Norge, Sverige og Danmark har ulik språklovgivning, og nordiske ungdommer forstår nabospråkene ulikt godt. En gjennomgang av hva som faktisk skiller de tre språkenes utvikling i digital tid.

Kort fortalt

Norges språklov
Trådte i kraft 1. januar 2022 og slår fast at norsk er nasjonalt hovedspråk (Lovdata)
Sveriges språklag
Vedtatt 2009 (2009:600), slår fast at svensk er «huvudspråk i Sverige» (Riksdagen)
Danmarks språklovgivning
Danmark har ingen egen lov om dansk som nasjonalspråk, bare en lov om rettskrivning (Dansk Sprognævn)
Norsk forstås lettest i Norden
80 % av svenske og 67 % av danske ungdommer sier norsk er nabospråket de forstår lettest (forskning.no om Nordisk ministerråds undersøkelse)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Fra samme røtter til ulike språk
  2. Hvor godt forstår nordboere hverandre?
  3. Ulik språkpolitikk i de tre landene
  4. Dialekter i turbo
  5. Engelsk som lingua franca
  6. Hva skjer videre?

Fra samme røtter til ulike språk

Norsk, svensk og dansk har samme rot, men i dag utvikler de tre språkene seg i ulike retninger. Engelsk presser inn fra flere kanter, digitalisering endrer hvordan folk skriver, og hvert land fører sin egen språkpolitikk.

Engelsk påvirker nordiske språk på nye måter.
Engelsk påvirker nordiske språk på nye måter.

Hvor godt forstår nordboere hverandre?

En undersøkelse gjennomført for Nordisk ministerråd blant over 2000 unge i alderen 16–25 år i hele Norden viser at norsk er nabospråket flest forstår best: 80 prosent av de svenske ungdommene og 67 prosent av de danske ungdommene svarte at norsk var lettest å forstå. Dansk kom klart dårligst ut — bare rundt 20 prosent av svenskene og under halvparten av nordmennene syntes dansk var lett å forstå. I samme undersøkelse svarte 65 prosent av alle de spurte at det noen ganger er lettere å uttrykke seg på engelsk enn på morsmålet, og rundt halvparten bytter til engelsk når de møter unge fra andre nordiske land.

Annonse

Ulik språkpolitikk i de tre landene

Av de tre landene er det bare Norge som har en egen lov om språk: språklova, som trådte i kraft 1. januar 2022, slår fast at norsk er det nasjonale hovedspråket i Norge og at bokmål og nynorsk er likestilte målformer. Sverige har hatt en tilsvarende lov lenger: språklagen (2009:600) slår fast at svensk er «huvudspråk i Sverige» og samfunnets felles språk. Danmark har derimot ingen tilsvarende lov om dansk som nasjonalspråk — landet har bare en lov om dansk rettskrivning og en lov om Dansk Sprognævn, rådet som følger utviklingen i dansk. Det er dermed Norge, ikke Sverige, som har det klarest lovfestede språkvernet i Norden. Alle tre land har egne offentlige språkråd: Språkrådet i Norge, Institutet för språk och folkminnen i Sverige, og Dansk Sprognævn i Danmark.

Dialekter i turbo

Digitalisering og sosiale medier har gjort regionale dialekter mer synlige i skrift, ikke mindre. Der dialekt tidligere stort sett var et talespråk-fenomen, skriver mange nordmenn, svensker og dansker nå dialektnært også i tekstmeldinger og på sosiale medier, særlig i uformelle sammenhenger.

Annonse

Engelsk som lingua franca

I mange internasjonale selskaper i Stockholm, Oslo og København er engelsk blitt et arbeidsspråk, selv når de ansatte snakker norsk, svensk eller dansk seg imellom. I slike miljøer brukes ofte engelske fagord som «delivery», «innovation» og «workflow» direkte, uten at det finnes et innarbeidet norsk, svensk eller dansk uttrykk som brukes like mye. Det er delte meninger om hvor stort problem dette er for de nordiske språkene på lengre sikt.

Hva skjer videre?

Språkrådet peker på at bruken av engelsk i akademia og næringsliv øker i Norge, til tross for at det finnes virkemidler som skal styrke norsk fagspråk, og advarer om domenetap — at norsk over tid mister terreng som fagspråk i enkelte bransjer og forskningsfelt. Tilsvarende bekymringer finnes i svensk og dansk språkpolitikk. Hvor raskt og i hvilken retning dette utvikler seg videre, er det for tidlig å si sikkert noe om.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor språk & lingvistikk. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →