Norsk, svensk og dansk er tett beslektede, men også tydelig ulike. Fra uttale til grammatikk til ordforråd — hva gjør hvert språk unikt?
Innhold i artikkelen (6)
Søsken språk fra felles røtter
Norsk, svensk og dansk stammer alle fra oldnordisk, språket som ble snakket av vikinger rundt år 800-1300. Men etter den tid skiltes språkene. Danmark og Sverige etablerte seg som sterkere stater, noe som påvirket språkutviklingen. Norge var i union med Danmark og senere Sverige, noe som også påvirket språket. I dag ser vi resultatet: tre språk som er tydelig beslektede, men med sitt eget karakteristiske språk.
Norsk er unikt fordi det finnes både bokmål og nynorsk — to offisielle skriftformer — noe som reflekterer Norges komplekse språkhistorie. Sverige og Danmark har mer standardiserte normer, men hver har sine dialekter.
Hva som gjør dem like
Hvis du snakker norsk og møter en sversk eller dansk person, vil du kunne forstå betydelige deler av hva de sier. Alle tre deler samme grammatisk struktur, mange ord, og lignende uttale-mønstre. Ordene for «mann» (man), «hus» (hus), «drikke» (dricka/drikke) er gjenkjennelig. En viktig grunn er at alle tre deltar i uformell «Scandinavian Language Union» — en slags gjensidig intelligibilitet hvor talere av ett språk kan kommunisere med de andre.
Tall og trender
De nordiske språkene har millioner av talere og påvirker fortsatt hverandre.
Fra en lingvist
Det fantastiske ved de nordiske språkene er at de opprettholder sine identiteter mens de kan kommunisere.
Hva som gjør dem ulike
Uttale er det mest merkbare. Dansk har en «soft» tilnæring til konsonanter og «stød» som kan være vanskelig for nordmenn. Svensk har en musikal tonalitet hvor toner påvirker ordenes betydning — ordet «anden» kan bety «sjel» eller «anden» avhengig av tonen! Norsk ligger mellom, med mindre stød og mindre tonalitet.
Ordforrådet skiller seg også. Svensk har lånt mye fra engelsk («dator» for datamaskin), mens norsk og dansk holder mer på tradisjonelle nordiske ord. Dansk bruker «dreng» for gutt, mens norsk og svensk bruker «gutt» og «pojke».
Framtiden for nordiske språk
I en globalisert verden hvor engelsk dominerer, opplever nordiske språk både utfordringer og nye muligheter. Unge lærer engelsk fra små, og mange kommuniserer online på engelsk. Men samtidig ser vi ny språk-bevissthet — flere oppfordres til å snakke sitt morsmål. Kulturelle organisasjoner arbeider for å bevare språkenes særegenhet. Interessant er det at de nordiske språkene påvirker hverandre på nye måter gjennom sosiale medier, mens de fortsatt utvikler seg i sine egne retninger.
Emner
