17. mai i Norge: tradisjoner, parader og nasjonaldagen

Grunnloven av 1814 — historien bak dagen

17. mai 1814 ble Norges grunnlov undertegnet på Eidsvoll. Det var et drama midt i en turbulent europeisk tid: Napoleon-krigene var i ferd med å avsluttes, og Norge ble overdratt fra Danmark til Sverige som del av fredsoppgjøret i Kiel. De norske representantene på Eidsvoll valgte å handle raskt og fastslå landets selvstendighet gjennom en grunnlov — selv om de visste at den norsk-svenske union likevel kom.

Grunnloven av 1814 var revolusjonær for sin tid. Den bygde på opplysningstidens idealer om folkestyre, ytringsfrihet og maktfordeling — og den er fortsatt i stor grad i kraft den dag i dag, noe som gjør den til en av verdens eldste fungerende grunnlover. Feiringen av 17. mai i sin moderne form tok form utover på 1800-tallet, og barnetoget ble gradvis det sentrale elementet.

Barnetoget — hjertet i feiringen

Det som skiller Norges nasjonaldag fra de fleste andre lands er at det er barna — ikke soldatene — som paraderer. Barnetoget er den viktigste delen av 17. mai-feiringen i norske byer og bygder. Skolene marsjerer gjennom gatene med skolekorpset i spissen, og barn og voksne bærer norske flagg. Langs gateløpet står familier og heier på sine egne.

I Oslo marsjerer barnetoget forbi Slottet, der kongefamilien vinker fra balkongen. Denne tradisjonen har pågått i over hundre år og er et av de mest ikoniske bildene fra norsk offentlig liv. Kongefamilien tar imot barnetoget med entusiasme og smil — uten den distansen som preger mange andre lands monarkier på nasjonaldager.

I mindre byer og bygder er barnetoget like viktig, om enn noe mindre i omfang. Mange steder følger alle aldersgrupper etter skoletoget, og det er vanlig at hele bygda samles på torget etterpå for taler, nasjonalsang og is.

17. mai-mat: is, pølse og skolebolle

Maten på 17. mai er like ikonisk som bunaden. Is er det aller mest karakteristiske: norske barn (og voksne) spiser is uansett vær — og det er nesten alltid kaldt og ofte regnfullt på 17. mai. Isbutikkene og isvognene opp mot nasjonaldagen er en sikker inntektskilde.

Grillpølse og hotdog er den andre mattradisjonen. Mange familier griller eller samles i parker etter toget. Skoleboller, jordbær (om man er heldig med norsk sesong) og kaker er andre klassikere. Det er også vanlig å holde familieselskaper hjemme med koldtbord eller lunsj.

Bunaden på nasjonaldagen

Ingen dag i året er det mer bunader i de norske gatene enn 17. mai. Bunaden er ikke påkrevd, men er det absolutt mest brukte antrekket blant voksne. For mange er det å ta på seg bunaden en viktig del av ritualene rundt nasjonaldagen — fra forberedelsene kvelden i forveien til den stolte marsjering gjennom byen.

Bunaden gir også rom for å vise tilhørighet: en person med hardangerbunad i Trondheim signaliserer sin vestlandstilhørighet, mens en trønderbunad i Bergen gjør det samme i motsatt retning. Mange bruker bunaden fra stedet de er oppvokst, selv om de bor et annet sted — det er en kulturell markør for røtter og identitet.

Regionale forskjeller i feiringen

Selv om de grunnleggende elementene er de samme over hele landet, varierer 17. mai-feiringen en del fra sted til sted. I Bergen er det gjerne ruskevær og likevel fullt av feststemning. I Nord-Norge, der solen er oppe store deler av natten i mai, kan feiringen vare lenger ut på kvelden.

Mange steder har sine egne lokale tradisjoner: noen steder er det riddeoppvisning, andre steder er det historiske spel eller lokalvarianter av russefeiringen som preger gatebildet. I Eidsvoll feires dagen med særlig høytidelighet og arrangeres nasjonale markeringer ved Eidsvollsbygningen der grunnloven ble skrevet.

• Oslo: kongefamilien tar imot barnetoget ved Slottet
• Bergen: Feiringen skjer uansett vær — "regnvær er vanlig"
• Eidsvoll: nasjonale markeringer ved Eidsvollsbygningen
• Nord-Norge: lys hele natten gir ekstra feststemning
• Stavanger: internasjonal befolkning feirer med egne innslag
• Mindre bygder: hele befolkningen samles på torget

Taler og seremonier

Talene er en integrert del av 17. mai-feiringen. Lokale ordførere, skoleelever og andre talspersoner holder taler om demokrati, frihet og norske verdier. Det er en tradisjon at elever fra videregående skole holder tale — og i mange kommuner er det en æresposisjon å bli valgt til å tale på nasjonaldagen.

Nasjonalsangen "Ja, vi elsker" synges på de fleste arrangementer. Den er ett av de lengste nasjonalsangversene i verden — med 16 strofer — men det er vanlig å synge de to-tre første. Sangboken er et viktig redskap, og koret er gjerne stort og engasjert.

16. mai-aftenen og russefeiring

Kvelden før 17. mai — 16. mai om natten — er tradisjonelt russas natt. Russegenseren og røddrakten er allerede vel kjent i gatene, og mange steder arrangerer russen egne arrangementer. I Oslo og andre byer er det gjerne konserter og russ-arrangementer på kvelden og natten før nasjonaldagen.

For de fleste norske familier er 17. mai en hellig dag som starter tidlig med frokost, bunadpåkledning og forberedelse til toget. Dagen ender gjerne med familieselskap, grilling og en sen kveld. Mange er fornøyde og trøtte — og noen år er det endelig varmt nok til å sitte ute.