Norges isbrer trekker seg tilbake – status og hva det betyr

Norges frosne monumenter smelter bort

Norge er kjent for sine gigantiske isbreer – de er deler av vår identitet, landskap og kulturelle arv. Men over de siste tiårene har disse monumentene gjennomgått dramatisk transformasjon. Breene som har ligget her i tusenvis av år, trekker seg tilbake raskere enn noen gang før.

Jostedalsbreen har trekket seg tilbake mer enn 10 kilometer siden 1990. Mindre breer har forsvunnet helt. Glåtinden-breen fra 2019, en tidligere fassinasjonsattrakksjon, eksisterer nå ikke lenger. Det er ikke bare geologi – det er en endring som påvirker økosystemer, turisme og vårt forhold til naturen.

Hvor er Norges brer nå?

Norge har omkring 2500 isbreer, spredt fra Svalbard i nord til Sogn og Fjordane i sør. De største er Jostedalsbreen, Svartisen og Hardangerjøkulen. Jostedalsbreen dekker 487 kvadratkilometer – større enn Stord. Men tallet på breer og deres størrelse avtar raskt. Fra 1990 til 2024 har isvolumen redusert omkring 50 prosent.

Noen små breer som tidligere var turist-destinasjoner eksisterer nå ikke lenger eller er så små at de ikke lenger kalles breer. Noen har trekket seg så langt tilbake at gamle morenemarkeringer – steiner som ble avleirt da breen trekker seg tilbake – ligger flere kilometer unna selve isbreen.

Hvorfor trekker breene seg tilbake?

Svaret er enkel, men ubehagelig: global oppvarming. Temperaturen på jorda har økt omkring 1 grad siden før industrialismen. I Norge har oppvarmingen vært omkring dobbelt så kraftig som globalt gjensnitt. Dette betyr at snøfallet som fyllte breene vintrer ikke lenger rekker – sommeren smelter mer enn vinteren erstatter.

Det er ikke helt sant at breene alltid er statiske. Brefolget naturlig over tid, noen på grunn av miljøendringer. Men hastigheten av endringen nå er eksepsjonell. Forsker dokumenterer at breene trekker seg tilbake ti ganger raskere nå enn de gjorde for hundre år siden.

Hva betyr det for oss?

Når breene smelter, løfter havnivået seg. For Norge som ligger på land som stiger etter istiden, er det ikke stort problem akkurat nå. Men for lavtliggende områder globalt er det en krise. Lokalt påvirker breenes tilbaketrekking økosystemene – bekker endrer temperatur, og dyreliv må migrere eller tilpasse seg.

Turismeindustrien bygget rundt breene endrer seg. Noen områder blir mindre tilgjengelige. For familier som ønsker å oppleve breene, blir det et spørsmål: nå eller aldri. Mange brevandringsturer er fremdeles mulig, men de er kortere enn før. Om ti år kan noen destinasjoner være helt borte.

Tall og trender

Tallene rundt Norges isbrer viser et klart bilde av hva som skjer:

Opplev breene før det er for sent

Om du vil se Norges breer, er rådet enkelt: gjør det nå. De mest tilgjengelige brevandringsturer er fremdeles mulig. Nigardsbreen, Pasterzen og Svartisen-området tilbyr fantastisk brenatur og muligheten til å stå på tusenårig is. For familier anbefales Nigardsbreen i Sogn og Fjordane – lett tilgjengelig, spektakulært og relativt enkelt. Ta barn med deg og opplev det å stå på 5000-år-gammel is. Mens du er der, ta deg tid til å forstå hva du ser. Trakk til siden av breen er gamle «flommarkeringer» som breen avleirt mens den trakk seg tilbake. Du kan se historien av breens tilbaketrekking skrevet i landskapet. Disse breene har sett menneskets hele sivilisasjon bygges rundt dem. Det er en ydmyk tanke.

""Breene forsvinner raskere enn noen trodde for ti år siden. Hvis du vil si farvel til dem, gjør det snart.""