1970-tallet mot 1990-tallet – hvilket musikk-tiår omformet verden mest?

To tiår som skapte musikken vi kjenner i dag

Hvis du skulle plassere musikk-historien på et spektrum, ville 1970-tallet og 1990-tallet sittet på motstatte ender. Det ene tiåret var eksplosjon av glitter, disko-kuler, og musikk som skulle få kroppen til å bevege seg. Det andre tiåret var en mørk reaksjon mot alt det, musikk som kom fra kulden, autentisiteten og angesten. Men begge tiårene hadde noe til felles – de definerte hva som var mulig i musikk. De påvirket alt som kom etter, fra hvilken artister som ble stjerner til hvilke tema som var akseptabelt å synge om.

Tall og trender

Begge tiårene produserte rekordsalg, ikoniske album og artister som fortsatt dominerer radioene i dag.

1970-tallet – Dansen, funk og musikken som skulle være kjempe

1970-tallet var tiåret hvor musikk ble fest. Disko steg opp fra sort-amerikanske klubber i New York og blomstret inn i global fenomen. Men 70-tallet var ikke bare disko – det var også funk-genialet som James Brown og George Clinton, det var rock-opera fra Led Zeppelin, det var progressive rock som Pink Floyd som ekspanderte hva instrumenter kunne gjøre. Artister i 1970-tallet trodde ikke på grenser. Hvis du kunne tenke det, kunne du gjøre det – og publikum ville hente deg.

1990-tallet – Autentisitet, angst og grunge-revolusjon

1990-tallet begynte som en direkte reaksjon mot 1980-tallets synth-pop og materialism. Grunge-bevegelsen fra Seattle, ledet av Nirvana, brakte musikk som var rå, ærlig og destruktiv.

"1990-tallet var når musikk ble om det å være sant, ikke om det å være stor eller elegant. Det var musikk fra garaser og kjellere, og det berørte millioner fordi det var så ekte."

Kulturell identitet og hva musikken representerte

1970-tallet var optimisme, frihet og gjørmete. Du kunne være hvem du ville være – glitter, androgyn, futuristisk. Musikken var en flukt fra hverdagen, et utslett av glede på dansegolvet eller i konsertsalen. 1990-tallet var en søken mot det autentiske. Grunge-artister som Kurt Cobain oppfant en estetikk av ufrivillig – slitte flanellskjorter, uskjøttet hår, angst og depresjon var plutselig kunstnerisk veldig. Det var som om tiårene var to sider av samme mynt – en som ba om at vi skulle rømme virkeligheten, og en som ba om at vi skulle møte den høyt.

Hvilken påvirket verden mer?

Hvis du skulle velge – hvilket tiår omformet verden mest? 1970-tallet ga oss disko og funkmusikk som fortsatt danner grunnlag for modern elektronisk og hip-hop musikk. Det var tiåret hvor svart musikk endelig fikk mainstream anerkjennelse og hvor musikk-industrien forstod at partier, dansing og frigjøring kunne være kunstnerisk dyp. 1990-tallet ga oss autentisiteten – ideen om at kunstnere ikke trenger å være perfekte eller polerte for å være betydningsfulle. Begge tiårene endret hva musikk kunne være, og begge fortsetter å påvirke artistene og produsenter i dag. Kanskje spørsmålet ikke er hvilket som var bedre, men hvordan vi er så heldig at begge eksisterte.