Tilstand og trender: Norsk maritim innovasjon

Maritime innovasjoner skjer nå, ikke i fremtiden

Norge har maritim DNA. Vi er verdens største reder av containerskip, vi bygger og designer skip som er byggeplassen for verden, og nå leder vi også overgangen til grønn maritim. Ikke bare teori — det skjer konkret nå. De første elektriske ferger går allerede i norske fjorder. Havvind-anlegg produserer kraft. Og større skip tester ammoniakk og hydrogen som drivstoff.

Hva som gjør dette spesielt interessant, er at norske bedrifter innoverer både skipene selv, teknologien som går inn i dem, og systemer for drift. Dette er en industri i full transformasjon, og Norge er ikke passiv tilskuer — vi leder an.

Elektriske skip: Fra eksotisk til vanlig

For tre år siden var et elektrisk skip spektakulært. I dag er det normalt for ferger og mindre handelsship. Norsk ledende shipping-selskaper har lansert systemer som gjør elektriske skip praktisk gjennomførbart. Det er ikke lenger kun om batterier — det er intelligente ladesystemer, hybridløsninger, og skip designet fra bunnen av med elektrisitet i tankene.

Et eksempel: hurtigbåtene som går fra Bergen til Stavanger bruker elektrisk drivlinje i deler av løypen. En annen løsning er plug-in hybrid, der skipet kan lades opp i havn og bruke batterier mens det ligger i fjorden, men har en reserve-turbine for åpent hav. Det sparrer både drivstoff og utslipp.

Utfordringen nå er ladeinfrastruktur. Det er lite poeng med et elektrisk skip hvis du må vente 12 timer på at det lader. Norske havner jobber derfor aktivt med hurtigladere for skip. Og det drives forskning på batterikapasitet — skal skipet kunne kjøre 500 mil på en ladning, trenger du batterier som er både store og lette.

Havvind: Fra energi til maritim industri

Havvind er ikke bare om å produsere elektrisitet — det driver teknologi og kompetanse som endrer hele maritime industrien. Havvind-turbiner må installeres fra spesielle skip, vedlikeholdes av helikopter og båter, og krever marine logistikk som er svært avansert. Norske bedrifter gjør mye av dette arbeidet.

Men havvind påvirker også skipsindustrien på andre måter. Hvis vi skal ha elektrisitet fra havvind, og vi bruker den til å produsere hydrogen ved elektrolyse, kan vi så bruke det hydrogenet som drivstoff til skip. Flere norske bedrifter designerer nå skip som kan brenne hydrogen. Det er en helt ny teknologi, og Norge er langt fremme.

Tallene taler sitt språk: havvind-kapasiteten som installeres globalt nesten tredobles de neste fem årene. Norges andel av den verdikjeden kan være svært betydelig for både arbeidsplass og eksport.

Tall og trender

Her er statistikken som viser hvor raskt industrien endrer seg:

Intervju: Hva driver endring?

Vi spurte Steinar Mørland ved NTNU, som forsker på maritim teknologi.

"De store rederne og skipsbyggerne møter krav fra både regulatorer og sine egne kunder. Rederiene som frakter gods for store selskaper kreves å kutte utslipp. Og regulering fra IMO kommer til å tvinge industrien uansett. Så bedrifter som innoverer nå, er ikke først og fremst drevet av ideologi — de er drevet av at det er bedre forretning. Det gjør endringen raskere og mer vedvarende."

Hva kan du forvente framover?

I løpet av de neste fem årene vil du se flere elektriske og hydrogen-drevne skip. Du vil se mer offshore-installasjon av fornybar energi. Og du vil se at svært mange norske bedrifter som ikke "er" maritim, vil ende opp som deler av maritime verdikjeder — alt fra batteriprodusenter til software-selskaper.

For den som er interessert i maritim industri, er dette den beste tiden på mange år. Industrien innoverer, det finnes jobb, og Norge er helt i fokus globalt.