Sykefraværet i Norge – tilstanden nå

Sykefraværet stiger igjen

For første gang på fire år stiger sykefraværet i Norge. Tallene fra NAV viser at 5,8 prosent av arbeidsstokken var fraværende fra jobben på grunn av sykdom i fjor. Det er en økning på 0,7 prosentpoeng fra året før, og trendene tyder på at vi ikke er i nærheten av et vendepunkt.

Økningen er særlig bekymrende fordi den skjer samtidig som arbeidsmarkedet var sterkt og etterspørselen etter arbeidskraft var høy. Tidligere pleide sykefraværet å gå ned når økonomien går bra. At det ikke skjer nå antyder at noe dypere pågår i norsk arbeidsliv – noe som har med arbeidsmiljø og mental helse å gjøre.

Hvorfor blir flere syke?

Statistikken viser at psykiske lidelser er den største årsaken til sykefravær. Stress, depresjon og angst står for nesten en tredjedel av alt medisinsk attestert fravær – en mer enn dobling siden 2010. Muskel- og skjelettlidelser er nummer to, og sammen står de to for omtrent halvparten av alt registrert sykefravær.

Arbeidslivsforskere peker på flere faktorer bak denne utviklingen. Økt digitalisering og «always on»-kultur gjør at flere jobber kveldstid og i helgene. Arbeidsintensiteten har økt, færre heltidsstillinger betyr mindre forutsigbarhet, og usikkerheten fra pandemi og global uro påvirker mentalhelsen. Kombinert gir dette høyere sykefravær.

Hvem blir syke?

Aldersgruppen 50-66 år har høyest sykefravær, men overraskende har unge på 20-24 år tredoblet sitt fravær siden 2010. Dette indikerer at problemet ikke bare handler om slitasje fra langvarig arbeid. Helsesektoren, pleiesektoren og barnehager har særlig høyt fravær, mens kontorarbeidere og teknologiarbeidere ligger under gjennomsnittet.

Likevel stiger sykefraværet også innenfor disse områdene, noe som viser at trenden er bred. Det er ikke bare én bransje eller gruppe som sliter – det er et systemisk problem som påvirker hele arbeidsmarkedet og indikerer at noe fundamentalt må endres.

Tall og trender

Sykefraværet i Norge har variert betydelig de siste tiårene. I 2019, før pandemien, var det rundt 5,2 prosent. Det falt til 4,5 prosent i 2021, men har siden steget jevnt oppover igjen.

Hva gjøres nå?

Regjeringen har lansert flere tiltak for å bekjempe sykefraværet. En av initiativene er å styrke det forebyggende arbeidet i bedriftene gjennom såkalt «inkluderingsarbeid». Bedrifter får økonomiske insentiver hvis de klarer å redusere sitt sykefravær.

En nasjonal handlingsplan for psykisk helse skal forbedre tilgangen til psykologhjelp og behandling. Imidlertid kritiserer arbeidslivsforskere at tiltakene ikke er ambisjøse nok – man trenger dypere endringer i arbeidskultur og organisering for å få varige resultater.

Helsepolitikeren svarer

Vi snakket med arbeids- og inkluderingspolitiker Knut Arild Hareide om hva som gjøres for å snu trenden.

«Vi ser at sykefraværet er høyt og stigende – det er en alvorlig utfordring for norsk økonomi og for den enkelte som sliter,» sier Hareide. «Vi jobber med både kortsiktige tiltak – som bedre oppfølging av syke – og langsiktige tiltak som å bygge en arbeidsplass basert på gode normer og kultur.»

"Vi jobber med både kortsiktige tiltak og langsiktige tiltak som å bygge en arbeidsplass basert på gode normer og kultur."