Norske leverandører til vindturbinindustrien — supply chain og muligheter

En global industri i eksplosiv vekst

Vindkraft er verdens raskest voksende energikilde. Globale installasjoner vokser med over 100 GW per år, og havvind — der turbinene plasseres til havs — er det segmentet med sterkest forventet vekst frem mot 2040. Europa, Storbritannia, USA og Kina er de dominerende markedene, men kapasitetsutbygging skjer globalt.

For norsk industri er dette en eksepsjonell mulighet — men den er ikke automatisk. Vindturbiner er komplekse systemer som krever et bredt spekter av komponenter og tjenester: stålkonstruksjoner, mekaniske drivverk, elektriske generatorer, elektroniske kontrollsystemer, kabler, fundamenter, installasjonsfartøy og ikke minst avansert prosjektledelse og logistikk.

Norsk industri har kompetanse som er direkte relevant for mange av disse komponentene — ikke minst gjennom tiår med offshoreerfaring. Spørsmålet er om norske selskaper er i stand til å posisjonere seg og ta en vesentlig andel av denne voksende kaka.

Offshoreerfaring som springbrett

Norges viktigste komparative fortrinn i vindturbinleverandørmarkedet er offshoreerfaring. Halvt hundre år med olje- og gassutvinning til havs har bygget opp en enorm industriell kompetansebase: installasjon av tunge konstruksjoner i åpent hav, undervannskabler og rørledninger, flytende installasjoner, maritim logistikk og prosjektstyring av svært komplekse prosjekter.

Subsea 7, Aker Solutions, Sembcorp Marine Norway, MHWirth og en rekke andre norske og norskbaserte selskaper har kompetanse som er direkte overførbar til havvindinstallasjon. Subsea 7 har allerede posisjonert seg tungt i havvindmarkedet og deltatt i en rekke prosjekter i Nordsjøen. Aker Solutions har inngått partnerskap med Siemens Gamesa om havvindinstallasjon.

Den viktigste overgangen er å gå fra å installere oljeplattformer til å installere vindturbinfundamenter og turbiner. Utfordringene er delvis de samme (store konstruksjoner, åpent hav, vær) men delvis ulike (lavere kostnadstolerans i vindkraft, høyere volum). Norsk offshoreerfaring er verdifull, men kan ikke direkte kopieres — det kreves tilpasning.

Norske komponenter — hva leveres og fra hvem

Norske selskaper leverer allerede til global vindkraftindustri innen flere segmenter:

• Kabler og elektrisk infrastruktur: Nexans Norway (del av den franske Nexans-gruppen, men med produksjon i Halden) er en ledende produsent av sjøkabler for vindparker. Kablene som binder turbinene til strømnettet er kritisk infrastruktur, og Nexans leverer til prosjekter i hele verden.
• Stålkonstruksjoner og monopæler: Selskaper som Inocean og ulike skipsverft har kompetanse i å produsere tunge stålkonstruksjoner. Monopæler — de store stålrørene som hamres ned i havbunnen som fundament for havvindturbiner — produseres av et fåtall spesialiserte fabrikker i Europa, og norsk kapasitet er under oppbygging.
• Installasjonsfartøy: Norske rederier som Havfram (tidligere Swire Offshore), Deme (med norsk operasjonssenter) og Fred. Olsen Windcarrier har spesialiserte vindturbininstallasjonsskip som er kritiske for å sette opp turbinene offshore.
• Digitale løsninger og driftsovervåking: Norske teknologiselskaper som Cognite (industridataplatform) leverer digitale løsninger for drift og vedlikehold av vindparker.
• Ankersystemer for flytende vindkraft: Norske selskaper som Vicinay Marine og Bridon-Bekaert leverer ankerkjeder og fortøyningssystemer som er særlig relevante for flytende havvind.

Flytende havvind — Norges særegne bidrag

Norges mest unike bidrag til global vindkraftindustri er utviklingen av flytende havvindteknologi gjennom Hywind-prosjektene. Equinors Hywind Tampen, som sto ferdig i 2023, er verdens største flytende vindpark med 8 turbiner og 88 MW kapasitet. Denne installasjonen er ikke bare en strømleverandør — den er et teknologidemonstrasjonsprosjekt som viser at flytende havvind kan fungere industrielt.

Flytende havvind er særlig relevant fordi svært store havarealer der havdybden er for stor for tradisjonelle bunfaste fundamenter potensielt kan utnyttes. USA-vestkysten, Japan, Korea, Middelhavet og deler av Norges egne sokkel er i denne kategorien. Norsk teknologiledelse i flytende havvind er et strategisk fortrinn i disse markedene.

Leverandørkjeden for flytende havvind er i stor grad norsk og nordisk: Aker Solutions (halvt-nedsenkbare flottører), Subsea 7 (fortøyning og undervannskabler), og en rekke norske underleverandører. Om flytende havvind skalerer som forventet globalt, er norske leverandører godt posisjonert.

Konkurransebarrierer og utfordringer

Til tross for offshoreerfaring og noen sterke posisjoner, er det betydelige hindringer for norske leverandørers deltakelse i vindturbinleverandørkjeden. Den viktigste er kostnadsnivå: norsk arbeidskraft er dyrere enn i Polen, Spania og Kina, der mye av turbinkomponentproduksjonen skjer. Norske leverandører må konkurrere på teknologi, kvalitet og pålitelighet, ikke pris.

En annen utfordring er skalering. Vindkraft er et volumspill — turbinprodusentene (Vestas, Siemens Gamesa, GE Vernova) presser på kostnader og standardisering. Norske selskaper som er vant til å levere skreddersydde offshore-løsninger i relativt lavt volum møter et marked som etterspør standardiserte komponenter i høyt volum.

Mangel på norske kontrakter er en tredje utfordring. Norsk sokkel har begrenset utbygd havvind, og norske leverandører mangler dermed et hjemmemarked å bygge referanser i. Sorgfjorden (Sørlige Nordsjø II) og andre norske havvindkonsesjoner vil, om de utvikles, gi norske leverandører dette hjemmemarkedet.

Norges vindleverandørstrategi for fremtiden

Norske myndigheter og næringsliv har erkjent behovet for en aktiv strategi for å sikre norsk industrideltakelse i vindkraftforsyningskjeden. GCE Ocean Technology-klyngen, Norwegian Offshore Wind (bransjeorganisasjonen) og Innovasjon Norge støtter prosjekter som skal bygge norsk kompetanse og norske posisjoner.

Tildeling av norske havvindkonsesjoner med krav om «norsk innhold» eller konkrete leverandørprogram er diskutert politisk. En slik politikk — vanlig i tidlige faser av offshore-sektoren — kan hjelpe norske leverandører med å bygge referanser som åpner eksportmarkeder.

Det langsiktige potensialet er betydelig. Om norske selskaper lykkes med å ta posisjoner i global vindturbinleverandørkjede, kan dette bli en ny eksportbransje på linje med maritim sektor og forsvarsindustri. Forutsetningen er at satsingen er aktiv, koordinert og langsiktig — ikke reaktiv.