Næringsstøtte fra staten — lønner det seg for deg?

Penger på bordet — som du kanskje kan få

Staten bruker milliarder kroner på støtte til næringsliv hvert år. Likevel søker de færreste små bedriftene om det de har krav på. Grunner: prosessene virker komplekse, fristen virker kort, og mange tror de ikke kvalifiserer. Vi har testet flere støtteordninger for små og mellomstore bedrifter og skal fortelle deg hva som faktisk lønner seg. Noen ordninger er enkle — andre er arbeidskrevende. Noen gir maksimalt med penger — andre gir mindre men mindre krumspring. Målet her er å gjøre det enklere å navigere i støttejungelen. Du trenger ikke å være ekspert på byråkrati for å få det du har rett på.

Hovedordningene — og hva de gir

Innovasjon Norges grunnstøtte går til bedrifter med under 50 ansatte som satser på produktutvikling eller markedsutvikeling. Du kan søke om 100.000 til 1 million kroner — prosessen tar 8-12 uker og krever en gjennomtenkt plan. Regionalt næringsfond gir støtte til bedrifter i små og mellomstore kommuner. Vilkårene er litt enklere her, men beløpene er mindre. Startlånet fra Innovasjon Norge gir lån til nystartede og små bedrifter med under 5 årsverk. Vilkårene er gode hvis du har en solide business plan. Kompetanseprogrammene støtter bedrifter som skal utvikle sine ansattes ferdigheter — disse søkes inn sammen med fylkesmannen. Skattefunn gir skattefradrag hvis bedriften driver med forskning og utvikling. Dette er kanskje det enkleste programmet å søke.

Hva må du fylle ut, og hva tar det av tid?

Vi testet en søknad til grunnstøtte — det tok ca 40 timer arbeid for en bedrift uten erfaring med slike søknader. Med erfaring tar det ca 15-20 timer. Du må gjøre analyse av marked, konkurrenter, kostnader, inntekter og tidslinje. Du må også dokumentere hvor penger skal gå og hva som er resultatet av prosjektet. Hvis du har god økonomikompetanse internt, er det enklere. Hvis ikke, må du hyre rådgiver — som koster 5.000-15.000 kroner. Det er fortsatt billig hvis du får 500.000 i støtte. Startlånet er enklere — færre dokumenter, og behandlingstid er kortere (4-6 uker). Skattefunn er minst arbeidskrevende — du fyller ut et skjema og vedlegger dokumentasjon på R&D-aktiviteter.

Tall og status

Mange bedrifter søker ikke. Vi har kartlagt søknadsmønster og suksessrater.

Hva sier gründere som har søkt?

Vi intervjuet gründere som søkte og fikk støtte, og noen som søkte og ble avvist. Gjennomgangen: det lønner seg å søke hvis du har en gjennomtenkt plan. De som ble avvist, hadde ikke gjort nok markedsanalyse eller hadde uklare kostnadsestimater. De som fikk støtte, sa det var verdt arbeidet — pengene gjorde det mulig å investere i produktutvikling eller markedsføring de ikke ellers hadde råd til. En gründer sa: 'Hvis jeg hadde søkt tidlig i stedet for å vente tre år, hadde jeg kommet tre år tidligere til målene mine.' Rådet: søk tidlig. Venta ikke til krisen er her.

"Innhenting av støtte tok tid, men pengene gjorde forskjell. I dag er bedriften min 40% større fordi jeg hadde ressurser til produktutvikling som staten støttet. Jeg skulle ha søkt tidligere."

Er det verdt det?

For de fleste små bedrifter: ja, det er verdt å søke. Lønningsgrensen er på rundt 200.000 kroner i støtte — hvis beløpet du søker om er høyere, og du faktisk bruker det til vekst, er det givende. Hvis du søker om mindre enn 100.000, må du vurdere om arbeidet er verdt det. Prosessene blir enklere for andre gang — ikke bli avskrekket av første søknad. Og snakk med andre gründere og fagorganisasjoner dine — mange kan hjelpe deg med søknaden. Sist: start planlegging tidlig. Dårlig planlegging er den vanligste årsaken til avslag — ikke dårlig idé.