frivolitet til verdensscener: musikals gjennom tidene

Forløperen til scenemusikalene var «musical comedies» — forvekslingskomedier og lystspill med sanger av Jerome Kern, Cole Porter, Irving Berlin, Richard Rodgers og Lorenz Hart — og musikken herfra utgjør basis i The Great American Songbook, ifølge Store norske leksikon. Jerome Kern og Oscar Hammersteins Show Boat fra 1927 var den første oppsetningen som ble kalt «musical play», og ifølge Lille norske leksikon var den også den første som lignet på dagens scenemusikal. George og Ira Gershwins eksperimentelle forestillinger fulgte opp, og Porgy and Bess fra 1935 endte i en amerikansk jazzpreget operaform, ifølge Store norske leksikon.

I samarbeidet med Richard Rodgers fra Oklahoma! i 1943 utarbeidet Hammerstein en helstøpt musikkteaterform der dramatisk handling, sang og dans utgjør et dramaturgisk hele, ifølge Store norske leksikon. West Side Story fra 1957, med musikk av Leonard Bernstein, bygger på Shakespeares Romeo og Julie og ble uroppført i New York. Andrew Lloyd Webber har siden 1970-årene vært en dominerende kraft med gjennomkomponerte musikaler, ifølge Store norske leksikon. Han skrev blant annet Evita (1976) og The Phantom of the Opera (1986).

Den amerikanske filmmusikalen har sitt utgangspunkt i den første lydfilmen, The Jazz Singer (1927), ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon fant Fred Astaire og Ginger Rogers filmer i 1930-årene den filmatiske fortellerformen, og Busby Berkeley innførte koreograferte masseopptrinn. Fra 1950-årene ble det vanligere å overføre Broadway-suksesser til film relativt direkte, ifølge Store norske leksikon. I dag bruker nye musikaler ofte sjangre som rock, pop og hiphop. Musikalen Hamilton fra 2015 bruker rap og hiphop og ble en stor suksess i New York. I Norge er musikaler en populær sjanger på teater og skoler, ifølge Lille norske leksikon.

Du trenger ikke å være perfekt — eller erfaren

En av de største barrierene folk møter før de audisjonerer, er tanken om at de ikke er gode nok. Dette er musikalverdenens største misforståelse. Musikals er ikke opera — musikalen dyrker røster i alle nyanser, fra kraftig til intim, fra dramatisk til humoristisk. En god musikalstemme trenger ikke å være av operakaliber. Den må være tydelig slik at teksten høres, ha nok kraft til å høres over ensemblet, og holde tonen over lengre perioder. Men hver tone trenger ikke å være perfekt.

Dansen i musikals er heller ikke klassisk ballett. Amatørutøvere lærer grunnleggende bevegelser fra bunnen av på øvingene. Instruktøren forventer ikke at du kan noe på dag én — du lærer trinn for trinn. Når det gjelder drama, handler det om å være menneske på scenen og vise frykt, kjærlighet, sinne og håp gjennom blikk, bevegelse og stemme. Mange som starter uten erfaring, har begeistring, og det er det viktigste du tar med deg.

De som starter i musikals uten erfaring, kan utvikle seg mye gjennom en sesong. Mange hadde ikke perfekt stemme eller dans da de startet. De hadde vilje til å lære, og det er det eneste som ikke kan trenes inn — det kommer fra deg.

Slik trener du stemmen din til musikals

Vokal trening for musikals er forskjellig fra operatrening, selv om det er overlapp. Opera lærer klassisk teknikk for å skape kraftig lyd, mens musikals bruker stemmen mer naturlig, men med god støtte. Pustestøtten er nøkkelen: når du puster inn, fyller du magen, ikke brystet. Når du synger, bruker du kjernemusklene til å dytte luften ut stabilt og kontrollert. Dette gir kraft uten belastning eller heshet.

Øvelser for musikalsang starter med oppvarming. En vanlig øvelse er «lip trill» — du lager en motorlyd med leppene, fra lav til høy tone og ned igjen. Dette løsner stemmebåndene uten belastning. En annen øvelse er «ng»-summing som i «sing» — du stiger opp i toneskalaen og ned igjen flere ganger. Deretter synger du noen rader av en sang som ligger behagelig for stemmen din, ikke høyt eller anstrengt, men med følelse og uttrykk.

For at stemmen skal holde over lange sekvenser, er det lurt å drikke vann, unngå kaffe og alkohol før øving, og la stemmen hvile etter trening. En viktig teknikk er å kjenne vibrasjonen i hodet på høye toner, ikke i halsen. Hvis halsen spennes, gjør du noe feil. Disse ferdighetene læres best med en instruktør, men praksis hjemme gjør stor forskjell.

Dans i musikals: bevegelse som forklaring, ikke bare show

Dans i musikals er ikke bare en vitrine for teknisk dyktighet — det er en fortelling. Når karakteren din danser, skal publikum forstå hvem vedkommende er, hva hun eller han ønsker, og hva som skjer i hodet på det øyeblikket. Musikalsdans er verken klassisk ballett eller moderne dans alene, men en hybrid som skal være både kunstnerisk vakker og forklarende.

For nybegynnere handler musikalsdans først om grunnleggende stilistikk. Du lærer enkle trinn og kombinasjoner som bygger koreografi. Instruktøren lærer deg trinn for trinn, og du trenger ikke å kunne noe på forhånd. Det som adskiller en god musikalsdanser fra en som bare memoriserer, er at den gode danseren bruker ansiktet, hele kroppen og danser karakteren — ikke bare trinnene.

Karaktertolkning: kunsten å være autentisk på stor skala

Drama i musikals er ikke som film. Publikum sitter langt unna, så alle bevegelsene må være større, klarere og mer uttalte. Et blikk som er kraftig på film, blir usynlig på teater. En naturlig bevegelse blir ikke sett. Samtidig må det ikke virke falskt — det må være stort, men ekte.

For å finne karakteren din, starter du med spørsmål: Hva ønsker karakteren? Hva gjør hun for å få det? Hva stopper henne? Hva er hennes frykt? Hva er hennes drøm? Når du forstår ønsket, forstår du motivasjonen, og motivasjonen gjør autentisk spilling lettere.

Arbeid med instruktøren på «beats» — små øyeblikk hvor karakteren endrer seg. En beat kan være en innrealisering eller et valg. Disse gjør at karakteren ikke blir flat. I musikals er beats ofte tydelige fordi musikken endrer seg, tempoet skifter, eller scenen veksler. Hvis du lytter til musikken, lar den guide deg til hvor beatene ligger.

Musikals som kulturform

Musikals er en stor industri internasjonalt og en populær sjanger i Norge. Både profesjonelle scener og amatørgrupper bidrar til å holde kunstformen levende.

Slik forbereder du til audisjon

En typisk audisjon til musikal har tre deler: du synger ett eller to forberedte sangnumre, du gjør danseøvelser med andre, og du gjør scenespill eller «reads» av tekst. Audisjonen begynner med sangene.

Du trenger ett uptempo-nummer med energi og liv, gjerne litt komisk, og ett ballade- eller sentimental sang. Velg sanger som ligger behagelig for stemmen din. Du skal ikke velge den vanskeligste sangen du kjenner, men sanger som viser stemmen din på sitt beste.

Forberedelse betyr at du har øvd sangene mange ganger, slik at hodet er fritt til å fokusere på karakteren, ikke på å huske noter. Ta med skriftlige utskrifter eller en bakgrunnsversjon på mobil som du kan vise pianisten. Pianisten på audisjon er der for å støtte deg, ikke dømme deg. Når det gjelder dans, kom med klær som lar deg bevege deg fritt. Dommerne ser etter om du kan gå til ritmen, kopiere enkel koreografi og ta instruksjoner. For scenespill kan du få en scene fra musikalen eller en generisk scene. Her ser dommerne på om du lytter, svarer autentisk og bruker ansiktet ditt.

Nervøsitet er normal. De fleste som audisjonerer er nervøse. Det som hjelper er grundig forberedelse, at du kjenner sangene dine inn og ut, og at du husker at regissøren ønsker at du skal lykkes. Hun eller han leter etter mennesker som kan levere musikalen — ikke etter grunner til å avvise deg. Selvtillit kommer fra forberedelse. Så øv, øv, og øv igjen.

Å stå på scenen

For mange er møtet med musikals som utøver en transformasjonsopplevelse. Første gang du står på scenen, kan lyset og musikken føles overveldende. Men etter første forestilling skjer det ofte noe magisk. Du innser at publikum er der fordi de vil se deg og dine teatervenner. Du innser også at du har klart noe du ikke trodde du kunne klare.

Hva koster det å være med i en musikal?

Amatørgrupper har som regel en medlemsavgift per sesong. Noen grupper dekker kostymer og musikk som del av avgiften, mens andre kan kreve at du skaffer det selv. Privattimer med vokalcoach eller musikalslærer er et tillegg, men ikke nødvendig for å delta som amatør. Mange lærere tilbyr gruppetimer hvis du vil øve sammen med venner.

Profesjonelle musikalsbilletter varierer i pris avhengig av teater og sete. Mindre teatergrupper har ofte lavere priser. Som medlem av en amatørgruppe betaler du ikke bare for trening — du betaler for et fellesskap. Det betyr pauser med sosialt samvær, feiringer etter premierer og et nettverk av mennesker som deler dine interesser. Mange opplever at det sosiale aspektet er det beste ved å være med.

Musikals som må på listen din

Før du audisjonerer eller begynner, er det lurt å se noen musikaler. Her er titler som gir deg en god introduksjon til sjangeren:

• West Side Story: Amerikansk musikal fra 1957 med musikk av Leonard Bernstein, basert på Shakespeares Romeo og Julie. Den ble uroppført i New York og første gang vist i Norge i 1965, ifølge Store norske leksikon.
• The Phantom of the Opera: Musikal med musikk av Andrew Lloyd Webber som hadde premiere i London i 1986, ifølge Store norske leksikon.
• Evita: Britisk musikal av Andrew Lloyd Webber og Tim Rice om Eva Perón. Den hadde norsk premiere i Trondheim i 1986, ifølge Store norske leksikon.
• Hamilton: Musikal fra 2015 som bruker rap og hiphop og ble en stor suksess i New York, ifølge Lille norske leksikon.
• Les Misérables: Kjent musikal som har blitt spilt over hele verden. I Norge ble den satt opp på Det norske Teatret i 1988 og på Folketeateret i 2017, ifølge Lille norske leksikon.
• Show Boat: Fra 1927, den første som lignet på dagens scenemusikal, ifølge Lille norske leksikon.
• Oklahoma!: Fra 1943, der Rodgers og Hammerstein utarbeidet en helstøpt musikkteaterform, ifølge Store norske leksikon.

Amatørmusikals: hjerteslaget i Norge

Amatørteater har en lang tradisjon i Norge. Allerede i 1780 ble det første dramatiske selskapet etablert i Oslo, og i løpet av de neste 40 årene ble det opprettet amatørteaterselskap i de fleste større byene, ifølge Store norske leksikon. Musikaler er en populær sjanger som settes opp både på profesjonelle scener og av amatørgrupper, ifølge Lille norske leksikon. Mange utøvere har ikke teaterutdannelse, men deltar fordi de har glede av scenen.

Amatørgrupper: hvor du faktisk starter

Amatørgrupper gjør ikke det samme som profesjonelle musikals — og det er helt perfekt. Profesjonelle produksjoner har store budsjetter, større orkestre og utøvere som jobber med prosjektet daglig over lang tid. Amatørgrupper øver gjerne på kveldstid over en kortere sesong. De bruker mindre scener og har færre musikere. Men sjansen for at du lærer noe, har det morsomt og opplever scenen, er den samme.

Mange starter i amatørteater og blir værende fordi det er givende. Andre bruker det som springbrett til profesjonell karriere gjennom privatundervisning og utdanning. Det finnes ingen eneste rette vei. Du gjør det fordi du liker det.

En amatørsesong følger ofte et mønster: audisjon, øvinger og premiere i løpet av noen måneder. Etter premiere har du gjerne noen forestillinger. Mange grupper tar sommerpause, men noen arrangerer kurs eller mindre forestillinger for å holde aktiviteten i gang.

Å lede amatørteater

Instruktører og dirigenter av amatørteater forteller ofte om det unike ved å lede en gruppe gjennom en prosess. Det handler ikke bare om å produsere en forestilling, men om å ta mennesker som aldri har stått på scenen, og gjøre dem til et team som får publikum til å le, gråte og applaudere.

Ditt første steg starter i dag

Du vet nå hva som venter: stemmetrening, dans, drama, audisjon og en opplevelse på scenen. Her er konkrete steg for å komme i gang. Først: finn en musikalgruppe i din by eller region. Søk på «musikals», «teatergruppe» eller «amatørteater» pluss bynavnet ditt. Kontakt lokale kulturhus eller ungdomsscener — mange vet hvor musikalgruppene holder til. Når du har funnet en gruppe, send en e-post eller ring. De fleste tar gjerne imot nye medlemmer, særlig hvis de er i oppstart av en ny produksjon.

Andre steg: møt opp til en prøveøving eller et informasjonsmøte. Du trenger ingen forberedelse — bare nysgjerrighet og vilje. Fortell dem at du er ny og interessert i musikals. De forklarer hvilken produksjon de planlegger, når audisjonene er, og hva som forventes. Tredje steg: hvis du ønsker, ta noen privattimer med en vokalcoach eller musikalslærer før audisjon. Det er ikke obligatorisk, men forberedelse hjelper mentalt og fysisk. Fjerde steg: audisjonér. Selv om du ikke får hovedrollen, lærer du mye gjennom sesongen.

Musikals tiltrekker mennesker som elsker å være del av noe større enn seg selv. Du møter regissører som elsker musikk, koreografer som elsker dans, og medspillere som deler din interesse. Fra premieren til avslutning er du del av noe magisk. Det koster ikke mye, det tar ikke all din tid, og det kan forandre deg. Så: hva venter du på? Audisjonene venter på deg.