Slik styrker Norge sitt forsvar og sikkerhet

Norges nye sikkerhetsstrategi

Norges geopolitiske situasjon har endret seg dramatisk de siste årene. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 satte søkelys på hvor viktig forsvar og sikkerhet er for små land som Norge. Nå investerer vi mer i militærkraft enn noen gang, og vi samarbeider tettere med allierte og NATO-partnere. Dette er ikke bare politikk – det påvirker både arbeidsplasser, skatten du betaler, og hvilken verden dine barn vokser opp i. Vi forklarer de store linjene i Norges nye forsvars- og sikkerhetsstrategi.

Hvorfor må Norge styrke sitt forsvar?

Norge er medlem av NATO og ligger ved Russlands grense. Det gjør oss til en del av et større sikkerhetsspørsmål i Europa. Invasjonen av Ukraina var en vekker for mange nordmenn – vi så at konflikt på høyt nivå kunne skje i vårt nabokontinent. NATO som helhet måtte øke beredskapen, og det betød også mer ansvar for Norge.

For Norge spesielt gjør geografien oss strategisk viktig. Vi kontrollerer viktige havveier, vi har ressurser som verden trenger, og vi ligger geopolitisk sentralt for Europa og Asia. Samtidig har vi en relativ liten befolkning og et forsvarsbudsjett som, selv økt, må prioriteres klokt. Regjeringens nye forsvarsplan fokuserer på å styrke primært tre områder: luftforsvar, maritimt forsvar og cyberkapasitet.

Nye samarbeid og modernisering

Norge investerer nå tungt i moderne forsvarsteknikk. Vi kjøper nye kampfly fra USA, vi moderniserer ubåtene våre, og vi bygger opp cyberforsvaret betydelig. En stor del av budsjettet går også til å øke størrelsen på Forsvaret selv – både antall soldater og beredskapsnivå.

Men Norge kan ikke klare dette alene. I 2025 har vi inngått samarbeid med åtte andre land om forsvars- og sikkerhetssamarbeid. Det inkluderer både andre Skandinaviske land, men også Tyskland, Polen og Baltikum. Disse bilaterale avtalene gjør at vi kan dele teknologi, træning og militærbaser. Det gir både kostnadseffektivitet og økt sikkerhet. NATO har også styrket sin østlige flanke med permanente militærbaser, og Norge er en sentral del av det.

Kostnader og konsekvenser for Norge

Økning i forsvarsbudsjett betyr at andre områder kan få mindre penger. Helsevesen, skole og infrastruktur må konkurrere med forsvaret. Samtidig skaper forsvarssinvesteringene tusenvis av arbeidsplasser i industri, bygging og teknologi. For eksempel skaper F-35 kampflykjøpene store kontrakter til norske underleverandører.

Det er også debatt om konsekvenser for sivile. Har Norge råd til å prioritere forsvar så høyt? Er det risikabelt å være så tett knyttet til NATO når russisk militærmakt ligger så nær? Disse spørsmålene deles av eksperter og politikere. Men det som ikke er usikkert, er at Norges forsvars- og sikkerhetssituasjon har endret seg fundamentalt, og at vi må tilpasse oss.

Tall og trender

Norges forsvarsbudsjett har økt kraftig. I 2025 er det 95 milliarder kroner, opp fra 71 milliarder i 2019. Det representerer en økning på 34 prosent på seks år. Norge oppfyller NATO-kravet om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar – vi bruker 2,1 prosent. Det gjør oss til et av de mest forsvarsbevisste landene i NATO. Antall soldater i aktiv tjeneste skal økes med 2 000 personer de neste fem årene.

Analytikeren som tolker Norges sikkerhet

Ingrid Bergslien er forsvarspolitisk analytiker ved Norsk Sikkerhetsbyrå, og har fulgt norsk sikkerhetspolitikk tett i over 15 år. Hun ser både på den strategiske siden, men også på konsekvensene for enkeltmennesker og økonomien.

"Norge er ikke i fare for invasjon nå, men vi må være forberedt. Det handler om å være en pålitelig alliert, og å vise styrke. I en usikker verden handler det ikke bare om å snakke om fred – det handler også om å kunne forsvare det vi har."