Språk høres forskjellig ut fordi de har ulike lydsystemer. En gjennomgang av forskjellen på aksent og dialekt, hvorfor engelsk varierer så mye rundt om i verden, og hvilke verktøy og kurs som finnes for å trene på uttale.

Kort fortalt

Antall levende språk i verden
Om lag 7 170, ifølge Ethnologue
Engelsk og norsk
Begge er germanske språk – engelsk er vestgermansk, norsk er nordgermansk (Store norske leksikon)
Andel briter som snakker Received Pronunciation
Anslagsvis 2–3 prosent av befolkningen, ifølge Encyclopaedia Britannica
IDEA-arkivets omfang
Rundt 1 800 opptak fra 135 land og territorier (IDEA: International Dialects of English Archive)
Innhold i artikkelen (13)
  1. Hvorfor samme setning kan høres helt forskjellig ut på engelsk
  2. Hvordan munn og tunge skaper ulike språklyder
  3. Hvorfor engelsk og norsk låter beslektet, men ikke likt
  4. Hvor mange språk finnes det i verden?
  5. Aksenter er ikke feil – de er en av flere måter å uttale et språk på
  6. Reelle verktøy og kurs for å trene på aksenter
  7. Fem store aksentgrupper i engelsk
  8. Hva bestemmer prisen på språklæringsressurser?
  9. Kunstig intelligens gjør lydanalyse tilgjengelig for flere
  10. Finnes det et fastsatt tidsforløp for å endre en aksent?
  11. Tre vanlige misforståelser om aksent og dialekt
  12. Praktiske grep for å bli bedre til å høre forskjeller
  13. Hvor kan man begynne?

Hvorfor samme setning kan høres helt forskjellig ut på engelsk

Engelsk snakkes med svært ulik lyd rundt om i verden. En setning som «How are you?» kan høres påfallende forskjellig ut avhengig av om taleren er britisk, amerikansk, skotsk eller har et annet morsmål i bunnen – ikke fordi ordene er andre, men fordi lydsystemet bak uttalen er annerledes.

Denne artikkelen går gjennom hvorfor språk høres så ulikt ut – fra akustikk og fonetikk til forskjellen på aksent og dialekt – og hvilke ressurser som finnes for å trene opp øret til å høre forskjellene.

En studerande analyserer engelsk dialekter gjennom lydopptak og språkressurser.
En studerande analyserer engelsk dialekter gjennom lydopptak og språkressurser.

Hvordan munn og tunge skaper ulike språklyder

Når et ord uttales, beveger tunge, lepper og strupehode seg i mønstre som er spesifikke for morsmålet. En som lærer engelsk som andrespråk, overfører ofte bevegelsesmønstre fra sitt eget språk til de engelske lydene, noe som gir et gjenkjennelig aksentpreg.

Hvert språk har sitt eget «lydanlegg» av fonemer – distinkte lyder som skiller betydning fra hverandre. Fagfeltet som studerer dette kalles fonologi, ifølge Store norske leksikons artikkel om fonologi. Mandarin bruker i tillegg toner – stemmens tonehøyde endrer ordets betydning – et system engelsk- og norsktalende ikke er vant til å lytte etter.

Annonse

Hvorfor engelsk og norsk låter beslektet, men ikke likt

Engelsk og norsk hører begge til de germanske språkene – engelsk er vestgermansk, norsk er nordgermansk, ifølge Store norske leksikons oversikt over germanske språk. Det er derfor ord som «water» og «vann» ligner på hverandre: de er beslektede ord (kognater) med samme opphav, på samme måte som Store norske leksikons artikkel om etymologi viser for tilsvarende ordpar som engelsk «father» og norrønt «faþer».

Selv innenfor samme språkfamilie utvikler hvert språk sitt eget lydsystem over tid. Dialekter oppstår når grupper som er geografisk eller sosialt skilt fra hverandre, utvikler ulike uttalemønstre av det samme språket – det er en av grunnene til at irsk engelsk og australsk engelsk høres så forskjellig ut, selv om begge stammer fra britisk engelsk.

Hvor mange språk finnes det i verden?

Språklig mangfold i verden er større enn de fleste tror. Her er noen tall som sier noe om skalaen:

  • Om lag 7 170 språk snakkes i verden i dag, ifølge Ethnologue.
  • Engelsk og norsk tilhører begge den germanske språkfamilien, men i hver sin gren – vestgermansk og nordgermansk (Store norske leksikon).
  • Bare 2–3 prosent av befolkningen i Storbritannia snakker Received Pronunciation, den britiske «standardaksenten», ifølge Encyclopaedia Britannica.

Aksenter er ikke feil – de er en av flere måter å uttale et språk på

En aksent er talemelodien og lydene som brukes når et språk uttales – ikke en feil, men en av flere mulige måter å uttale språket på, ifølge Store norske leksikons definisjon av aksent. En dialekt omfatter i tillegg ordforråd, ordstilling og grammatikk, og er dermed et større system enn aksenten alene, jamfør definisjonen av dialekt.

Ingen taler er uten aksent – det finnes ikke en nøytral, aksentfri måte å uttale et språk på. Det som oppfattes som «uten aksent», er som regel bare den aksenten lytteren selv er vant til.

Reelle verktøy og kurs for å trene på aksenter

Forvo er en uttaledatabase der frivillige, innfødte talere har lagt inn lydopptak av ord og uttrykk, slik at brukere kan sammenligne hvordan for eksempel en australsk og en britisk taler uttaler samme ord.

Rosetta Stone tilbyr abonnementsbaserte språkkurs med et innebygd talegjenkjenningsverktøy kalt TruAccent for uttaletrening. Babbel er et tilsvarende abonnementskurs som bruker talegjenkjenning til å gi tilbakemelding på uttale, i tillegg til grammatikk- og samtaleøvelser. Begge oppgir gjeldende priser på sine egne nettsider, ettersom abonnementspriser endres over tid.

Fem store aksentgrupper i engelsk

Engelsk uttales svært ulikt rundt om i verden. Her er fem av de mest omtalte aksentgruppene, beskrevet blant annet i Encyclopaedia Britannicas artikkel om Received Pronunciation, IDEAs oversikt over aksentregioner og Cambridge-forskning på indisk engelsk:

  • Received Pronunciation (RP): den britiske «standardaksenten» uten regional tilhørighet, ikke-rhotisk (uttaler ikke «r» etter vokaler), snakkes av bare 2–3 prosent av briter, men brukt som kringkastingsstandard av BBC siden 1922.
  • General American: paraplybetegnelse for den rhotiske («r»-uttalende) uttalen som brukes av de fleste amerikanere, og dekker et spekter av regionale varianter snarere enn én ensartet aksent.
  • Skotsk engelsk: kjennetegnes blant annet av rullet «r» og lyder som den stemmeløse velare frikativen i «loch», og regnes som en av de tydeligst gjenkjennelige britiske regionalaksentene.
  • Australsk engelsk: kjennetegnes av flate vokaler og stigende intonasjon mot slutten av utsagn, et trekk kjent som «high-rising terminal».
  • Indisk engelsk: som regel ikke-rhotisk, med stavelsestidsrytme (hver stavelse får omtrent samme lengde) i stedet for engelsk trykktidsrytme, og en uttale av «t» og «d» påvirket av indiske morsmål.
Annonse

Hva bestemmer prisen på språklæringsressurser?

Prisbildet for språklæring spenner fra helt gratis til betydelig betalt undervisning. Gratis ressurser som BBC Learning English og Forvo krever ingen betaling. Abonnementstjenester som Rosetta Stone og Babbel tilbyr strukturert undervisning med talegjenkjenning mot en løpende avgift; begge oppgir gjeldende priser på sine egne nettsider, som endres over tid.

Universiteter tilbyr også egne ressurser om fonetikk og aksenter, ofte gratis eller til lav kostnad via egne læringsplattformer. Hvor mye det er verdt å betale for et verktøy avhenger mer av hvor mye strukturert tilbakemelding man trenger, enn av prisen alene.

Kunstig intelligens gjør lydanalyse tilgjengelig for flere

Kunstig intelligens har gjort det enklere å analysere og gjenkjenne ulike aksenter automatisk. Whisper, en talegjenkjenningsmodell fra OpenAI, er trent på 680 000 timer med flerspråklig lyd hentet fra nettet, noe som ifølge OpenAI gir modellen bedre robusthet mot aksenter, bakgrunnsstøy og fagspråk enn mer spesialiserte modeller.

Slike modeller brukes blant annet til automatisk transkribering og oversettelse på tvers av aksenter og språk. Spektrogrammer – visuelle fremstillinger av lydbølger – brukes i fonetisk forskning for å vise hvordan uttalen av samme ord varierer mellom aksenter, for eksempel hvor i munnen ulike vokaler dannes.

Finnes det et fastsatt tidsforløp for å endre en aksent?

Nei. Ifølge Store norske leksikons artikkel om kritisk periode finnes det ingen dokumentert, fast tidsramme for hvor raskt en voksen kan endre eller venne seg til en ny aksent. Det som er godt dokumentert, er at barn lærer lydsystemet i et nytt språk raskere og mer fullstendig enn voksne, som følge av denne kritiske perioden.

Tre vanlige misforståelser om aksent og dialekt

En vanlig misforståelse er at det finnes en aksentfri, nøytral uttale av et språk. Det gjør det ikke – alle har en aksent, ifølge Store norske leksikons definisjon av aksent. Når noen omtales som å snakke «uten aksent», betyr det som regel bare at de snakker med den aksenten lytteren selv er vant til.

En annen misforståelse er at aksenter er umulige å endre som voksen. Som nevnt over kan voksne trene opp uttalen sin betydelig, selv om resultatet sjelden blir identisk med en innfødt taler, se Store norske leksikons artikkel om kritisk periode.

En tredje misforståelse er at enkelte dialekter er «feil» eller mindre utviklede versjoner av et språk. En dialekt er en fullverdig variant av et språk, ifølge Store norske leksikons definisjon av dialekt, og er ikke mindre regelbundet eller presis enn andre varianter.

Praktiske grep for å bli bedre til å høre forskjeller

For å bli bedre til å høre forskjeller mellom aksenter og dialekter kan det hjelpe å velge én bestemt aksent å fokusere på, og lytte jevnlig til innfødte talere av den – for eksempel via Forvo, IDEA eller BBC Learning English.

Å etterligne det man hører, er en kjent strategi i uttaletrening, siden det tvinger øret og taleapparatet til å legge merke til detaljer man ellers overhører. En språkpartner eller språkutveksling der man samtaler med innfødte talere, er en annen mye brukt metode for å trene både lytting og egen uttale.

Hvor kan man begynne?

Et naturlig sted å starte er en av de gratis ressursene nevnt over, som Forvo eller BBC Learning English, for å bli kjent med en bestemt aksent eller dialekt. Et strukturert kurs som Rosetta Stone eller Babbel, eller en spesialisert uttale-app, kan være et neste steg for den som ønsker mer systematisk tilbakemelding.

Et konkret mål – som å forstå en bestemt aksent bedre, eller redusere trekk i egen aksent som gjør en vanskelig å forstå – gjør gjerne treningen mer målrettet.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen mellom aksent og dialekt?

En aksent er talemelodien og lydene som brukes når et språk uttales, ifølge Store norske leksikons definisjon av aksent. En dialekt er større: den er en geografisk avgrenset variant av et språk og omfatter i tillegg ordforråd, ordstilling og grammatikk, ifølge Store norske leksikons definisjon av dialekt. Aksent er altså bare lyden; dialekt er hele språksystemet.

Kan voksne mennesker endre aksenten sin?

Delvis. Forskning på språktilegnelse peker på en kritisk periode i barndommen for å lære lydsystemet i et nytt språk uten aksent, se Store norske leksikons artikkel om kritisk periode. Voksne som trener bevisst på uttale kan bli tydeligere og lettere å forstå, men resultatet blir sjelden identisk med en innfødt taler.

Hvorfor er australsk engelsk vanskelig å kjenne igjen for nybegynnere?

Australsk engelsk skiller seg fra britisk og amerikansk engelsk blant annet ved flate vokaler og stigende intonasjon mot slutten av setninger, trekk som er beskrevet i IDEAs oversikt over aksentregioner i verden. Hvor raskt et øre venner seg til slike trekk varierer fra person til person og er ikke dokumentert med noe bestemt tidsforløp i forskningen.

Hvilke gratis ressurser finnes for å trene på aksenter og dialekter?

Forvo er en uttaledatabase der innfødte talere har lagt inn opptak av ord fra hele verden. IDEA: International Dialects of English Archive samler opptak av engelske aksenter og dialekter fra over 130 land, opprinnelig bygget som ressurs for skuespillere. BBC Learning English tilbyr gratis leksjoner, video og lyd for å øve på engelsk uttale og lytteforståelse.

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor språk & lingvistikk. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →