Hvor forskjellig er nordiske språk virkelig?

Felles rot, ulike veier

Norsk, svensk og dansk deler samme historiske rot — de kommer alle fra oldnordisk, språket som ble snakket i Skandinavia for rundt 1.000 år siden. Men siden da har språkene tatt ulike veier, påvirket av egen historie, geografi og kulturelle kontakter.

For nordmenn er det lite mystery — vi forstår relativt godt både svensk og dansk. Men når vi ser nærmere på språkene, avdekker det seg store forskjeller som mange ikke er klar over. Fra grammatikk til uttale til ordvalg, har de tre språkene blitt mer ulike enn mange tror.

Spørsmålet blir: er de tre språk, eller er de dialekter av samme språk? Og hvor går grensen egentlig?

Dansk — språkets underdog

Dansk er kanskje det mest fremmedliggjørende av de tre språkene for nordmenn. Mens norsk og svensk bevarer relativt klare vokalendelser og uttaler ordene nærmere som de skrives, har dansk gjennomgått drastiske endringer i uttalen.

En dansk setning som 'Jeg er ikke helt sikker' kan høres ut som 'jeg-uh-ikkuh sikke' for øret til en nordmann — mange stavelser blir glissert bort eller sammenpresset. Dette gjør det vanskelig for nordmenn å forstå dansk uten å være vant til det.

Ironisk nok er dansk og norsk grammatikk veldig like, og ordet-for-ordet kan en nordmann ofte gjette betydningen av danske setninger. Det er uttalen som er fienden.

Svenska — melodiøst og tilgjengelig

Svensk har også sitt eget særpreg — det musikalske tonefallet som gjør at ordet får ulike betydninger avhengig av hvordan tonen løftes eller senkes. En nordmann kan gjøre en komisk tabbe ved å si 'slottet' med norsk tonefall når han mener 'slottet'.

Svensk bevarte også en del av den gamle oldnordiske grammatikken som norsk mistet — ordet-orden er litt annerledes, og verb og substantiv deklineres på måter som kan være fremmede for nordmenn.

Allikevel oppleves svensk som lettere å forstå enn dansk for nordmenn. Det melodiøse tonefallet gjør at ordet høres mer 'riktig' ut, selv om det faktisk er ganske annerledes fra norsk.

Tall og trender

Gjennom analyser av hvor forståelig språkene er for hverandre, har forskere kunnet kvantifisere hvor nært beslektet de nordiske språkene egentlig er.

Der grammatikken skiller seg

Mens alle tre språkene deler samme grunnlag, har de utviklet ulik grammatikalsk struktur. Dansk har forenklet substantivenes kjønn, mens norsk og svensk har de tre kjønnene — selv om de er sammenvokset på måter som gjør det uklart når man lærer språkene.

Verbene er også annerledes. Dansk har simplere verb-former enn norsk og svensk — mange former som nordmenn bruker, har blitt samlet til samme form på dansk.

Preposisjonene — små ord som 'i', 'på', 'for' — brukes også annerledes. En nordmann sier 'å bo i byen', mens en dansker sier 'å bo på byen'. Små ting, men de legger seg fast når man lærer språkene.

Blir språkene mer like eller mer ulike?

I dag, med globalisering og engelsk som lingua franca, påvirker engelsk alle tre språkene sterkt. Engelske ord og fraser trenger seg inn i dansk, norsk og svensk — 'startup', 'fokus', 'input' brukes i alle tre.

Media og internett gjør også at folk i Skandinavia blir mer vant til hverandres dialekter og språk. En ung nordmann i dag forstår dansk bedre enn foreldrene gjorde.

Forskerne ser ingen tegn til at språkene konvergerer semantisk eller grammatikalt — de blir ikke mer like. Men bruken av engelsk og internett-kultur gjør at kommunikasjonen på tvers av Skandinavia blir mindre av et språklig problem.