Norsk vindkraft til lands: politisk konflikt og veien videre

Vindkraftens vei i Norge

Landbasert vindkraft er den billigste formen for ny kraftproduksjon i Norge — med et kostnadsanslag fra NVE i 2023 på 41 øre per kWh, lavest av de vurderte kraftteknologiene, ifølge LVK. Likevel er det ingen teknologi i det norske energilandskapet som skaper mer strid.

Den norske vindkraftdebatten har gått gjennom tre faser: en ekspansjonsfase fra 2000-tallet og fram til rundt 2019, et stopp etter massiv folkelig protest og Høyesteretts dom i Fosen-saken i 2021 om samiske reindriftsrettigheter, og nå en forsiktig oppstart med strengere konsekvensutredningskrav og mer kommunalt selvstyre.

Fosen-dommen og dens ettervirkninger

Høyesterett slo i oktober 2021 enstemmig fast at konsesjonsvedtakene for vindparkene Storheia og Roan på Fosen krenket sørsamiske reindriftsutøveres rett til kulturutøvelse etter artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, ifølge Store norske leksikon. Turbinene sto allerede oppe da dommen falt, og det tok over to år å komme fram til en løsning: Fosen Vind DA og Sør-Fosen sijte inngikk en minnelig avtale om kompensasjon og nye beiteområder i desember 2023, ifølge regjeringen.no, og Nord-Fosen siida og Roan Vind kom til en tilsvarende avtale i mars 2024, ifølge Store norske leksikon. Saken satte et tydelig preg på den videre vindkraftpolitikken.

• Fosen Vind: To konsesjoner (Storheia og Roan) kjent ugyldige av Høyesterett i oktober 2021
• Reindriftssamene: Fikk medhold i at vindkraftanleggene krenket retten til kulturutøvelse etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter
• Løsning: Minnelige avtaler om kompensasjon og nye beiteområder — desember 2023 (Sør-Fosen sijte) og mars 2024 (Nord-Fosen siida) — turbinene ble stående
• Konsekvens: Strengere krav til utredning av samisk påvirkning i senere vindkraftsaker
• Lærdommen: Lokalsamfunn og urfolk må konsulteres tidlig i prosessen

Ny vindkraftpolitikk fra 2022

Etter stoppet endret regjeringen plan- og bygningsloven og energiloven med virkning fra 1. juli 2023: konsesjon for vindkraft på land kan ikke gis før tiltaket er avklart gjennom en kommunal områderegulering, og kommunene bestemmer selv om de vil legge til rette for vindkraft i sin kommune — i praksis en vetorett i den tidlige planfasen, ifølge regjeringen.no. Dette var kontroversielt blant energibransjen, som fryktet at det ville stoppe nødvendig utbygging.

Etter lovendringen kan NVE først gi konsesjon etter energiloven når prosjektet er planavklart i kommunen, og detaljene i vindkraftanlegget fastsettes i konsesjonen, ifølge regjeringen.no.

Vindkraft i tall

Ved utgangen av 2021 var det 64 vindkraftverk med til sammen 1304 turbiner i drift eller under bygging i Norge. Kraftproduksjonen endte på 11,8 TWh det året, mens et normalår ifølge NVEs beregning ville gitt 15,5 TWh — brukstiden (kapasitetsfaktoren) var 32,9 prosent i 2021 på grunn av unormalt lite vind, ifølge NVE. NVEs kostnadsanslag fra 2023 setter landbasert vindkraft til 41 øre per kWh, lavest av de vurderte kraftteknologiene, ifølge LVK.

Natur- og naturmangfoldkonflikt

Den sentrale konflikten er ikke bare mellom vindkraft og folk — det er mellom to legitime miljøhensyn: klimaet og naturmangfoldet. Vindturbiner tar opp areal og kan påvirke dyreliv. Miljøorganisasjonene er ikke samstemte: Naturvernforbundet krever at det de kaller naturødeleggende vindkraftutbygging stanses, mens Greenpeace støtter vindkraft som klimaløsning, men mener ikke alle prosjekter bør bygges og ikke alle bør avslås — utbygging må skje på naturens premisser og uten å komme i konflikt med urfolks rettigheter.

Havørn er den fuglearten som er hardest rammet: eksisterende vindkraftverk i Møre og Romsdal og Trøndelag kan ta livet av over 750 havørner i løpet av anleggenes levetid, og tallet kan stige til mellom 1100 og 1200 dersom planlagte utvidelser på Smøla, Hitra og Ytre Vikna realiseres, ifølge beregninger fra ørneforsker Espen Lie Dahl, omtalt av BirdLife Norge. Voksne havørner rammes uforholdsmessig hardt, noe som er alvorlig for en art med lang levetid og få unger.

Behovet for mer kraft

Norges kraftsystem er under press. Elektrifisering av industri, transport og varme øker etterspørselen jevnt. Havvind er viktigste svar på lang sikt, men tar tid. Landvind og solenergi er raskere å realisere. Statnett venter i sin langsiktige markedsanalyse at norsk kraftforbruk vokser fra rundt 140 TWh i dag til mellom 180 og 260 TWh i 2050, avhengig av scenario, ifølge Statnett.

Politikken beveger seg sakte mot mer utbygging med bedre prosesser og lokalkompensasjon. Nøkkelen er å bygge lokal aksept gjennom reell medbestemmelse og at vertskommunene får en rimelig andel av inntektene fra kraftproduksjonen.