Kiwi, Rema og Coop: markedsandelene i norsk dagligvare

Fire aktører, ett oligopol

Norsk dagligvarehandel er blant Europas mest konsentrerte. Konkurransetilsynet beskriver markedet som «et høyt konsentrert oligopol med høye etableringshindringer» i sin dagligvarerapport, og de tre største kjedene er hverandres nærmeste konkurrenter.

Tilsynet fikk i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet å kartlegge markedsandelene årlig, og henter inn omsetningstall fra samtlige butikker til Bunnpris, Coop, NorgesGruppen og Rema. Tallene gjelder fysisk salg av dagligvarer fra butikk, og omfatter altså ikke bensinstasjoner, servicehandel eller non-food-salg i butikker som Normal og Europris.

Markedsandelene

Konkurransetilsynets kartlegging viser følgende nasjonale markedsandeler for 2025:

• NorgesGruppen: 43,5 prosent. Kjedene er Kiwi, Meny, Spar/Eurospar, Joker og Nærbutikken.
• Coop Norge: 29,2 prosent. Samvirkeeid, med Extra, Coop Prix, Obs, Coop Mega, Coop Marked og Matkroken.
• Rema 1000: 24,0 prosent. Eid av Reitan-familien, med én kjede og ett konsept.
• Bunnpris: 3,4 prosent. Den klart minste av de fire, men vesentlig større i Trondheim enn i landet ellers.

Andelene flytter seg knapt

Det som slår en ved tidsserien, er hvor lite som skjer. Konkurransetilsynet skriver at markedsandelene «har vært svært stabile over tid», og at rangeringen mellom kjedene har vært uendret gjennom hele perioden 2020–2025. NorgesGruppen har hatt en liten nedgang og Rema en liten oppgang, men vi snakker om enkelte tideler i året.

Samlet omsatte dagligvaremarkedet for 239 milliarder kroner i 2025, opp fra 227 milliarder året før – en vekst på 4,8 prosent, som er noe lavere enn prisveksten på matvarer i samme periode.

Bildet er ikke det samme overalt. Tilsynet kartla i tillegg de seks mest folkerike kommunene, og der har NorgesGruppen størst andel i Oslo, Bærum, Bergen og Kristiansand, mens Coop er størst i Stavanger og Trondheim.

Tre ulike forretningsmodeller

NorgesGruppen dekker hele bredden, fra lavpris (Kiwi) til fullsortiment (Meny) og nærbutikk (Joker, Nærbutikken). Det gir konsernet posisjoner i alle segmenter og gjør det til den største innkjøperen i markedet.

Rema 1000 gjør det motsatte: én kjede, ett konsept, smalt sortiment og lave priser.

Coop er samvirkeeid. Medlemmene er eiere, og overskudd deles ut som kjøpeutbytte i stedet for å tas ut av selskapet. Det er en annen kapitalstruktur enn hos de to andre, men i praksis konkurrerer Coop i de samme segmentene, med Extra i lavpris.

Lavpris er dessuten der markedet beveger seg. Lavprissegmentet – Rema 1000, Kiwi, Extra og Bunnpris i Konkurransetilsynets inndeling – stod for 70,3 prosent av omsetningen i 2025, en økning på 5,5 prosentpoeng siden 2020. Veksten har kommet på bekostning av både bredsortiments- og nærbutikker.

Hvor dyr er norsk mat egentlig?

Påstanden om at norsk mat er dramatisk dyrere enn i Europa fortjener et presist tall. SSBs sammenlikning av prisnivå i Europa gir Norge en prisnivåindeks på 133,1 for matvarer og alkoholfrie drikkevarer i 2025, med EU27 satt til 100. Matvarer i Norge lå altså rundt 33 prosent over EU-snittet – høyt, men langt fra de tallene som ofte sirkulerer.

Prisveksten har samtidig avtatt. Konkurransetilsynet oppgir at matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg 5,3 prosent i 2025, mot 4,0 prosent i 2024, 9,0 prosent i 2023 og 11,5 prosent i 2022. Tilsynet viser også at Norge har hatt noe lavere prisstigning på mat enn EU siden 2017.

Forklaringene på prisnivået er sammensatte: høye norske lønninger, importvern og toll på landbruksvarer, transportavstander og et konsentrert marked. Matvarer har redusert merverdiavgiftssats etter merverdiavgiftsloven § 5-2, noe som trekker i motsatt retning.

Egne merkevarer – kjedenes private label – utgjør 24,2 prosent av omsetningen i Norge etter Konkurransetilsynets bredere definisjon. Det er lavt sammenlignet med et europeisk snitt i underkant av 40 prosent.

Priskrigen som havnet i retten

Den mest omfattende konkurransesaken i norsk dagligvarehistorie handler ikke om for hard priskonkurranse, men om for lite av den. Konkurransetilsynet fattet 21. august 2024 vedtak i den såkalte prisjegersaken, der Coop, NorgesGruppen og Rema ble ilagt overtredelsesgebyrer på til sammen 4,9 milliarder kroner for å ha deltatt i et konkurransebegrensende samarbeid.

Saken gjaldt kjedenes gjensidige tilgang til å hente inn prisinformasjon i hverandres butikker. Tilsynet mente ordningen gjorde det mindre attraktivt å sette ned prisene, fordi konkurrentene raskt ville oppdage og følge etter. Konkurranseklagenemnda stadfestet vedtaket enstemmig 20. august 2025.

De tre kjedene tok ut stevning mot staten i november 2025, og hovedforhandling i Gulating lagmannsrett er berammet til høsten 2026. Saken er altså ikke rettskraftig avgjort. Konkurransetilsynet oppdaterer status på sine sider om dagligvaremarkedet.

Hvem er billigst?

Denne artikkelen rangerer ikke kjedene etter pris, og det er et bevisst valg. En troverdig prissammenligning krever en handlekurv som måles i de samme butikkene over tid, og resultatet svinger med kampanjer fra uke til uke. Uten en slik måling ville en rangering her bare vært en gjetning.

Det som kan sies med grunnlag i tallene, er at lavpriskonseptene – Kiwi, Rema 1000, Extra, Coop Prix og Bunnpris – utgjør over 70 prosent av omsetningen, og at det er i dette segmentet priskonkurransen foregår. Skal du sammenligne selv, gjør det på de varene du faktisk kjøper, i butikkene som ligger i nærheten av deg.

Det som er i bevegelse

Regulatorisk skjedde det mest i 2025. Stortinget besluttet å legge ned Dagligvaretilsynet og overføre håndhevingen av lov om god handelsskikk til Konkurransetilsynet fra 1. mai 2026. Regjeringen besluttet samtidig å ikke gå videre med forslaget om å regulere forskjeller i innkjøpspriser, etter at Konkurransetilsynet hadde frarådet det i to høringsrunder.

På handelssiden går det saktere. Konkurransetilsynet skriver at det ikke er registrert store nye aktører verken på leverandørleddet eller som utfordrere til kjedene, og at tilsynet ikke kjenner til at noen har måttet trekke seg ut av markedet. Både Foodora og Wolt tilbyr hjemlevering av dagligvarer – se oversikten over matleveringsapper. Rema 1000 eies av Reitan-familien, som også er omtalt i oversikten over Norges rikeste, og en stor del av ferskvaredisken kommer fra norsk fiskeoppdrett.