Norsk frivillighet — over 60 prosent av nordmenn bidrar

En sektor de fleste ikke tenker over

Frivilligheten er på mange måter Norges best bevarte hemmelighet. De fleste vet at de er med i idrettslaget, støtter Røde Kors, eller hjelper til på barnehagenes dugnad. Men de færreste tenker på dette som en del av en organisert sektor med stort samfunnsøkonomisk omfang.

Ifølge Frivillighetsbarometeret fra Frivillighet Norge gjorde 61 prosent av befolkningen frivillig arbeid i løpet av det siste året i 2024, samme nivå som i 2023. Beregnet i penger er den ulønnede innsatsen i ideelle og frivillige organisasjoner verdt 75 milliarder kroner i året, ifølge SSBs satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner — som fortsatt er de nyeste tilgjengelige tallene, fra 2017.

Hvem er de frivillige — og i hvilke sektorer?

Frivillig arbeid i Norge er bredt fordelt, men ikke tilfeldig. Noen sektorer og grupper dominerer:

• Idrett og friluftsliv: den klart største sektoren — NIF-tilknyttede lag og klubber
• Kultur og fritid: kor, korps, teater, historielag
• Helse og sosiale tjenester: Røde Kors, Frelsesarmeen, Nasjonalforeningen
• Internasjonalt arbeid: Flyktningehjelpen, Redd Barna, Norsk Folkehjelp
• Religion og livssyn: menigheter og trossamfunn
• Interesseorganisasjoner: fagforeninger, yrkesorganisasjoner med frivillig innslag

Hva driver nordmenn til å gi sin tid gratis?

Frivillig innsats drives ofte av en kombinasjon av altruisme — ønsket om å hjelpe andre — og et sosialt behov for tilhørighet og fellesskap. For mange er frivillig arbeid en av de arenaene som fortsatt gir fysisk, organisert fellesskap i hverdagen.

Dugnadsbegrepet har lange røtter i Norge: ordet stammer fra norrønt, og dugnad var en svært vanlig arbeidsform helt til langt ut på 1800-tallet, blant annet ved taktekking, slåttonn, tømmertransport og gjerdebygging, ifølge Store norske leksikon. NRK-programmet Typisk norsk kåret dugnad til Norges nasjonalord i 2004. Barn som vokser opp i idrettslag der foreldrene stiller på dugnad og i kiosk, sosialiseres inn i denne kulturen fra tidlig alder.

Frivillighetens omfang i tall

Disse nøkkeltallene illustrerer frivillighetens plass i norsk økonomi og samfunnsliv, hentet fra Frivillighetsbarometeret, SSBs satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner og Lotteri- og stiftelsestilsynets momskompensasjonsordning.

Utfordringer — rekruttering, mangfold og profesjonalisering

Norsk frivillighet er ikke uten utfordringer. En vedvarende bekymring er at frivillighetssektoren sliter med å nå innvandrerbefolkningen, unge voksne (25–35 år) og grupper med lav sosioøkonomisk status. Frivilligheten kan paradoksalt nok bidra til å forsterke eksisterende sosiale skillelinjer dersom den primært er en arena for ressurssterke, etablerte familier.

En annen utfordring er profesjonaliseringen. Mange frivillige organisasjoner har vokst seg store og byråkratiske. Ansatte daglige ledere, profesjonelle kommunikasjonsavdelinger og krav til rapportering og revisjon kan skape avstand til den grasrotideologien som er frivillighetens fundament. Balansen mellom nødvendig profesjonalisme og frivillig engasjement er krevende.

Statlig støtte og spillemidler

Den norske staten støtter frivillig sektor gjennom flere kanaler. Staten bevilger direkte tilskudd over statsbudsjettet, og en andel av overskuddet fra Norsk Tipping (tippenøkkelen) går til blant annet idrettslag og kulturorganisasjoner.

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen er en sentral indirekte støtte: organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret — demokratiske, ikke-økonomiske foreninger, tros- og livssynsorganisasjoner og stiftelser der frivillig innsats er en vesentlig del av virksomheten — kan søke om å få kompensert merverdiavgift på innkjøp av varer og tjenester, ifølge regjeringen.no. I 2025 ble det utbetalt 2,87 milliarder kroner til 24 940 organisasjoner, ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Fremtiden for norsk frivillighet

Den norske frivillighetssektoren er under press fra demografiske endringer, økt tidspress i folks hverdager og konkurranse om folks fritid. Digitalisering gir både muligheter (mobilisering via sosiale medier, digital dugnadskultur) og trusler (skjermtid tar tid fra fysisk deltagelse).

Politikere på tvers av partier er enige om at frivilligheten er et gode som skal bevares og styrkes. Men de konkrete tiltakene — skatteincentiver, offentlig-privat samarbeid, inkluderingstiltak — krever både politisk vilje og vedvarende ressurser. Uansett er det lite som tyder på at nordmenn er i ferd med å miste sin frivillighetslyst. Kulturen sitter dypt.