Norsk, svensk og dansk — hva gjør språkene ulike og like?

Søsken språk fra felles røtter

Norsk, svensk og dansk stammer fra norrønt, som ifølge Store norske leksikon ble brukt i Norden i perioden 700–1350 – gjennom hele vikingtiden og inn i middelalderen. Etter den tid utviklet språkene seg hver for seg, blant annet fordi Norge i lange perioder var i union, først med Danmark og siden med Sverige, noe som også satte spor i det norske skriftspråket, ifølge Store norske leksikons artikkel om dansk-norsk. Norrønt er også opphavet til islandsk og færøysk, men disse har utviklet seg i en egen retning: i dag er likhetene mellom norsk og svensk – og til dels dansk – langt større enn likhetene mellom norsk og islandsk eller færøysk, ifølge Store norske leksikons artikkel om svensk.

Norsk er unikt blant de tre ved å ha to offisielle, likestilte skriftspråk – bokmål og nynorsk. Bokmål bygger videre på det danskbaserte skriftspråket som lenge var i bruk i Norge, og fikk navnet sitt først i 1929, da Stortinget stemte over om språket skulle hete bokmål, riksmål eller dansk-norsk – bokmål vant med én stemmes overvekt i Lagtinget, ifølge Store norske leksikons artikkel om dansk-norsk. Svensk og dansk har derimot bare ett offisielt skriftspråk hver, selv om begge har egne dialekter.

Hva som gjør dem like

Snakker du norsk og møter en svensk eller dansk person, vil du kunne forstå betydelige deler av det som blir sagt. Svensk, dansk og norsk er i prinsippet gjensidig forståelige språk, og det er et uttalt språkpolitisk mål å holde denne nabospråksforståelsen ved like, ifølge Språkrådet. Norge har også lovfestet retten til å bruke svensk eller dansk i kontakt med offentlige organer, ifølge samme kilde. Nordisk ministerråds erklæring om nordisk språkpolitikk slår fast at det nordiske samarbeidet fortsatt skal foregå på dansk, norsk og svensk, og at nordboere bør kunne kommunisere på minst ett av disse språkene og ha kunnskap om de to andre, ifølge Nordisk ministerråds erklæring om nordisk språkpolitikk.

Tall og trender

Rundt 20 millioner mennesker snakker et nordisk språk, ifølge Store norske leksikon (tall fra 2019). Tradisjonelt deles de nordiske språkene i en østnordisk gruppe (dansk og svensk) og en vestnordisk gruppe (norsk, islandsk og færøysk), men norsk havner i praksis i en mellomposisjon fordi bokmål og nynorsk har påvirket hverandre så mye, ifølge samme kilde.

Idealet møter virkeligheten

Norsk, svensk og dansk stammer fra det samme urnordiske opphavet, men har siden utviklet seg hver for seg fordi Norge, Sverige og Danmark lenge har vært selvstendige stater med hver sin offentlighet, ifølge Språkrådet. Målet om gjensidig forståelse møter likevel virkeligheten: nordmenn forteller ofte at de må snakke engelsk for å bli forstått i København, ifølge samme kilde.

Hva som gjør dem ulike

Uttale er den mest merkbare forskjellen. Norsk og svensk har tonelag, der tonefallet skiller ord som ellers uttales likt – for eksempel norsk «vannet» (substantiv) mot «vanne» (verb), og «bønder» mot «bønner», ifølge Store norske leksikon. Dansk har i stedet stød, en fullstendig eller delvis stemmebåndslukning som på samme måte skiller ordpar, som «hænder» i betydningen hendene mot «hænder» i betydningen et verb i presens, ifølge Store norske leksikons artikkel om dansk. Dansk har dessuten gjennomgått en historisk konsonantsvekkelse der p, t og k mellom vokaler ble uttalt b, d og g («klusilsvekkelsen»), noe som gjør at skrift og uttale kan virke langt fra hverandre, ifølge samme kilde.

Ordforrådet skiller seg også. Et kjent eksempel er det svenske ordet «dator» (datamaskin), som ofte antas å være lånt fra engelsk, men som faktisk er en svensk nydannelse fra 1969 – foreslått av Börje Langefors og dannet etter mønster av ord som «traktor» og «doktor», med det latinske «dare» (å gi) som opphav, ifølge den svenske Wikipedia-artikkelen om dator. Svensk har til gjengjeld flere lånord fra fransk enn norsk har, en arv fra 1600- og 1700-tallet da fransk var høystatusspråk i Sverige, ifølge Store norske leksikons artikkel om svensk.

Framtiden for nordiske språk

Nordisk ministerråds erklæring om nordisk språkpolitikk peker på digitalisering – inkludert kunstig intelligens – internasjonalisering og migrasjon som de største utfordringene framover, for at alle språk i Norden skal leve videre og fortsette å utvikle seg, ifølge Nordisk ministerråds erklæring om nordisk språkpolitikk. Norsk, svensk og dansk fortsetter samtidig å påvirke hverandre, slik de har gjort helt siden de skilte lag fra det felles urnordiske opphavet, ifølge Språkrådet.