Utdanning & forskningPublisert: 18. februar 20256 min lesing

Fem norske forskningsprosjekter som kan endre verden

Fra AI til genomikk – her jobbes det på grensen til det mulige

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Norske forskningssentre utforsker fremtiden innenfor flere felt

Norske forskningssentre utforsker fremtiden innenfor flere felt

Norske forskere jobber på grensen til det mulige. Fra kunstig intelligens til medisinsk genomikk – her er fem prosjekter som får internasjonal oppmerksomhet og som kan påvirke verden.

Annonse

Norges forskning på verdensscenen

Norges befolkning er liten, men vi bruker store ressurser på forskning og utvikling. Med drøyt 29 milliarder kroner årlig brukt på FoU, er Norge blant de største investorene per innbygger. Dette resulterer i innovasjoner som påvirker verden – mange av dem er du ikke klar over.

AI-forskning ved Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo driver et ambisiøst prosjekt på kunstig intelligens og maskinlæring, særlig innenfor naturlig språkforståelse. Deres arbeid fokuserer på å gjøre AI mer forståelig – såkalt «explainable AI» – slik at mennesker kan forstå hvordan AI-systemer tar beslutninger. Dette er kritisk viktig når AI brukes i helsetjenesten eller rettsapparatet.

Forskergruppen har patenter på algoritmer som brukes av internasjonale selskaper. Deres arbeid er finansiert av både norske kilder og EU-programmer, noe som vitner om kvaliteten.

Genomisk medisin ved Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen leder et internasjonalt prosjekt om genomisk medisin og personalisert behandling. Ved å sekvensere genomer fra tusenvis av pasienter kan de finne mønstre som forklarer hvorfor noen mennesker får visse sykdommer og andre ikke. Dette kan åpne for behandlinger skreddersydd til ditt genetiske utgangspunkt.

Prosjektet har allerede identifisert nye genetiske varianter assosiert med hjertesjukdom og kreft. Resultatene publiseres i toppjournalers som Nature og Science, noe som betyr at dette arbeidet påvirker global medisin.

Annonse

Grønn energi ved NTNU

NTNU arbeider intenst med hydrogen-teknologi og batteriforskning for å gjøre fornybar energi mulig på skala. Deres forskning på solid-state-batterier – som kan lagre mer energi i mindre volum – er allerede av interesse for elbil-produsenter. Hydrogen-prosjektene deres fokuserer på hvordan man produserer hydrogen fra fornybar strøm.

Disse prosjektene er kritiske for at verden skal kunne nå klimamålene sine. Med Norges erfaring innen energi, er det naturlig at norsk forskning leder veien her.

Tall og trender

Norge er et forsk­ningsland som går fra styrke til styrke. Vi bidrar med mindre enn 1% av verdens befolkning, men publiserer godt over 1% av verdens vitenskaplige artikler – og med høyt sitasjonsnivå.

Norges årlige FoU-budsjett29 milliarder kroner
Norske siter per forskerBlant de høyeste globalt

Fra en som vet

Knut Haaland er professor ved NTNU og leder flere internasjonale forskerprosjekter.

"Norges lille størrelse er faktisk en fordel. Vi kan samle de beste hjernene på et sted og bevege oss raskt. Internasjonalt samarbeid og finansiering viser at norsk forskning er verdifull – og det inspirerer oss til å gå dypere."

— Prof. Knut Haaland, NTNU
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Fem norske forskningsprosjekter som kan endre verden» om?

Norske forskere jobber på grensen til det mulige. Fra kunstig intelligens til medisinsk genomikk – her er fem prosjekter som får internasjonal oppmerksomhet og som kan påvirke verden.

Hva bør du vite om norges forskning på verdensscenen?

Norges befolkning er liten, men vi bruker store ressurser på forskning og utvikling. Med drøyt 29 milliarder kroner årlig brukt på FoU, er Norge blant de største investorene per innbygger. Dette resulterer i innovasjoner som påvirker verden – mange av dem er du ikke klar over.

Hva bør du vite om aI-forskning ved Universitetet i Oslo?

Universitetet i Oslo driver et ambisiøst prosjekt på kunstig intelligens og maskinlæring, særlig innenfor naturlig språkforståelse. Deres arbeid fokuserer på å gjøre AI mer forståelig – såkalt «explainable AI» – slik at mennesker kan forstå hvordan AI-systemer tar beslutninger. Dette er kritisk viktig når AI brukes i helsetjenesten eller rettsapparatet.

Hva bør du vite om genomisk medisin ved Universitetet i Bergen?

Universitetet i Bergen leder et internasjonalt prosjekt om genomisk medisin og personalisert behandling. Ved å sekvensere genomer fra tusenvis av pasienter kan de finne mønstre som forklarer hvorfor noen mennesker får visse sykdommer og andre ikke. Dette kan åpne for behandlinger skreddersydd til ditt genetiske utgangspunkt.

Hva bør du vite om grønn energi ved NTNU?

NTNU arbeider intenst med hydrogen-teknologi og batteriforskning for å gjøre fornybar energi mulig på skala. Deres forskning på solid-state-batterier – som kan lagre mer energi i mindre volum – er allerede av interesse for elbil-produsenter. Hydrogen-prosjektene deres fokuserer på hvordan man produserer hydrogen fra fornybar strøm.

Hva bør du vite om tall og trender?

Norge er et forsk­ningsland som går fra styrke til styrke. Vi bidrar med mindre enn 1% av verdens befolkning, men publiserer godt over 1% av verdens vitenskaplige artikler – og med høyt sitasjonsnivå.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker utdanning & forskning. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.