Ammoniakk som skipsdrivstoff: Norges store satsing

Skipsfartens drivstoffdilemma

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO har vedtatt at skipsfarten skal nå netto nullutslipp innen 2050. Det stiller krav til en fullstendig omlegging av drivstoffet som driver verdens 100 000 handelsskip. Tungolje (HFO) er billig og energitett, men er en av de mest forurensende energibærerne som finnes.

Blant alternativene — LNG, metanol, hydrogen, ammoniakk og e-fuels — er ammoniakk (NH₃) i ferd med å peke seg ut som en nøkkelkandidat for langtidsseilas. Ammoniakk kan produseres uten karbon, inneholder ingen karbondioksid, og har en etablert global infrastruktur fra gjødselindustrien.

Ammoniakk som drivstoff — fordeler og ulemper

Ammoniakk er utslippsfri forbrenning dersom den produseres av grønt hydrogen og nitrogen (grønn ammoniakk). Den kan brukes i todaktsmotor med modifikasjoner, eller i brenselceller. Utfordringene er giftighet (ammoniakk er helsefarlig), lavere energitetthet enn diesel, og at motorer og lagertanker krever spesialtilpasninger.

• Ingen CO₂-utslipp ved forbrenning
• Eksisterende global infrastruktur for produksjon og transport
• Flytende ved -33 °C (relativt lett håndterlig vs. LH₂)
• Giftig — krav til strenge sikkerhetssystemer om bord
• Lavere energitetthet enn diesel (krever større tanker)
• NOx-utslipp ved forbrenning — krever SCR-rensing

Norske aktører i front

Norge er blant de ledende nasjonene i ammoniakkskipsfart. DNV (Det Norske Veritas) har utgitt klasse-standarder for ammoniakkdrevne skip og sertifisert pilotprosjekter. Wärtsilä og MAN Energy Solutions — med sterke norske kontor — utvikler ammoniakk-motorer.

Rederiene Klaveness, Torvald Klaveness og Grieg Group tester grønne drivstoff og planlegger ammoniakkskip. Yara — verdens største gjødselselskap, med hovedkvarter i Oslo — er i ferd med å bygge og drive sine eget ammoniakkskip, MS Yara Birkeland, som er verdens første autonome elektriske frakteskip.

"Ammoniakk er ikke fremtid — det er nå. Vi investerer i kapasitet fordi vi tror dette er drivstoffet for langdistanseshipping etter 2030."

Markedsutsikter og investeringer

Det globale markedet for grønn ammoniakk til skipsfart er estimert til å vokse til 30 millioner tonn per år innen 2050. Norsk ammoniakkproduksjon fra Yara er i dag basert på naturgass — men selskapet investerer tungt i overgang til grønn ammoniakk med nullutslipp.

Sikkerhet og infrastruktur

Ammoniakk er et farlig stoff — giftig ved innånding og etsende. Et skadet skip med ammoniakk i tank utgjør en vesentlig miljø- og helsefare. Regelverk for lagring, bunkring og nødsituasjoner er under utvikling i IMO, og besetningene må ha spesialtrening.

Bunkeringsinfrastruktur i havner er nesten fraværende. Skal ammoniakk ta av som drivstoff, krever det enorme investeringer i havneinfrastruktur globalt — noe som vil ta 10–15 år å bygge ut.

Veien mot 2050

Ammoniakk er trolig ikke det eneste svaret — skipsfarten vil ha en blanding av drivstoff avhengig av rute og fartøytype. Korte ruter i kystfart passer for batteri- og hydrogen-elektrisk. Lange transoceanske ruter er best egnet for energitette flytende drivstoff som ammoniakk og e-methanol.

Norsk maritim industri kan spille en nøkkelrolle: som teknologileverandør, som reder og som produsent av grønn ammoniakk. Den som setter standarden nå, vil ha konkurransefortrinn i tiår fremover — og Norges maritime klynge er godt posisjonert til å gjøre nettopp det.