Norsk forskning — trender og tilstand

Norge investerer i forskning — men hvor og hvorfor?

Norges offentlige og private investeringer i forskning, utvikling og innovasjon (FoU) ligger på rundt 89 milliarder kroner årlig. Som andel av vårt brutto nasjonalprodukt (BNP) tilsvarer dette 2,8 prosent — høyere enn gjennomsnittet for OECD-landene. Dette reflekterer et politisk og kulturelt valg — Norge tror på vitenskap og innovasjon.

Men hvor går pengene? Hvilke felt prioriteres? Og hvordan klarer Norge seg i internasjonal konkurranse? Det er spørsmål som både politikere, forskere og næringsliv stiller seg.

De prioriterte fokusområdene

Klima, grønn energi og bærekraft er helt klart prioritert. Det er både politisk vilje og stortingsmidler som går til forskning på fornybar energi, carbon capture, og grønn logistikk. Disse områdene henger sammen med Norges grønne profil og ønsket om å være global leder innen bærekraft.

Helse- og medisinforskining er også høyt prioritert. Fra kreftforskning til smittestoffer og vaksineutvikling — Norge har sterk kompetanse her. Universiteter som Karolinska Institute (Sverige) og Universitetet i Oslo (Norge) er kjente for medisinsk forskning.

Maritim teknologi er ett område hvor Norge naturligvis investerer. Fra offshore-teknologi til autonome skip — feltet der Norge har historisk styrke. Og ikke minst: kunstig intelligens og digitalisering. Alle vet at AI er framtiden, og Norge vil ikke bli hengende etter.

Tall og trender

Norge investerer 89 milliarder kroner årlig i FoU, som utgjør 2,8 prosent av BNP. Denne andelen har vært relativt stabil over tid, noe som reflekterer sterk politisk konsensus rundt forskningsfinansiering. Andelen av private investeringer i forskning er rundt 60 prosent, mens statens bidrag utgjør omkring 40 prosent. Antall norske forskergrupper som publiserer i toppjournal vokser, og norske innovasjoner patenteres globalt.

Hvor foregår forskningen?

Norges universiteter — fra NTNU til Universitetet i Bergen til UiO — driver mye forskning. SINTEF, som er Norges største forskningsinstitusjon, utfører også betydelig FoU. Institutter som Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Nasjonalt Institutt for Ernæring og Sjømatforskning (NIFES) spesialiserer seg innen sine domener.

I tillegg driver bedrifter selv FoU. Storselskaper som Equinor og Yara har egne forskning og utvikling. Hundrevis av smaller bedrifter jobber med produktutvikling og prosessforbedringer. Statens investeringer i FoU, gjennom program som Norges Forskningsråd, styrer ressurser mot strategisk viktige områder.

Norge i internasjonal sammenheng

Norge performer bra i internasjonale sammenligninger av forskning. Når det gjelder antall publikasjoner per innbygger, ligger Norge blant de beste i verden. Norske forskere har høy påvirkning internasjonalt, og mange har hjemtatt nobelpris.

Men når det gjelder kommersialiseringen av forskning — altså å få ideer ut på markedet som nye produkter og tjenester — er Norge kanskje ikke like sterk. Vi produserer god forskning, men kanskje ikke like mange spinoffs og kommersielle oppgjørelser som noen andre land.

Utfordringer og muligheter

En utfordring er å få unge mennesker interessert i vitenskapelige karrierer. I konkurranse med høytlønnet karrierer innen tech og finans, er akademia kanskje mindre attraktivt. En annen utfordring er internasjonal mobilitet — norske forskere som går til bedre lønnede posisjoner i USA eller Sveits.

En mulighet ligger i internasjonalt samarbeid. EU-programmet Horizon Europe tilbyr enorme midler til forskning, og norske forskere kan og bør delta. Klimautfordringer trenger global forskning — og Norge kan være en viktig aktør. Grønn teknologi og kunstig intelligens åpner endeløse muligheter, og de landene som investerer nå, vil være ledende i morgen.

"Forsking er ikke bare en investeringsbetaling — det er et løfte om framtid. Og Norge må fortsette å investere hvis vi skal være med i førerfeltet."