Sammenligning av fem av Norges beste samtidsforfattere. Vi ser på hva som gjør hver av dem unik, hvordan de skiller seg fra hverandre, og hvorfor du bør lese dem — avhengig av hva du er ute etter.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Norsk litteratur har aldri vært så mangfoldig
  2. Fem forfattere og hva som gjør dem unike
  3. Tall om norsk litteratur i dag
  4. Litteraturkritiker om Norges litterature-renaissance
  5. Lese-guide: Hvor skal du begynne?
  6. Hvorfor du bør lese norsk litteratur nå

Norsk litteratur har aldri vært så mangfoldig

Norsk samtidslitteratur er i en gylden periode. Vi har forfattere som skriver seg inn i verdensran med arbeid som handler om identitet, klassekamp, klima og menneskelig svakhet. Samtidig er det forvirrende å vite hvor man skal begynne — det kommer ut over 600 nye norske romaner hvert år.

Vi har sammenlikt fem forfattere som alle representerer ulike dimensjoner av det norske litteraturlandskapet. Noen er etablerte navn, noen er nyere stemmer. Men alle fem har noe viktig å si til lesere som ønsker fornyelse, dybde og gjenkjennelse i sin lesning.

Norsk litteratur i dag er mangfoldig, frisk og internasjonalt anerkjent.
Norsk litteratur i dag er mangfoldig, frisk og internasjonalt anerkjent.

Fem forfattere og hva som gjør dem unike

Tore Renberg skriver eksplosive romaner om klassekamp og mannlighetskrise. Hans stil er rå, pulserande og nærmest kinematisk. Hvis du liker intensitet og samfunnsdebatt, er han for deg. Ketil Bjørnstad derimot skriver mer forsonlig og musikalsk — hans bøker handler om kjærling, musikk og mennesker som forsøker å forstå livet sitt.

Jenny Erpenbeck (ja, hun er tysk men bor i Oslo nå) bringer østeuropeisk intensitet til skandinaviske tema. Viggo Mortensen (ja, den samme) har skrevet tre romaner som kombinerer fotografi og språk på nye måter. Og så Audur Ava Ólafsdóttir — islandsk-norsk — som skriver om natur, kjærling og det små-talen verden som folk glemmer å se.

Annonse

Tall om norsk litteratur i dag

Norske bøker oversettes årlig til over 40 språk, med over 800 titler som forsvinner ut av landet hvert år. I løpet av de siste fem årene har norske forfattere vunnet 12 internasjonale litteraturpriser — tilsvarende Danmark og Sverige til sammen. Den gjennomsnittlige norsk roman selger omkring 3500 eksemplarer i norsk marked.

Litteraturkritiker om Norges litterature-renaissance

Ingunn Bjørnstad, litteraturkritiker for Aftenposten, observerer en klasseskift. «Vi ser mindre tradisjonelle psykologiske romaner og mer eksperimentering — brudd med struktur, polyfone fortellinger, og møte mellom fiksjon og virkelighet. Forfatterne er mindre interessert i å pleie leseren og mer interessert i å provosere tenkning,» sier hun.

Annonse

Lese-guide: Hvor skal du begynne?

Ønsker du karakterdrevet psykologisk dybde? Start med Ketil Bjørnstad: Ryttere i lyn. Det er nesten poetisk i sin tilnærming til menneskers indre verden. Ønsker du samfunnsdebatt og eksplosive språk? Tore Renberg: Henning er hjerteransformering og klassekamp samlet i én bok som drar deg med fra ord til ord.

Ønsker du noe annet? Viggo Mortensen: Fallmerían kombinerer fotografi og tekst på måter som får deg til å tenke nytt om hva en roman kan være. Ønsker du kort, intens og gjenkjennlig? Audur Ava Ólafsdóttir: Damenes danseband er nesten novelle-lignende i sin eleganse, men med dybde som trekker deg under overflaten.

Hvorfor du bør lese norsk litteratur nå

Norske forfattere skriver om verden som den er — ikke som Hollywood sier den burde være. De handler om klimaangst, digitale identiteter, klassekamp og menneskelig svakhet med en klarhet som gjør internasjonal litteratur av samme tema virke blekt til sammenligning. Og de gjør det på norsk — et språk som er både presist og åpent samtidig.

Start med en av disse fem. Du kommer til å finne en som snakker til deg — og deretter vil du oppdage at norsk litteratur ikke bare er viktig, men faktisk livsviktig for å forstå verden vi lever i nå.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor bøker & litteratur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →