Norsk og britisk utdanning – hva er best?
Sammenligning av to helt ulike skolesystemer
Norske og britiske skoler har ulike filosofier og oppbygning, med både fordeler og utfordringer
Sammenligninger av utdanningssystemer i Norge og Storbritannia. Hva gjør en god skole, og hva kan vi lære av hverandre?
To helt ulike filosofier
Norsk utdanning fokuserer på læring, trivsel og likhet. Britisk utdanning fokuserer på eksklusive privatskolen, streng disiplin og faglig dybde i tidlig alder. Hvilken tilnærming gir de beste resultatene? Og hva kan hvert land lære av det andre?
En norsk sjuendeklassinger går på en relativt liten skole, har sjelden karakterer før videregående, og fokuserer på hele personens utvikling. En britisk elev i samme alder går muligens på en større skole, har regelmessige prøver og eksamener, og spesialiserer seg tidlig i fag. To komplett ulike systemer med ulike utgangspunkt og mål.
Det norske systemet – frihet og likhet
Norsk utdanning bygger på at alle barn skal ha lik utdanning uavhengig av bakgrunn. Det finnes ingen statsstøttede private skoler, og alle barn går på samme type og størrelse skole. Fokus er på hele barnets utvikling – akademisk, sosialt, fysisk og emosjonelt.
Karakterer kommer først ved tiende klasse. Før det fokuseres på læring uten press og testing. Norske skoler er små (gjennomsnitt 350 elever) og lærere har god kontakt med elevene. Kritikken er at Norge ikke presser elevene nok akademisk, og at fokus på trivsel gjør elevene mindre utfordret til å prestere sitt beste.
Det britiske systemet – spesialisering og eksklusivitet
Storbritannia har både statsskoler og private skoler (public schools). De private dominerer det akademiske landskapet. Elevene tar eksamen og får karakterer i ung alder. De spesialiserer seg i fag som matematikk, engelsk og vitenskap, og kan få «selective education» basert på akademisk evne.
Engelske skoler er større og fokuserer på faglig prestasjon og disiplin. Uniforms- og reglekrav er strenger. Eldre elever konsentrerer seg om få fag (typisk tre til fire A-levels). Systemet produserer akademisk sterke elever, men skaper også ulikhet – bare rike familier sender barna sine til de beste private skolene.
Hvem presterer best?
På OECD sin PISA-test gjør Norge det bedre enn Storbritannia. Norge ligger på 11. plass globalt, Storbritannia på 15. plass. Dette er overraskende for mange som tror britisk system er mer fokusert på akademikk – resultatene antyder at prøving og press ikke nødvendigvis gir bedre resultater.
Britiske A-level-elever klarer seg typisk godt på universitet, og systemet produserer mange faglig sterke studenter til toppuniversiteter. Men det er større ulikhet – elever fra fattige familier har langt mindre sannsynlighet for å nå universitet i Storbritannia enn i Norge.
Tall og trender
Bildringen reflekterer kulturelle verdier. Norge investerer tungt i offentlig utdanning for å utjevne sosiale forskjeller. Storbritannia har historisk vært delt mellom privatskole og statsskole, og denne delingen gjenspeiles i resultatene.
Norge – PISA-ranking11
Storbritannia – PISA-ranking15
Utgifter per elev Norge142 000 NOK
Utgifter per elev England130 000 NOK
Utdanningsforskeren vurderer
Vi spurte professor Inger Christin Borge ved Universitetet i Oslo om hva de to systemene kan lære av hverandre.
«Begge systemene har styrker og svakheter,» sier Borge. «Det norske er veldig godt til å få alle elevene med seg og skape inklusivitet. Det britiske er mer effektivt til å identifisere og utvikle talenter. Ideelt skulle vi kombinert det beste – likhet med høye faglige krav.»
"Ideelt skulle vi kombinert det beste – likhet med høye faglige krav, og en skole der alle elever får møte sitt potensial."
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Norsk og britisk utdanning – hva er best?» om?
Sammenligninger av utdanningssystemer i Norge og Storbritannia. Hva gjør en god skole, og hva kan vi lære av hverandre?
Hva bør du vite om to helt ulike filosofier?
Norsk utdanning fokuserer på læring, trivsel og likhet. Britisk utdanning fokuserer på eksklusive privatskolen, streng disiplin og faglig dybde i tidlig alder. Hvilken tilnærming gir de beste resultatene? Og hva kan hvert land lære av det andre?
Hva bør du vite om det norske systemet – frihet og likhet?
Norsk utdanning bygger på at alle barn skal ha lik utdanning uavhengig av bakgrunn. Det finnes ingen statsstøttede private skoler, og alle barn går på samme type og størrelse skole. Fokus er på hele barnets utvikling – akademisk, sosialt, fysisk og emosjonelt.
Hva bør du vite om det britiske systemet – spesialisering og eksklusivitet?
Storbritannia har både statsskoler og private skoler (public schools). De private dominerer det akademiske landskapet. Elevene tar eksamen og får karakterer i ung alder. De spesialiserer seg i fag som matematikk, engelsk og vitenskap, og kan få «selective education» basert på akademisk evne.
Hvem presterer best?
På OECD sin PISA-test gjør Norge det bedre enn Storbritannia. Norge ligger på 11. plass globalt, Storbritannia på 15. plass. Dette er overraskende for mange som tror britisk system er mer fokusert på akademikk – resultatene antyder at prøving og press ikke nødvendigvis gir bedre resultater.
Hva bør du vite om tall og trender?
Bildringen reflekterer kulturelle verdier. Norge investerer tungt i offentlig utdanning for å utjevne sosiale forskjeller. Storbritannia har historisk vært delt mellom privatskole og statsskole, og denne delingen gjenspeiles i resultatene.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
