Norsk, svensk og dansk: nabospråk i en digital tid

Tre språk med felles røtter

Norsk, svensk og dansk regnes som skandinaviske språk og stammer fra samme opphav, norrønt. Gjensidig forståelse er selve grunnlaget for at de tre grupperes sammen: nordmenn, svensker og dansker kan som regel snakke sammen på hvert sitt språk, ifølge Store norske leksikon. Til sammen har de nordiske språkene rundt 20 millioner talere, ifølge SNLs oversikt over nordiske språk.

Språkfellesskapet er også forankret i regelverk. Den nordiske språkkonvensjonen, som trådte i kraft i 1987, gir borgere i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige rett til å henvende seg muntlig og skriftlig på eget språk til offentlige myndigheter ved besøk i et annet nordisk land, blant annet overfor helsevesen, skole og politi.

Hvor godt forstår unge naboens språk?

Den mest omfattende undersøkelsen av nabospråkforståelse i Norden er fortsatt Håller språket ihop Norden?, en rapport Lars-Olof Delsing og Katarina Lundin Åkesson skrev for Nordisk ministerråd i 2005 (TemaNord 2005:573). Ungdommer i Skandinavia ble testet i forståelsen av dansk, norsk og svensk. Konklusjonen var at norsk ungdom forsto de to andre språkene klart bedre enn svensk og dansk ungdom forsto norsk, og at nabospråkforståelsen samlet sett var svekket sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse på 1970-tallet.

Engelsk presser norsk på flere områder

Språkrådet advarer om at norsk er under sterkt press fra engelsk, og at presset er tydeligst i tilbud til barn og unge: i kultur og medier, i digitale læremidler i skolen og i høyere utdanning. Også deler av næringslivet er sterkt preget av engelsk, særlig i markedsføring og annonsering, ifølge Språkrådet.

Norge: Nasjonalbibliotekets språkmodeller

Norge svarer på presset ved å bygge egne språkmodeller. Nasjonalbiblioteket lanserte 10. august 2026 nye språkmodeller trent på norsk innhold, med mål om at sykehus, politi og norske virksomheter skal kunne ta i bruk KI-verktøy trent på norsk språk og kultur. Staten betaler 45 millioner kroner årlig gjennom en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, som går til norske avisers rettighetshavere for at innholdet deres kan brukes i treningen.

Nasjonalbiblioteket arbeider også med språkmodeller for samisk, som del av oppdraget om å dekke bokmål, nynorsk og samiske språk.

Sverige og Danmark: to ulike veier til språkteknologi

Sverige var først ute i Norden med en stor, åpen språkmodell. GPT-SW3, utviklet av AI Sweden sammen med RISE og WASP, omtales som den første storskala generative KI-modellen for de nordiske språkene. Modellen finnes i seks størrelser, fra 126 millioner til 40 milliarder parametere, og ble gjort fritt tilgjengelig med åpen lisens i november 2023.

Danmark har valgt en konsortiemodell. Dansk Sprogmodel Konsortium, ledet av forskningssamarbeidet Danish Foundation Models (Aarhus Universitet, Københavns Universitet, Syddansk Universitet og Alexandra Instituttet), samler over 40 offentlige og private organisasjoner om å utvikle frie, ansvarlige danske språkmodeller som et felles nasjonalt gode.

Et språkfellesskap med ulik teknologisk innsats

De tre landene løser den samme utfordringen ulikt: Norge finansierer språkmodeller direkte over statsbudsjettet gjennom Nasjonalbiblioteket, Sverige har allerede gjort sin modell fritt tilgjengelig gjennom AI Sweden, og Danmark bygger et bredt konsortium av virksomheter og universiteter. Det nordiske språkfellesskapet er uansett regulert av språkkonvensjonen fra 1987, som fortsatt gir innbyggerne rett til å bruke eget språk overfor myndighetene i et annet nordisk land.