Når feil ble til lys

Flaksen som endret verden

Historien forteller oss at geni og innsikt kommer fra planlegging, fokus og dedikasjon. Og det er sant – men det er ikke hele historien. Noen av de største vitenskapelige oppdagelsene i menneskehetens historie kom ikke fra planlagte eksperimenter. De kom fra feil, flaksen, og mennesker som var oppmerksomme nok til å merke det.

Fra oppdagelsen av Penicillin til røntgenstråler er det satt at vitenskapen ofte avhenger like mye av flaksen som det gjør av planlegging. En skitten platt, en utilsiktet reaksjon – og så var det noe helt nytt som endret verden.

Alexander Fleming og Penicillin

Det var 1928 da skotsk mikrobiologen Alexander Fleming kom tilbake fra ferie til sitt laboratorium. Hans assistent hadde vasket laboratoriet ikke perfekt – det var mold på en av platene hans. Fleming kunne ha bare kastet den bort. Men han merket noe rart: rundt molden var det ingen bakterier. Molden hadde drepet dem.

Fleming var oppmerksommmelig nok til å innse at dette var viktig. Han begynte å isolere molden, studere den, og til slutt identifiserte den som en Penicillium-art. Han hadde oppdaget penicillin – det første antibiotikaen som kunne drepe bakterier. Det enkle faktum at en assistent var dårlig på å vaske hadde endret medisin for alltid.

Wilhelm Röntgen og røntgenstråler

I 1895 eksperimenterte Wilhelm Röntgen med katodestraler – et nytt fenomen som få forsto. En dag merket han at et lysende materiale på hans laboratoriebenk plutselig glødde – selv om det skulle være flere meter unna hans eksperiment.

Han innså at noe fra hans katodestrål-apparat sendte ut stråling som kunne passere gjennom materialer. Han hadde oppdaget det som vi nå kaller røntgenstråling. For denne 'tilfeldige' oppdagelsen fikk han Nobelprisen året etter – den første Nobelprisen i fysikk.

Andre berømte 'feil' som ble oppdagelser

Post-it-lappene var opprinnelig resultat av et mislykket forsøk på å lage et sterkt lim. En kjemiker på 3M forsøkte å forbedre en eksisterende lim-formulering, men istedenfor fikk han noe som var meget svak. Han innså at en svak klister var perfekt for notat-lapper. I dag er Post-it-lapper en milliard-dollar-industri.

Pacemakers ble også oppdaget ved et uhell. En elektriker som arbeidet med elektronikk laget aksidentelt en elektronisk krets som sendte elektriske impulser. Noen innså at de elektriske impulser kunne brukes til å stimulere et hjerte som slo for sakte. Selv microwave-ovn var resultat av en tilfeldig oppdagelse da en ingeniør merket at en sjokoladebit hadde smeltet på grunn av radarbølgene.

Tall og trender

Moderne vitenskap fortsetter å være avhengig av observasjon og flaksen. Mange av de beste oppdagelsene kommer fra eksperimenter som ikke oppførte seg som ventet, eller data som ikke passe inn i modellene.

En vitenskapelig historiker sitt syn

Feil er nettopp like viktig som planlegging i vitenskap.

"Vi lærer vitenskapshistorie som en linje av planlagte eksperimenter. Men virkeligheten er mye mer kaotisk – og kanskje mye mindre 'gal' enn vi tror. Flaksen og oppmerksomheten er like verdifulle som intelligensen."

Hva vi kan lære fra disse historiene

Disse historiene lærer oss noe viktig om vitenskap og innovasjon: det handler ikke bare om å ha en plan og følge den. Det handler også om å være oppmerksommelig, fleksibel, og villig til å endre kurs når noe uventet dukker opp. Fleming kunne ha kastet bort den moldig-podden. Röntgen kunne ha ignorert det merkelige lysglimtet.

For gründere og innovatører er dette budskapet spesielt verdifullt. Mange av de beste forretnings-idéene starter som 'feil' eller 'bieffekter'. Hvis du er oppmerksommelig og fleksibel, kan en mislykket eksperiment bli morgenstart av noe stort. Så neste gang noe går galt, ta et steg tilbake og spør deg selv: 'Kan dette være en mulighet?'