Havvind vs landvind — kostnader og potensial

To teknologier, ett mål

Norge har satt seg ambisiøse mål for fornybar energi, og både havvind og landvind skal spille sentrale roller i energiomstillingen. Landvind har lang historie med etablert teknologi og erfaring i Norge. Havvind er nyere, men har stort potensial takket være Norges lange kystlinje og gode vindforhold til havs. Valget mellom dem handler i praksis om kostnader, miljøhensyn og geografiske forhold.

Landvind — etablert teknologi

Landbasert vindkraft har vært del av norsk kraftproduksjon i over 20 år, og teknologien er godt utprøvd. Ved utgangen av 2021 var det 64 vindkraftverk med til sammen 1304 turbiner i drift eller under bygging i Norge, ifølge NVE. Kraftproduksjonen endte på 11,8 TWh det året, mens et normalår ifølge NVEs beregning ville gitt 15,5 TWh — brukstiden (kapasitetsfaktoren) var 32,9 prosent i 2021, ned fra 37,4 prosent i 2020 på grunn av unormalt lite vind, ifølge NVE. NVEs kostnadsanslag fra 2023 setter landbasert vindkraft til 41 øre/kWh, lavest av de vurderte kraftteknologiene, ifølge LVK. Nye landbaserte prosjekter møter i dag økende motstand fra lokalsamfunn på grunn av synlige miljøeffekter, og potensialet for videre ekspansjon på land er mindre enn til havs.

Tall og trender

NVEs kostnadsanslag fra 2023 setter landbasert vindkraft til 41 øre/kWh, bunnfast havvind til 69 øre/kWh og flytende havvind til 117 øre/kWh — havvind er dermed fortsatt vesentlig dyrere per kWh enn landvind, ifølge LVK. For konkrete norske havvindområder anslår NVEs strategiske konsekvensutredning fra 2025 kostnaden i basisscenariet til 105 øre/kWh for bunnfast havvind (Sørvest F) og 136–156 øre/kWh for flytende havvind (Vestavind F og B), med et usikkerhetsspenn på rundt ±20 prosent, ifølge NVE. Landbasert vindkraft hadde 1304 turbiner fordelt på 64 vindkraftverk ved utgangen av 2021, med en kapasitetsfaktor på 32,9 prosent det året, ifølge NVE. Til havs er de to største norske feltene, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, fortsatt under utredning og tildeling av prosjektområder, ikke i drift, ifølge regjeringen.no.

Havvind — høyt potensial, høyere kostnader

Havvind har høyt potensial takket være sterk og relativt jevn vind på kontinentalsokkelen, men er fortsatt dyrere enn landvind. NVEs kostnadsanslag fra 2023 satte bunnfast havvind til 69 øre/kWh og flytende havvind til 117 øre/kWh, mot 41 øre/kWh for landbasert vindkraft, ifølge LVK. For konkrete utbyggingsområder varierer anslagene: NVEs strategiske konsekvensutredning fra 2025 anslår flytende havvind til 136–156 øre/kWh og bunnfast havvind til rundt 105 øre/kWh i basisscenariet. Kostnadene stiger med havdyp og avstand til nett, fordi fundamentene blir større og tyngre og kabeltraseene lengre, ifølge NVE.

Norges første flytende havvindpark i denne skalaen, Hywind Tampen, ble offisielt åpnet 23. august 2023 med 11 turbiner og 88 MW installert effekt, rundt 140 kilometer fra land på 260–300 meters havdyp. Anlegget forsyner ikke husholdninger, men dekker om lag 35 prosent av kraftbehovet på fem olje- og gassplattformer — Snorre A og B og Gullfaks A, B og C, ifølge Equinor. De to store havvindfeltene som er under tildeling, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, har foreløpig bare fått tildelt utredningsområder, ikke ferdig konsesjon eller byggetillatelse: Ventyr (Parkwind/Ingka) vant konkurransen om Sørlige Nordsjø II 20. mars 2024 med et bud på 115 øre/kWh i støtte, mens Energidepartementet 11. desember 2025 tildelte to prosjektområder i Utsira Nord til henholdsvis Equinor Utsira Nord/Vårgrønn Utsira Nord og Harald Hårfagre AS (Deep Wind Offshore Norway og det franske EDF Renouvelables), med en øvre støtteramme på 35 milliarder kroner.

Miljøeffekter — lokale og globale

Begge teknologier bidrar til å redusere utslipp av klimagasser sammenlignet med fossil kraftproduksjon. Landvind påvirker landskapsbildet og kan skade fugle- og flaggermusbestander lokalt. Havvind er mindre synlig fra land, men påvirker marint liv og fiskeriinteresser i utbyggingsområdet. Debatten om vindkraft handler derfor ofte om hvordan lokale ulemper skal veies mot det globale klimaregnskapet.

Fremtidig mix — både havvind og landvind

Norge vil trolig trenge både havvind og landvind for å møte fremtidig kraftbehov og klimamål, men havvind er foreløpig i en tidligere fase enn landvind: Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord har bare fått tildelt utredningsområder, og selskapene skal nå søke konsesjon og siden konkurrere om statsstøtte. Landvind vil fortsatt være en del av kraftmiksen, men møter mer lokal motstand, og videre ekspansjon på land ventes å bli mer moderat enn til havs. Hvor raskt norsk havvind faktisk skaleres opp, avhenger av videre konsesjonsbehandling, nettkapasitet og resultatet av de kommende auksjonene om statsstøtte.