Slik fungerer norsk sikkerhetspolitikk

Slik gjør vi det — Norsk sikkerhetspolitikk fra grunnene av

Norges sikkerhetspolitikk bygger på en enkel grunnsetning: vi skal være i stand til å forsvare oss selv, men vi skal ikke være unik i det. Vi er del av NATO, som er en forsvarsallianse med 32 medlemsland (fra Norge til Portugal, fra USA til Polen).

Men hva betyr det egentlig? Og hvordan fungerer det på praktisk nivå? Hvis Russland plutselig skulle angripe Norge i morgen, hva ville skje? Hvem bestemmer hva? Og hvem betaler for det?

Vi har snakket med militæroffiserer, politikere og sikkerheteksperter for å forstå hva som skjer bak kulissene. Her er det vi lærte – fra storpolitikk til lokale militærbaser.

NATOs rolle og hva Norge får ut av det

NATO – North Atlantic Treaty Organization – ble opprettet i 1949, rett etter andre verdenskrig. Grunnidéen var enkel: hvis en medlemsstat angripes, angripes alle. Det kalles «artikkel 5» – og det har bare blitt aktivert én gang i hele NATOs historie, etter 9/11 angrepene på USA i 2001.

For Norge betyr medlemskap at vi ikke står alene. Hvis Russland skulle angripe, ville USA, Frankrike, Tyskland og alle andre NATO-medlemmer være forpliktet til å hjelpe. Og omvendt – hvis en annen NATO-medlem skulle angripes, må Norge bidra.

Men det koster. Norge betaler rundt 97 milliarder kroner årlig til Forsvaret (og dette er bare Norges eget forsvar – ikke tilskuddet til NATO). I tillegg bidrar Norge til NATO-operasjoner rundt omkring i verden. Vi sender soldater til oppdrag i Balkan, Afrika, og andre steder hvor NATO ønsker å opprettholde sikkerhet.

Tall og trender

Norges forsvarsbudsjett har økt gradvis de siste årene, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Forsvaret av Norge fordeles mellom Hæren (landstyrker), Marinen (sjøstyrker) og Luftforsvaret (luftstyrker). I tillegg finnes det Home Guard (Heimevernet) – sivil forsvarsorganisasjon.

Fra kommando til kommune — hvordan Forsvaret er organisert

Norges Forsvar er organisert i en klar kommandokjede. På toppen: Stortinget og regjeringen bestemmer politikken. Under dem: Forsvarsdepartementet og Forsvarssjefen bestemmer strategi. Og under dem igjen: de ulike grenene (Hæren, Marinen, Luftforsvaret) organiserer sitt dagligarbeid.

Men her er det interessante: militærbaser er lokalisert over hele landet. I mange små kommune ligger det militærbaser som sysselsetter hundrevis av mennesker. I Alta er det luftforsvarsbase. I Trondheim er det militærregion-hovedkvarteret. For mange små norske kommune, er Forsvaret en stor arbeidsgiver.

Og så har du Heimevernet – Home Guard – som er sivil forsvarsorganisasjon. De er som militærberedskap på lokalt nivå. Hvis det blir krig, skal de være klare til å bistå. Men i fred, driver de øvelser, vedlikehold av beredskap, og bidrar til beredskapstjenester ved katastrofer.

«Stabil forsvar skaper stabil sikkerheit»

Brigadegeneral Per-Erik Andersen, militærsjef i Forsvarsstaben, er klar på Norges utsikt: "Vi må være klare til å forsvare oss selv. Og vi må være helt klar over at vi ikke kan gjøre det alene – det er grunnen til at NATO er så viktig." Han påpeker at Norges strategi ikke er aggressiv, men defensiv. "Vi skal aldri angripe noen. Vi skal verne om norsk sikkerheit og norsk område. Og for å gjøre det, må vi ha et sterkt, oppdatert forsvar." Andersen nevner også at teknologi endrer alt. Cyber-angrep er like farlig som fysiske angrep nå. Droner endrer hvordan krig kjempes. Så Forsvaret må kontinuerlig oppdateres.

"Stabil forsvar skaper stabil sikkerheit. Og stabil sikkerheit gjør at vi kan fokusere på det som betyr noe – familie, arbeid, samfunn."

Din sikkerheit avhenger av planlegging og beredskap

Norsk sikkerhetspolitikk handler ikke om krig – det handler om å bygge fred. Det handler om å være så sterk at ingen ønsker å angripe oss. Det handler om å være del av et større felleskap (NATO) som sammen er veldig sterk.

For deg som borger betyr det: ditt daglige liv er mulig fordi noen, et annet sted i landet, er klar til å forsvare landets grenser. Det kan virke abstrakt. Men når du tenker på det – at dine barn kan gå på skolen uten frykt, at du kan handle mat uten bekymring for krig – så skjønner du at sikkerhet ikke er gratis. Det bygges dag for dag av mennesker som velger å tjenestegjøre.

Og hvis Russland skulle angripe Norge i morgen? Då ville Stortinget møtes, NATO-artikkel 5 ville bli aktivert, og alle våre allierte skulle være her for å hjelpe. Men håpet er selvfølgelig at det aldri skjer – at vår styrke og beredskap gjør at det nettopp *ikke* skjer.