Norsk deeptech-økosystem — fra forskning til marked

Bakgrunn og status

Deeptech refererer til selskaper som bygger på vitenskapelige gjennombrudd og ingeniørmessige innovasjoner — kvantedatabehandling, avansert bioteknologi, nye materialer, romteknologi og kjernefysisk fusjon, for å nevne noen. I motsetning til tradisjonelle tech-startups som bygger programvare, krever deeptech-selskaper lang tid og store investeringer fra forskning til kommersialisering.

Norge har særlige forutsetninger for deeptech-suksess. NTNU er Nordens ledende tekniske universitet, SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsinstitutt, og Norges Forskningsråd finansierer grunnforskning på verdensklasse-nivå. I tillegg gir olje- og gasskompetansen et fundament for avansert ingeniørvitenskap innen materialer, subsea og robotikk.

Teknologi og løsninger

Norsk deeptech spenner over en rekke fagdisipliner, med særlig styrke i teknologier knyttet til norske industriklynger og naturressurser.

• Undervannsteknologi og robotikk: Selskaper som Eelume (slangerobot for subsea-inspeksjon) og Kongsberg Maritime leder verden innen maritim automasjon
• Bioteknologi og farmasi: Photon Dynamics og TargoMabs jobber med norskutviklede immunterapi-kandidater
• Kvantebehandling og fotoniske kretser: SINTEF og NTNU leder nasjonale kvantedatamaskinprosjekter
• Nye materialer og nanoteknologi: Nanofilm og Funzionano utvikler overflatebehandlinger med revolusjonerende egenskaper
• Romteknologi: NORCE, Andøya Space og NorSat-gruppen driver norsk romfartsteknologi og jordobservasjon
• Hydrogenproduksjon og -lagring: Nel Hydrogen og Hystar er verdensledende på elektrolysørteknoliogi for grønn hydrogen

Tall og trender

Det globale deeptech-markedet er i eksplosiv vekst, og norske selskaper er godt posisjonert i sentrale nisjer.

Nøkkelaktører og selskaper

NTNU Technology Transfer (TTO) og SINTEF TTO er de viktigste kanalene for å bringe forskning til markedet i Norge. Kjeller Innovasjon og Oslo Science Park er de ledende inkubatorene for deeptech. Investorer som Equinor Ventures, Statkraft Ventures og Norsk Hydros venturearm er viktige støtteaktører. Internasjonalt anerkjente norske deeptech-selskaper inkluderer Nel Hydrogen, Eelume, Crystopia og Nordic Semiconductors.

"Norge har alle ingrediensene for et world-class deeptech-ekosystem: fremragende forskning, industriell kapasitet og et risikovillig investorklima. Det vi trenger er mer tålmodighet — deeptech tar tid, og det norske markedet er ikke alltid tålmodig nok."

Muligheter og utfordringer

Norges aller største deeptech-mulighet er knyttet til grønn energiteknologi. Verden trenger elektrolysører for grønn hydrogen, havvindteknologi, avanserte battericeller og CO2-fangst- og lagringsteknologi. Norske selskaper som Nel, Aker Carbon Capture og Nordic Energy har allerede global rekkevidde, og det er rom for en rekke nye aktører.

Utfordringen er kapital og tålmodighet. Deeptech-selskaper kan bruke 10 til 15 år fra forskning til kommersialisering. Norsk risikokapital er relativt konservativt og foretrekker kortere tidshorisont. Mange av de mest lovende selskapene ser seg nødt til å hente store internasjonale runder, noe som betyr at eierskapet flyttes utenlands. En styrking av hjemlig deep-tech-kapital, for eksempel gjennom statlige co-investeringsfond, vil være avgjørende.

Veien videre

Regjeringens industrimelding og grønn industrialisering-strategi peker eksplisitt på deeptech som en av nøkkelpillarene for norsk verdiskaping etter oljen. Ambisjonen er å skape nye eksportnæringer innen hydrogen, havvind og bioteknologi som kan erstatte deler av petroleumsinntektene på sikt.

For gründere og forskere i det norske deeptech-miljøet er utsiktene de beste på mange år. Statlige virkemidler gjennom Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet er styrket, internasjonale investorer frakter mer kapital til Norden, og den globale etterspørselen etter norsk teknologi — fra undervannssensorer til grønn hydrogen — er stor og voksende.