Hagl, sludd, regn, snø og underkjølt regn — hver type nedbør forteller en egen historie om hvordan skyene dannes og hvordan luftens temperatur påvirker det som faller ned fra himlen.
Innhold i artikkelen (6)
Hva er egentlig nedbør?
Nedbør er vannet som faller fra skyene ned til jorden — men det er ikke alltid bare vann, og det er ikke alltid regn. Nedbør er resultatet av komplekse prosesser høyt oppe i atmosfæren, ifølge Store norske leksikons artikkel om nedbør. Det starter når vanndamp stiger opp fra hav, elver og land, avkjøles i høyden, og kondenserer til små dråper omkring støvpartikler.
Disse dråpene samles sammen og danner skyer som fortsetter å vokse. Når tilstrekkelig mange dråper eller iskrystaller samles sammen, blir de tunge nok til å falle ned som nedbør. Hvilken type nedbør det blir, avhenger av temperaturen i luften fra skyen og helt ned til bakken.
Tall og trender
Nedbørsmengdene i Norge varierer enormt. Døgnrekorden er 229,6 millimeter, målt i Matre i Hordaland 26. november 1940, mens årsrekorden er 5546 millimeter nedbør, satt i Brekke i Sogn i 1990, ifølge Meteorologisk institutts oversikt over norske værrekorder på Yr.
De fem hovedtypene nedbør
Regn er den vanligste formen for nedbør: dråpene i skyen vokser seg store nok til å falle, og oppnår etter hvert en fallhastighet på 1–10 meter i sekundet, ifølge Store norske leksikon. Snø er nedbør i form av hvite, sekskantede iskrystaller, og krever at temperaturen er lav nok fra skyen og helt ned til bakken til at flakene ikke rekker å smelte, ifølge snl.no om snø. Hagl krever kraftige bygeskyer med en varm sone nær bakken og en kald sone høyere oppe, ned mot −25 °C eller lavere: haglkornet holdes svevende av sterke oppadstrømmer og fryser på seg nye lag is for hver runde det sirkulerer i skyen, ifølge snl.no om hagl.
Sludd, underkjølt regn og sjeldne nedbørtyper
Sludd er nedbør i form av smeltende snø, eller av regn og snø samtidig, og oppstår som regel når lufttemperaturen ved bakken ligger rett over frysepunktet på 0 °C, ifølge snl.no om sludd. Underkjølt regn — også kalt isregn — er regndråper som er avkjølt til under 0 °C uten å fryse, og som blir til is idet de treffer bakken, trær eller strømledninger. Det oppstår når regnet faller gjennom et tynt, kaldt luftlag nær bakken mens luften høyere oppe er varmere, og kan gjøre veier svært glatte og skade kraftledninger, ifølge snl.no om underkjølt regn. Haglbyger oppstår i kraftige tordenskyer og kan være både spektakulære og farlige.
Temperaturgradienten i atmosfæren bestemmer hvilken type nedbør som dannes. I tropene, hvor det er varmt nesten hele tiden, er det stort sett bare regn. I polartraktene, hvor det er kaldt hele året, er det snø. I tempererte strøk som Norge får vi alt, avhengig av årstiden og værforhold.
Hvordan skyer blir til nedbør
Når skyen blir tyngre, begynner tyngdekraften å gjøre sitt arbeid. Dråpene eller iskrystallene som er så små at de svever i skyen, har en fallhastighet på rundt 1 centimeter i sekundet. Etter hvert som de kolliderer og vokser, øker fallhastigheten: en regndråpe når sin maksimale fallhastighet på om lag 8,5 meter i sekundet ved en diameter på cirka 5 millimeter, og er da tung nok til å motstå oppdriftskraften og falle som nedbør helt til bakken, ifølge snl.no om nedbør.
Nedbør som klimasignal
Nedbørmønstrene forteller oss mye om klimaet, både globalt og lokalt. I Norge venter Meteorologisk institutt at styrtregn blir hyppigere og kraftigere fremover, med en intensitetsøkning på opptil 35 prosent innen slutten av århundret sammenlignet med i dag. Meteorologer studerer nedbørmønstre nøye for å forstå hvordan atmosfæren endrer seg.
Neste gang det regner, snør eller hagler, er det verdt å huske at det ikke er tilfeldig — det er resultatet av fysiske prosesser som har foregått høyt oppe i atmosfæren. Hver nedbørsmengde, hver form for nedbør, forteller en egen historie om været som skapte den.
Emner
