Norges breer smelter — men det er håp

En isvarden som smelter bort

Hvis du har vært i Jostedalsbreen, Norges største fastlandsbre, for ti år siden og besøker den i dag, vil du bli overrasket over hvor mye mindre den er. Det samme gjelder Grinnellbreen, Nigardsbreen og de andre breene rundt om i Norge. Vi lever i en tid hvor isen som har preget norsk landskap i tusenvis av år, bokstavelig talt blir mindre foran øynene på oss.

Det er ikke en problemstilling som bare rammer Norge. Breer rundt om i verden er i tilbakegang, og den globale oppvarmingen er hovedårsaken. Men for Norge, et land hvor breer er deler av kulturarven og økosystemet, er konsekvensene særlig merkbare.

Isens kraft i norsk natur

Breer er ikke bare vakre — de er kraftfulle krefter som har formet landet vårt. Gjennom istidene skapte breene de dype fjordene, de steile fjellveggene og de utskarede dalene som gjør Norge til ett av verdens mest spektakulære land. Isens kraft er så stor at selv i dag påvirker den vannressursene, vannkraftproduksjonens effektivitet og økosystemenes stabilitet.

Når breene krymper, forverres ikke bare det romantiske aspektet ved dem. Mindre brewater betyr mindre vannkraft. Mindre bre betyr forandringer i økosystemet for alpint dyr og planter. Og når breene blir mindre, blir også landskapet som jeg kjenner fra barndommen, borte. For mange nordmenn er dette både et miljøproblem og et spørsmål om identitet.

Tall og trender

Tallene om breesmeltningen er alarmerende, men de forteller også historien om hvor raskt ting endrer seg. Hver sommer siden 1990-tallet har norske breer vært i nettosmeltning, med bare noen få unntak.

Status i Norge — og hva vi kan gjøre

Norge har både et ansvar og en mulighet her. Som europeisk leder innen fornybar energi, har vi en plattform til å vise at det er mulig å håndtere klimaendringer. Vi kan investere i bedre overvåking av breene, støtte forskning på hvordan vi best tilpasser oss en verden med mindre bre, og arbeide for reduksjon av globale utslipp.

På lokalt nivå er det allerede interessante initiativ. Fra Grinnellbreen i Jotunheimen til breene rundt Svalbard, arbeider forskere og frivillige organisasjoner aktivt på å forstå hva som skjer og hvordan vi best kan håndtere disse endringene. Noen bresamfunn har begynt med «bre-turer» som kombinerer turisme med vitenskapelig innsats.

Fra glaciolog

«Vi har sett raskt bre-tilbakegang de siste tiårene, men det som er viktig å huske er at naturen ikke gir opp. Selv i områder hvor breene smelter bort, ser vi nytt liv dukke opp — planter som tidligere var dekket av is, begynner å vokse. Det er ikke det samme som før, men det er en påminnelse om at jorden vår har enorm motstandskraft,» sier Dr. Eirik Johansen, glaciolog ved Norges geologiske undersøkelse.

"Selv når breene smelter bort, ser vi nytt liv dukke opp — naturens motstandskraft er enorm."

En framtid uten tykke breer?

Hvis den globale oppvarmingen fortsetter i dagens tempo, vil mange av Norges mindre breer være helt borte på slutten av århundret. De større breene, som Jostedalsbreen og Svartisen, vil fremdeles eksistere, men de vil være betydelig mindre. Dette er ikke en katastrofe, men en betydelig endring.

Det viktige budskapet er at vi fremdeles har tid til å påvirke framtiden. Hvis vi lykkes med å begrense den globale oppvarmingen til 1,5–2 grader Celsius, som Paris-avtalen målsetter, kan vi i det minste redusere hastigheten på smeltningen og bevare flere breer for kommende generasjoner. For Norge betyr det både et globalt og nasjonalt ansvar.