Sju nordiske varelser som fortsatt befolker nordmenn sine drømmer

Mytologien som ikke døde

Da Norge kristnefiserte omkring år 1000, skulle den gamle norske gudeverdenen — Odin, Thor, Frøya — dø ut og bli erstattet av Kristus. Men den gjorde det ikke helt. I stedet for å dø, forvandlet den seg. Gudene ble mindre, mindre kraftige, og flyttet inn i folkeminnet som påle-varelser: nisser som bor under huset ditt, trolls som lever på fjell, og helgener som ble så mektige at de erstatte gudene på papiret.

Hvis du leser norsk litteratur fra eventyrsamlingene til Gunnar Helland, eller ser på norske barnefantasier fra «Trolling» til «Snøhvit og de sju dværgene», ser du at nordisk mytologi lever fortsatt. Det er som om den norske fantasi ikke kunne forlate de gamle varelsene, selv om kristendomen krevde det. I stedet absorberte den dem.

La oss dyppe ned i sju av de viktigste varelsene fra nordisk tradisjon — og se hvordan de fortsatt befolker oss i dag.

Tall og trender

De sju varelsene

**1. Nissen (eller Tomten/Tonten).** Den minste og mest kjære — en liten figur med rød lue og gråhatt som bor under kjelleren i huset ditt eller i låven. Han bevokter husdyrene og stører som holdt maten, i utveksling for et skål melk på julaften. Nissen er intelligent, litt trøllete, og blir sinne hvis du ikke behandler ham rett. Han dukker opp i alt fra gamle folktales til moderne juleevangelier.

**2. Trollene.** Mindre og mer variert enn nisse — kan være både små og gigantiske, både pen og fryktelig. Trollene blir til stein hvis solen treffer dem, eller hvis du nevner Jesus tre ganger. De mennesker bort, de stjeler barn, og de er generelt kaotisk og udisiplinert — det motsatte av nissen.

**3. Sankt Olav** — kongen som ble helgen etter hans død i 1030. Han er fortsatt det nærmeste Norge har en nasjonalhelgen. Nidaros-katedalen i Trondheim er bygget over graven hans. Han symboliserer både kraft (han var en viking-konge) og kristendom (han drev kristenfeltet med sverd). I dag er han en kulturell figur — ikke religiøs for de fleste, men nasjonalhistorisk.

**4. Huldra.** En skog-skjønne med kort skjørt, vakker foran, men med hale og hullrygg — hun er halvdyr, halvkvinne. Hun lokker menn inn i skogen og gifter seg med dem (eller dreper dem). Hun representerer både skjønnheten i naturen og faren ved å gå for dypt inn i den.

**5. Gjenferd og gjengangere.** Åndene til mennesker som ikke har ro eller som døde med uløst forretninger. De vandrer og spøker. Det finnes hundrevis av lokale historier om gjengangere i Norge — fra hver by og hver kirkja. Mange har blitt dokumentert av folkeminne-samler.

**6. Dverger.** I nordisk mytologi var dverger gullsmeder og håndverksmenn — ikke små mennesker, men små varelser som levde under jorden. De skapte magiske gjenstander. I moderne norsk fantasi er dverger bygget opp som sterke, ansvarlige, og teknisk dyktige.

**7. Valkyrier og Valkyrjene.** Gudinnnene som valgte hvem som døde i krig og tok dem til Valhall. I moderne bruk er Valkyrier symbol på kvinnelig kraft og magisk kraft. De dukker opp i moderne fantasy og musikk.

"Nordisk mytologi døde aldri — den ble bare stille, vente i bakgrunnen, til verden var klar til å høre på den igjen."

Hvordan disse varelsene lever i dag

Hvis du ser på norsk populærkultur, er det overalt. Jul er en årlig nisseseeson — det vises nisser på TV, nisser på plakat, nisser på sjokolade. Julemåneden er nissen sin tid. Barn venter nisser og setter ut melk. Det er tradisjon, men ikke religiøs — det er folkebruk.

I litteraturen blomstrer det nordiske mytologi. Forfattere som H.C. Andersen (som var dansk, men påvirket norsk fantasi) skrev historier om små varelser. Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe samlet inn hundrevis av norske eventyr med trolls, nisser og huldrer. I dag fortsetter moderne forfattere — som Jo Nesbø (som har skrevet om trollinger) og Gunnar Helleland — denne tradisjonen.

I musikken ses det også. Norske og skandinaviske musikere bruker ofte mytologi-temaer. Fra Edvard Griegs «In the Hall of the Mountain King» (som handler om trolls og magisk sted) til moderne bands, er det en kontinuerlig strøm.

Hvorfor forsvinner de ikke

En teori er at disse varelsene fyller et psykologisk behov. Verden er stor og skremmende, og nisser, trolls og huldrer gjør den mindre — ved å sette navn på det ukjente. Nisser er en måte å forklare det som ikke helt forklares (hvorfor forsvinner ting?). Trolls er en måte å personifisere naturen (skogen er ikke bare skog — det er troll).

En annen teori er at disse varelsene er kulturelle — de knytter oss til fortida vår. Å si «nissekultur» eller «trolls i svensk soga» er å si «vi har en identitet som går dypere enn forretninger eller politikk — vi har mytologi». Det gir oss noe å være stolt av.

En tredje teori er rett og slett at de er så gode. Nisser er søte. Trolls er interessante. Huldra er vakker og mystisk. Og moderne forfattere og kunstnere forstår det — de tar disse gamle varelsene og gir dem nye historier som fortsatt passer i dag.

Fortsatt befolkende oss

Nordisk mytologi og folkekunst forsvant aldri — den bare endret form. Når du setter ut melk for nissen, deltar du i en tradisjon som går hundrevis av år tilbake. Når du leser eventyr om trolls eller dverger, leses du fra kilder som har blitt gjentatt siden før kristendomen kom til Norge.

Dette er en del av hvem vi er som nordmenn og skandinavere. Det er ikke religion (for det meste), men det er kultur. Det er identitet. Og det er fantastisk at disse små, magiske varelsene fortsatt lever i oss — i bildene våre, ordene våre, og drømmene våre.

Neste jul, når du setter ut melk for nissen, eller neste gang du leser en norsk eventyr, tenk på hvor gamle disse historierne er. De er ikke bare underholdning — de er bånd til en verden som eksisterte for hundrevis av år siden, og som fortsatt eksisterer i oss.