Norsk fintech-landskap: Vipps, Zwipe og de neste bølgene

Norsk finansteknologi: En stille suksess

Norge er kjent som et land med høy digital adopsjon og tidlige teknologibrukere. Det norske banksystemet var blant de første i verden til å digitalisere — BankAxept ble grunnlagt i 1988, og nettbank var utbredt allerede på 2000-tallet. Denne tidlige digitaliseringen har skapt et unikt fruktbart miljø for fintech-selskaper.

Vipps — mobilbetalingsappen som ble lansert av DNB i 2015 — er uten tvil Norges største fintech-suksess. Med 4 millioner brukere i et land med 5,5 millioner innbyggere er penetrasjonsgraden enestående. Vipps fusjonerte med finske MobilePay og ble ViS (Vipps MobilePay) i 2022 for å bygge en nordisk betalingsplattform.

Norsk fintech fordelt på sektorer

Norsk fintech er sterkest innen betalinger og pengeoverføring, identifikasjon og autentisering (BankID, biometri), og open banking/API-banking. Forsikringsteknologi (insurtech) og investeringsplattformer er i vekst.

• Betaling: Vipps, Settle, Payr
• Open banking: Neonomics, Aiia (nå Mastercard), Continia
• Identifikasjon: Zwipe (biometrisk betalingskort), BankID
• B2B-finans: Aprila Bank, Defigo
• Insurtech: Insr Insurance Group
• Bærekraftig finans: Doconomy (nordisk), Signicat

Ledende selskaper og startup-miljøer

Zwipe er et Stavanger-basert selskap som produserer biometriske betalingskort — kort med innebygd fingeravtrykksleser. Teknologien er i produksjon hos store kortprodusenter og rulles ut av internasjonale banker. Finance Innovation i Bergen er en klynge med 100+ fintech-selskaper og internasjonalt anerkjent for sitt innovasjonsmiljø.

Neonomics er en open banking-plattform som lar bedrifter og apper hente finansdata fra norske banker via PSD2-APIer. Continia gjør det samme for regnskapsprogramvare. Aprila Bank er en digital SMB-bank uten kontor, utelukkende rettet mot bedriftsmarkedet.

Markedstall og kapital

Det norske fintech-markedet er relativt lite i global sammenheng, men vokser raskt. Investeringene er dominert av noen store runder, og det er utfordringer med å skalere internasjonalt fra en liten hjemmemarkedbase.

PSD2, BankID og regulatorisk rammeverk

EU-direktiv PSD2 tvang banker til å åpne API-ene sine for tredjepartsaktører — noe som skapte open banking-ekosystemet. Finanstilsynet har vært relativt proaktivt i å implementere EU-regulering, og BankID — Norges digitale identitetsinfrastruktur — er et kompetitiv fortrinn som gir norske fintech-selskaper en ferdig autentiseringsinfrastruktur.

Kryptovaluta og digitale sentralbankpenger (CBDC) er regulatoriske spørsmål under aktiv vurdering. Norges Bank utreder digital krone, men er ikke like langt fremme som Sverige (e-kronan) i implementering.

Norsk fintech inn i et nytt kapittel

De neste store mulighetene for norsk fintech er bærekraftig finans (ESG-data og -rapportering), AI-drevet bank-risikovurdering, og embedded finance — finansielle tjenester integrert i ikke-finansielle plattformer og produkter.

For at norsk fintech skal lykkes internasjonalt, trengs sterkere kapitalbase og bedre samarbeid mellom banker og startups. Finance Norway og regjeringen jobber med en nasjonal fintech-strategi. Med riktig satsing kan norsk fintech bli ledende innen Norden og potensielt Europa.