Norsk ungdomsslang 2026: ordlista foreldre trenger

Kort svar: slangen ungdom bruker nå

Blant slangordene som er dokumentert blant norsk ungdom i de ferskeste kildene, er delulu (å si noe som ikke er sant eller håpe på noe urealistisk), aura points (et mål på hvor kul eller respektert noen er), simp (en som viser overdreven oppmerksomhet eller innsats for noen de er tiltrukket av), cancel (å utestenge eller boikotte noen for noe de har gjort eller sagt), rawdogging (å gjøre noe uten distraksjoner), CEO (en mester i noe), tbh (for å være ærlig) og bausj (politi). Alle står i Gen Z-slangordboka i analysebyrået Opinions ungdomsrapport Ung2025, der 70 ord ble lagt til, ifølge NRK i mars 2025.

Nyere er six seven, et nonsensuttrykk fra TikTok uten fast betydning, som NRK i november 2025 fant i bruk både blant tredjeklassinger og avgangselever, og shipping: å koble to personer sammen som et par på nett uten at de har bedt om det. I en NRK-reportasje fra Risør i oktober 2026 beskrives shipping som anonym mobbing, og politiet opplyser at trenden finnes ved flere ungdomsskoler i området. Litt eldre er rizz (at noen har draget), cap (at noe er usant), slay (å lykkes med noe utrolig), lowkey (å mene noe med lav intensitet) og GOAT (en legende), som NRK forklarte i 2023.

Lister som denne er ikke en måling av hvilke ord som brukes mest. Språkrådets årlige kåring gjelder ord som har preget nyhetsbildet, ikke ungdomsslang, og slangordbøker blir fort utdaterte. Ordlista lenger nede holder seg derfor til ord der betydningen står i en navngitt kilde, med årstallet kilden er fra. Resten av artikkelen viser hvor ordene kommer fra – engelsk, multietnolektisk norsk og internettkultur – og hvorfor de fleste forsvinner igjen.

Hva slang egentlig er — og hva det ikke er

Store norske leksikon definerer slang som bevisste avvik fra normalspråket i ord, vendinger og betydninger som ikke er knyttet til dialekt eller fagspråk. Artikkelen er skrevet av Ingrid Kristine Hasund ved Universitetet i Agder og Tor Erik Jenstad ved NTNU.

Ifølge leksikonet er slanguttrykk uformelle, de brukes ofte til å uttrykke sterke følelser, og de markerer ofte gruppetilhørighet. Slang oppstår hovedsakelig på tre måter: gamle ord får ny betydning, som potet om etnisk nordmann; gamle ord får ny form, som kortordet serr for seriøst og initialordet OMG; eller ord lånes fra andre språk, i norsk særlig fra engelsk.

Det forklarer også hvorfor slang er ferskvare. Følelsesladde ord trenger utskifting raskere enn nøytrale ord, og når et slangord kommer over i allmennspråket og mister stilverdien sin, må det erstattes med et nytt, skriver SNL. Derfor blir lister over ungdomsord fort utdaterte. Det samme generasjonsskillet er tema i en egen sammenligning av Gen Z-slang og millennials-slang.

Slang er heller ikke det samme som språkforfall. SNL beskriver slang først og fremst som et stilistisk fenomen, og Språkrådet påpeker at en god del ord og uttrykk som i dag regnes som nøytrale, har opphav i slang. Et eksempel er gøy, som på 1950-tallet var et slangord med lavstilspreg, men som i dag er et nøytralt ord, ifølge SNL.

Ordlista: slang norsk ungdom faktisk bruker

Ordene under er hentet fra navngitte kilder, ikke gjettet. Hovedkilden er Gen Z-slangordboka i Opinions rapport Ung2025, som NRK laget en quiz av i mars 2025. Opinion beskriver UNG-rapporten som en årlig studie av ungdom i alderen 15 til 25 år. Ordene fra 2023 er hentet fra NRKs quiz om TikTok-språket, der fire 16-åringer gir svarene. Der en ordbok gir mer bakgrunn om opphavet, er den oppgitt.

Merk at betydningene glir. I NRKs quiz fra 2023 ble simp forklart som å være en tøffelhelt, mens Opinions ordbok fra 2025 beskriver en som viser overdreven oppmerksomhet eller innsats for noen de er tiltrukket av.

• delulu: å si noe som ikke er sant eller håpe på noe urealistisk (NRK/Opinion 2025). Forkortet fra engelsk delusional; Merriam-Webster sporer ordet til K-pop-miljøer på nett tidlig på 2010-tallet.
• aura points: et mål på hvor kul eller respektert noen er (NRK/Opinion 2025). Ifølge Merriam-Webster gikk aura viralt på TikTok sommeren 2024, der man vinner aura-poeng for noe imponerende og taper dem for noe flaut.
• cancel: å utestenge eller boikotte noen på grunn av noe de har gjort eller sagt (NRK/Opinion 2025).
• rawdogging: å gjøre noe uten distraksjoner. Trenden spredte seg på TikTok sommeren 2024 (NRK/Opinion 2025).
• CEO: en mester; er du CEO av noe, er du best på det (NRK/Opinion 2025).
• simp: en som viser overdreven oppmerksomhet eller innsats for noen de er tiltrukket av (NRK/Opinion 2025).
• bausj: politi (NRK/Opinion 2025).
• tbh: for å være ærlig (to be honest), brukt skriftlig som forkortelse (NRK/Opinion 2025).
• rizz: at noen har draget (NRK 2023). Oxford University Press, som kåret rizz til årets ord i 2023, definerer ordet som stil, sjarm eller tiltrekningskraft og regner det som en forkortelse av charisma. Å rizze noen opp betyr å flørte med noen, ifølge ung.no.
• cap / no cap: cap betyr at noe er usant (NRK 2023); no cap betyr oppriktig eller sannferdig, ifølge Merriam-Webster.
• slay: å lykkes i å gjøre noe utrolig (NRK 2023).
• GOAT: en legende (NRK 2023); forkortelse for greatest of all time, ifølge Merriam-Webster.
• lowkey: at du mener noe med lav intensitet (NRK 2023); Merriam-Webster forklarer low-key som dempet eller i moderat grad.
• L: tap eller taper, fra engelsk lose (NRK 2023).
• ship: å ønske at to personer skal bli kjærester (NRK 2023); ordet er forkortet fra engelsk relationship, ifølge Merriam-Webster.
• POV: point of view, et akronym som er mye brukt på TikTok (NRK 2023).
• g: kompis, slik en 16-åring ved Haugaland videregående skole forklarte bokstaven til NRK i 2023.
• six seven: et nonsensuttrykk fra TikTok uten fast betydning (NRK 2025).
• cringe: teit eller dum på en måte som gjør noen flau; ordet er tatt inn i Det Norske Akademis ordbok, merket som muntlig.

Hvorfor så mye av slangen er engelsk

Engelsk dominerer, men ikke totalt. I forskningsprosjektet Ungdomsspråk och språkkontakt i Norden (UNO), fra slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, utgjorde engelske lånord om lag 20 prosent av slangmaterialet i både dansk, svensk og norsk, mens lånord fra andre fremmedspråk ikke utgjorde mer enn 2–3 prosent i hvert land, ifølge Store norske leksikon. Mange av de samme engelske ordene gikk igjen i alle landene, blant annet party, nerd, happy, in, cash og crazy. SNL skriver at engelsk fortsatt er hovedleverandøren av nye slangord, med noob og asap som nyere eksempler.

Ordene blir likevel norske i bruk. Gisle Andersen, den gang forsker ved Universitetet i Bergen, skrev i Språknytt 3/2006, publisert på Språkrådets nettsider, at importord som regel følger de samme bøyningsreglene som norske ord: en date, daten, flere dater, alle datene. Importerte verb bøyes oftest som kaste, og substantiver blir til verb, slik chat ble til å chatte. Samme mønster går igjen i dagens slang: NRKs quiz fra 2023 spør hva det betyr å slaye, ung.no forklarer hva det vil si å rizze noen opp, og Det Norske Akademis ordbok fører opp chille med de norske formene chillet og chilling og uttrykket chille’n.

Hvorfor engelsk? Andersen pekte på at det å bruke engelsk kan markere at man tilhører en bestemt gruppe, og at slike sosiale motiver kan forklare noe av ungdommers hyppige bruk av engelske ord. Språkrådets direktør Åse Wetås sa til NRK i 2023 at unge eksponeres for engelsk i filmer, serier og dataspill, og at det ikke er de unges skyld, men handler om hva samfunnet byr dem på. NRK viste samtidig til Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2020, der over seks av ti 9–18-åringer svarte at det mest går i engelsk når de ser på YouTube, spiller spill og ser TV, film eller serier.

Lånene er ikke noe nytt. Språkrådet skriver at norsk alltid har lånt ord fra andre språk, og at de aller fleste lånordene i dag kommer fra eller via engelsk.

Multietnolekt: slang fra mange språk

Ikke all slang kommer fra engelsk. Multietnolekt er ifølge Store norske leksikon et språk som er farget av mange andre språk, og som finnes blant ungdomsgrupper i kulturelt og språklig sammensatte miljøer i storbyer og forsteder i mange land. Språkbrukerne fletter inn språktrekk og ord fra en rekke språk i majoritetsspråket. De mest brukte lånordene i norsk multietnolekt kommer fra arabisk, persisk, berbisk, engelsk og spansk, og ord fra språk som snakkes på Balkan, er også vanlige.

SNL-artikkelen, skrevet av Randi Neteland ved Høgskulen i Volda og Martin Skjekkeland ved Universitetet i Agder, understreker at dette er et bevisst språkvalg som signaliserer tilhørighet og identitet, ikke manglende norskkunnskaper. Ungdom som snakker med multietnolektisk stil, veksler gjerne mellom den og majoritetsspråket, for eksempel vanlig oslodialekt, alt etter hvem de snakker med. Typiske trekk er en staccato setningsrytme og manglende inversjon, som i «i går jeg ikke gikk på jobben». Også ungdom uten innvandrerbakgrunn tar i bruk trekk fra stilen, og den høres i dag i flere norske byer enn Oslo.

Det uformelle navnet kebabnorsk ble laget på 1990-tallet for å beskrive språket til mange innvandrerungdommer i Oslo. Stine Aasheims hovedoppgave Kebabnorsk fra 1995 handlet om slangen i multietniske ungdomsmiljøer i Oslo, og forskere har senere lansert fagtermen multietnolektisk norsk som erstatning, ifølge SNLs artikkel om slang.

Forskningen på feltet er godt etablert. UPUS var et nasjonalt prosjekt, ledet fra NTNU, om hvordan talespråket i norske byer utvikler seg. Oslo-delen samlet inn intervjuer og videoopptak av vennesamtaler med 90 ungdommer i multietniske miljøer. Toril Opsahl, i dag professor ved Universitetet i Oslo, var doktorgradsstipendiat knyttet til prosjektet. I en artikkel i Nordic Journal of Linguistics fra 2009 argumenterte hun for at diskursmarkøren wolla, fra arabisk for «jeg sverger ved Allah», er fremtredende i samtalestilen, sammen med norske motstykker som sverg, jeg sverger og helt ærlig. I 2024 publiserte Opsahl og to kolleger en studie i tidsskriftet NOA om hvordan andrespråkspreget tale og multietnolektisk stil parodieres i populærkulturen, basert på avisartikler fra 2015 til 2021 og klipp fra TV-serier.

• baja: venn, fra panjabi og urdu (SNL)
• bodi: kjæreste, fra panjabi og urdu (SNL)
• tært: god, kul, fra panjabi og urdu (SNL)
• lalle: å stjele, fra panjabi og urdu (SNL)
• wolla: jeg sverger, av arabisk wallah (Opsahl 2009)

Fra 1952 til TikTok: slang har alltid vært her

Ungdomsslang er ikke et internettfenomen. Selve ordet slang kom inn i de nordiske språkene som lån fra engelsk i siste halvdel av 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon. I 1952 ga Ulf Gleditsch ut boka Det får'n si om Oslo-slangen, ifølge forfatteren selv «den første i sitt slag» i Norge. Ti år senere uttrykte Ingvald Marm i boka Slang og sjargong bekymring for «den gigantiske dumping-import» av engelske lånord, en bekymring som altså er langt eldre enn TikTok.

Først på 1980-tallet begynte forskere å interessere seg for slang som fenomen. Tone Tryti skrev hovedoppgaven sin om slang i 1982 og omarbeidet den til boka Norsk slang (1984). Hennes Norsk slangordbok fra 2008 er den største norske slangordboka, ifølge Språkrådet. I 2013 kom Abdi Guleeds slangordbok Den nye norsken.

Materialet fra 1952 viser hva som skjer med slang over tid. Noen ord er borte, særlig tidstypiske ord knyttet til den teknologiske utviklingen, som ringebu om telefonkiosk og maskindass om vannklosett. Andre, som røyk, jogge, jobbe, drink og flørt, har mistet slangpreget og er blitt nøytrale ord. En tredje gruppe har verken forsvunnet eller blitt normalord: purk og snut for politi og gryn og spenn for penger er fortsatt slang, ifølge SNL.

En nyere endring kom med sosiale medier på 2000-tallet, som ga en stor økning i uformelt skriftspråk. Initialord som brb (be right back) og wtf ble vanlige, og SNL peker på at slike forkortelser ikke bare sparer tastetrykk og tid, men også har fått en egen sosial funksjon som identitetsmarkør.

Årets ord: hva Språkrådet faktisk kårer

Mange tror at Språkrådets årets ord er en kåring av ungdomsslang. Det er den ikke. Språkrådet og professor Gisle Andersen ved Norges Handelshøyskole publiserer hvert år en liste over ord som har preget året, og ordet på toppen blir årets ord. Ordet må ikke være helt nytt, kåringen er ikke publikumsbasert, og den bygger på et dataprogram som finner nyord i avistekster, i tillegg til egne observasjoner og tips. Språkrådet skriver at direkte lån fra andre språk sjelden når opp.

Årets ord 2025 ble tekoligark, kåret 9. desember 2025. Språkrådet forklarer at en tekoligark eier teknologiselskaper som har nærmest total kontroll over den digitale teknologien, og dermed stor innflytelse over hele verden. I Språkrådets omtale av lista står også kjøttkakeindeks, norgespris, frifødende, båle, dronemur, tuttifruttisamarbeidet, ødested, forskerflyktning, leseskam, stoltenback, mammapølse og tullestudium. NRK omtalte kåringen samme dag.

Ingen av disse er ungdomsslang, men et ungdomsord har vært med før: i 2016 kom lø med på lista. Ifølge Språkrådets faktaark for 2016 ble ordet kjent for mange gjennom TV-serien Skam; det ble tidligere brukt i betydningen kult, men nå om noe teit eller kjedelig. Språkrådet skrev at ordet ikke var helt nytt, men at det først da var blitt allemannseie, og at noen har pekt på at det kanskje kommer fra det arabiske ordet for nei.

Kåringen har også en terskel for ord som mest er kjent som internettfenomener. Da Sverige tok med six seven og skibidi på sin nyordsliste for 2025, sa avdelingsdirektør Daniel Ims i Språkrådet til NRK i januar 2026 at det norske Språkrådet helst ikke tar med ord bare fordi de er mye omtalt som fenomener, og at det har vært i tvil om skibidi. Det legges mer vekt på om ordet har fått en selvstendig bruk i norsk.

Forskjellen er verdt å merke seg: kåringen bygger i stor grad på avistekst, mens ungdomsslang ofte lever i tale og i chatter som aldri blir publisert.

Tallene bak: hvor ungdom møter språket

Vil man forstå hvorfor slang sprer seg fort, må man se på hvor ungdom faktisk er. Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2026 ble gjennomført av Verian i siste kvartal 2025 og i januar 2026, med svar fra 1 753 barn og unge i alderen 9 til 18 år ved 71 skoler.

87 prosent av 9–18-åringene bruker sosiale medier, og blant tenåringene er det så godt som alle: 98 prosent av 13–14-åringene, 99 prosent av 15–16-åringene og 100 prosent av 17–18-åringene. Snapchat og TikTok er de mest brukte sosiale mediene, med 66 og 56 prosent, mens 47 prosent bruker Instagram og 80 prosent YouTube. Flere jenter enn gutter bruker Snapchat (69 mot 64 prosent), TikTok (60 mot 51 prosent) og Instagram (53 mot 40 prosent).

Å holde kontakt med venner ser ut til å være det viktigste ungdom gjør på sosiale medier: 82 prosent av dem som bruker sosiale medier, chatter med venner daglig. Bruken av de fire største tjenestene, Snapchat, TikTok, Instagram og Messenger, har falt siden 2022: 78 prosent bruker minst én av dem, mot 79 prosent i undersøkelsen fra 2024 og 88 prosent i 2022. Medietilsynet understreker at endringer over tid må tolkes med varsomhet, fordi utvalget av tjenester i undersøkelsene er justert.

Hvordan et ord går fra nisje til skolegård

Rizz er et lærebokeksempel. Ifølge Oxford University Press oppsto ordet i gaming- og internettkultur, og den amerikanske YouTube- og Twitch-strømmeren Kai Cenat får bredt æren for å ha popularisert det i 2022. Deretter spredte det seg på TikTok, der emneknaggen fikk milliarder av visninger, og i desember 2023 ble rizz kåret til Oxfords årets ord. Oxford Languages-sjefen Casper Grathwohl pekte da på at språklige endringer som før tok år, nå kan skje på uker eller måneder.

Så kommer det norske stadiet. Ordet tas opp i norsk tale, får norsk bøyning, som i å rizze noen opp, og havner i skolegården. NRK fant i november 2025 at tredjeklassinger ved Voiebyen skole ropte six seven, mens avgangselever brukte uttrykket med ironisk distanse og trodde det brukes for å irritere voksne, nettopp fordi voksne ikke skjønner det.

Eksponeringen er stor. I Medietilsynets rapport «Fanget i feeden» fra februar 2026 viste aktivitetsdata fra 17 ungdommer i alderen 13 til 16 år at de typisk så mellom 200 og 400 videoer på TikTok på aktive dager, fordelt på 15–20 økter. Datagrunnlaget er lite, men gir et bilde av hvor mye kort videoinnhold ungdom møter i løpet av en dag.

Til slutt kommer voksenstadiet. Når slang først kommer inn i allmennordbøkene, har den gjerne tapt mye av verdien sin som slang, skriver Språkrådet.

For foreldre og lærere: praktiske råd

Foreldre og lærere har ikke sjanse til å følge utviklingen av hvordan unge kommuniserer på nett, mener professor Hildegunn Fandrem ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Hun sa til NRK i 2025 at voksne må spørre ungdommen selv om hva som har skjedd eller hva emojiene betyr, og at barn og unge må bevisstgjøres på at de samme sosiale normene gjelder på nett som ellers.

Språkviter Véronica Pájaro ved Universitetet i Agder ser uttrykk som six seven som et godt utgangspunkt for språklige samtaler med barna, både hjemme og på skolen, sa hun til NRK. Uformelt språk er heller ikke det samme som manglende kunnskap: ungdom som bruker multietnolektisk stil, veksler gjerne til vanlig oslodialekt alt etter hvem de snakker med, ifølge SNL.

• Spør hva et ord eller en emoji betyr i stedet for å gjette (NRK 2025).
• Regn med at betydninger varierer. Niendeklassingene NRK snakket med, var enige om hva emojiene betydde, men betydningen kan variere mellom aldersgrupper (NRK 2025).
• Skill mellom ord og atferd. I NRKs quiz fra 2023 betydde å shippe bare å ønske at to blir kjærester, men når anonyme kontoer legger ut navn og bilder av elever, advarer politiet mot det (NRK 2026).
• Bruk oppslagsverk med forbehold. Allmennordbøker tar bare med den aller vanligste slangen, ifølge Språkrådet, og quizer og slangordbøker er knyttet til året de ble laget.

Hvilke ord overlever?

Ingen kan forutsi sikkert hvilke ord som blir værende. Språkrådet skriver at mange slangord er døgnfluger eller bare brukes i subkulturer, mens ordene i vanlige ordbøker skal være mest mulig allment utbredt og ha fast plass i språket. Slangord som kommer inn i allmennordbøkene, er gjerne merket som slang.

Språkrådet godkjenner heller ikke nye ord. Når et nyord er brukt så mye at det kan komme inn i ordbøkene, er det Språkrådets oppgave å bestemme hvordan det skal staves og bøyes, ifølge Språkrådets side om nyord. Kriteriet Daniel Ims beskrev for årets ord-kåringen, peker i samme retning: det som teller, er om et ord har fått en selvstendig bruk i norsk.

Noen ord fra de siste tiårene har allerede tatt steget inn i en stor norsk ordbok. Det Norske Akademis ordbok har oppføringer for cringe og chille, der de eldste sitatene for chille er fra 2000. Begge er merket som muntlige. Lø, som Språkrådet trakk fram i 2016, er et eksempel på et slangord som har levd lenge nok til å skifte betydning fra kult til teit.

Om delulu, rizz eller aura points får samme skjebne, er det for tidlig å si. Erfaringen fra materialet til Gleditsch fra 1952 er at noen slangord blir nøytrale, noen beholder slangpreget i generasjoner, og noen forsvinner.

Kilder og videre lesing

Ordlista bygger på Gen Z-slangordboka i Opinions ungdomsrapport Ung2025, slik den er gjengitt i NRKs slangquiz fra mars 2025, på NRKs quiz om TikTok-språket fra 2023 og på NRK-reportasjer om six seven, emojier og shipping. Engelsk opphav er hentet fra Merriam-Webster og Oxford University Press, og etablerte ord fra Det Norske Akademis ordbok.

Definisjoner, historikk og andelen engelske lånord er hentet fra Store norske leksikons artikkel om slang av Ingrid Kristine Hasund og Tor Erik Jenstad, artikkelen om multietnolekt av Randi Neteland og Martin Skjekkeland og artikkelen om kebabnorsk av Matias Vidnes Seip.

Tall om mediebruk kommer fra Medietilsynets Barn og medier 2026 og Barn og medier 2024. Kåringen av årets ord er dokumentert hos Språkrådet og i NRKs omtale av årets ord 2025.

For forskningen på multietnolektisk stil i Oslo, se UPUS-prosjektets side ved Universitetet i Oslo og forskerprofilen til Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo.

Ord uten dekning i disse kildene er utelatt. Artikkelen har også tidligere inneholdt anslag for hvor stor andel av nye norske ord som kommer fra ungdom, og for hvor stor andel av ny slang som er engelsk. Begge er fjernet, siden tallene ikke lot seg verifisere mot noen undersøkelse.

Six seven og brainrot: når ordet ikke betyr noe

Six seven er et ferskt eksempel på et slanguttrykk som nesten ikke har noen betydning. NRK skrev i november 2025 at trenden startet tidlig i 2025 og ble stor på TikTok, blant annet gjennom en viral video av en gutt kjent som «67-kid» på en basketballkamp. Sangen «Doot, Doot (6 7)» av rapperen Skrilla blir også sett på som et utgangspunkt, men det er uklart hva rapperen viser til.

Språkviter og førsteamanuensis Véronica Pájaro ved Universitetet i Agder plasserte uttrykket i samme kategori som skibidi toilet, et fyllord uten spesifikk mening, og mente den beste definisjonen kom fra sønnen hennes: «Det er brainrot». Brainrot, hjerneråte på norsk, ble kåret til årets ord av Oxford University Press i 2024. Ifølge Pájaro er betydningen ikke det interessante for de unge; det spennende er å bruke ordet sammen med andre. NRK nevner rizz, sigma, skibidi og only in Ohio som typiske brainrot-ord.

Sverige tok six seven og skibidi med på sin nyordsliste for 2025, beskrevet som nonsensuttrykk fra sosiale medier. Nyordsredaktør Linnea Hanell i det svenske Språkrådet sa til NRK at nonsensspråket kan tolkes som en virkelighetsflukt når omverdenen er dyster. Det norske Språkrådet var mer tilbakeholdent, som omtalt i avsnittet om årets ord.

Emojier og shipping: når slang blir mobbing

Ungdomsspråket på nett består ikke bare av ord. Da NRK besøkte niendeklassinger ved Møvig skole i Kristiansand i 2025, forklarte de i en egen «emoji-bok» at 💀 betyr flaut eller klein over andre, 🥀 at noe er trist å se på, 😭 at noe er veldig morsomt, 🔥 wow eller kult og 💅🏼 slay. Et knust hjerte, 💔, etter en melding gjør den enda styggere enn teksten alene.

Det er dette som bekymrer fagfolk. Professor Hildegunn Fandrem ved Universitetet i Stavanger sa til NRK at forskningen deres viser at digital mobbing henger sammen med angst i mye større grad enn mobbing ansikt til ansikt, og at mobbing på nett er vanskeligere å fange opp, særlig når emojier brukes.

Shipping er et annet eksempel. Ordet betyr i utgangspunktet å ønske at to personer blir kjærester, men NRK skrev i oktober 2026 at anonyme kontoer på sosiale medier bruker det til å legge ut navn og bilder av elever og koble dem sammen som par uten at de har bedt om det. Politiet i Risør og Gjerstad opplyste at trenden forekommer ved flere ungdomsskoler i området, og Røde Kors-tilbudet Kors på halsen får henvendelser fra ungdom som opplever det.