Norsk forsking og innovasjonsfinansiering i praksis

Norsk innovasjon trenger kapital

Norsk næringsliv og vår kollektive velstand er avhengig av vedvarende innovasjon for å opprettholde konkurranseevne og økonomisk vekst på lengre sikt. Staten og offentlige myndigheter har derfor etablert omfattende og ambisiøse ordninger og institusjoner for finansiering av forskning og innovasjon. Fra tidlige idéfaser og proof-of-concept til full kommersialisering og internasjonalisering av produkter, finnes det betydelige offentlige midler tilgjengelig — men mange gründere og SMB-er vet faktisk ikke hvordan de effektivt kan få tilgang til disse midlene. I denne artikkelen kartlegger vi den norske innovasjonsinstitusjonene, hvilke midler som konkret er tilgjengelig, og hvordan SMB og gründere praktisk kan bruke dem til å drive framover med sine idéer og innovasjoner.

Norske innovasjonsmidler og ordninger

Norges Forskningsråd administrerer og forvalter de største og viktigste offentlige programmene for forskning og innovasjon. Der finnes talrike ordninger for idéutvikling (Pre-Seed), formell oppstart av bedrifter (Seed og Growth fase), og kompetanseutvikling av forskere og ledere. Innovasjon Norge fokuserer på kommersialisering og internasjonalisering av innovative produkter og tjenester. Fylkeskommunene og fylkesrådenes næringsselskaper tilbyr lokale innovasjonsmidler tilpasset sitt region. Tilsammen utgjør disse ordningene 8-10 milliarder kroner årlig, noe som er betraktelig. Derimot er det en vedvarende utfordring at mange gründere og SMB ikke fullt ut vet hvor og hvordan de skal søke, og seleksjonskriterier og konkurransen om midlene er høy. En gründer må ha en solid og gjennomtenkt idé, realistisk plan, og gjerne allerede noe operativ momentum for å få finansiering.

Hvordan er midlene fordelt i praksis?

Universiteter og offentlige forskningsmiljøer mottar dessverre størstedelen av offentlige FoU-midler — omkring 60 prosent av total budsjett. Næringslivet og private bedrifter mottar omkring 30 prosent, mens gründere, startups og små og unge bedrifter mottar omkring 10 prosent eller mindre. Det betyr praktisk at små og unge bedrifter og gründere må konkurrere meget hardt for å få sin andel av finansieringen. Nylig har staten prioritert såkalte «innovasjonsøkosystemer» og «klyngeutvikling» hvor flere aktører samarbeider i nettverk. Dette finansieringsparadigme favoriserer naturlig nok etablert næringsliv og samarbeid mellom universitet og etablert industri. Ren gründerfinansiering og støtte til helt nye idéer er mindre populær og prioritert hos finansieringsinstitusjonene, noe som kan hemme radikal innovasjon og helt nye forretningsidéer.

Tall og trender

Norsk forskning og innovasjon finansieres godt på papir, men fordelingen av midler favorer etablerte aktører og universitet over gründere og helt nye idéer.

Fra innovasjonsmiljøet

Norsk innovasjonsfinansiering er tilgjengelig, men det krever at gründer vet hvor og hvordan de skal søke.

"Norsk innovasjonsfinansiering er tilgjengelig, men det krever at gründere vet hvor de skal søke og har riktig profil."

Så hvordan starter jeg min innovasjon?

Gründere og SMB som konkret ønsker støtte til innovasjon, bør starte med å kartlegge og sammenligne hvilke ordninger og programmer som passer best for sin spesifikk fase og type idé. Pre-Seed og Seed-programmer fra Norges Forskningsråd og lokale innovasjonsmiljøer er ofte lettere å få tilgang til enn større og mer kompliserte FoU-kontrakter med etablert industri. Nettverkering med mentorer, investorer og andre gründere er ofte minst like viktig som penger selv. Staten har eksplisitt prioritert innovasjon som løsning på samfunnsutfordringer og som driver for økonomisk vekst og verdiskapning. De offentlige midlene finnes der — oppgaven er å finne riktig ordning, skrive en overbevisende søknad, og bevise at din idé har reell potensial. For gründere som lykkes i å få finansiering, kan offentlig støtte være katalysatoren for stor etterfølgende suksess.