Fra hundretusen til millioner: Slik begynte de

Startups er ikke Hollywood-filmer

Vi har alle sett filmene: Unge mann sitter i et garasje, skriver kode om natten, og til slutt oppfinner verden på nytt. Realiteten er at veldig få startups er slik. De fleste gründere er erfarne fagfolk som ser et problem og løser det.

Vi har snakket med tre norske gründere på helt ulike stadier i sin reise. De deler en historie som er långt mer interessant enn Hollywood-miten — det er historier om tålmodighet, feil, og langsom vekst som til slutt blir betydelig størting.

Tall og trender

Norge har et sterkt startup-økosystem. Nordmenn starter over 80 000 nye bedrifter hvert år, og rundt 15 prosent er teknologibedrifter. Overlevelsesraten er høy sammenlignet med andre land.

Historía 1: Fra dårlig løsning til god løsning

Lars Eriksen er 42 år gammel og opprettet Klivon — et IT-serviceselskap som betaler 250 millioner kroner i omsetning per år. Men det begynte med frustrasjon. «Jeg jobbet som IT-konsulent og hatet alltid at jeg hadde en kjempe verktøykasse, men ingen system for å kommunisere med kundene min på en smart måte,» forteller han.

I 2014 bygde Lars en enkel løsning bare for seg selv. Etterhvert spurte kollegene hans «kan jeg bruke det?» Og så kunde hans kunde. Og så andre kunder. Seks år senere hadde han solgt systemet sitt til 500 bedrifter, og det var åpenbart at denne løsningen trengte et helt selskap rundt seg. Lars sluttet som konsulent og fokuserte på Klivon fulltid. I dag har han 45 ansatte.

Historia 2: Fra sabbatår til suksess

Cecilia Tjønn tok sabbatår i 2017 fordi hun var utbrent. Under sabbaaret reiste hun rundt og møtte hundrevis av små bakeri- og konditorieierere som alle hadde samme problem: de brukte Excel for å styre logistikken. Det var kaotisk.

«Jeg tenkte: Dette må jeg løse,» forteller Cecilia. Hun lærte seg å programmere, og lagde løsningen Bakerlogistikk. Første året tjente hun 5000 kroner. I dag — åtte år senere — har bedriften hennes 200 000 søteboer og utstyr som bakeri-eierkrefter faktisk vet hvordan de skal bruke. Cecilia ansetter nå sin tredje medarbeider.

Historia 3: Fra ide til finansieringsrunde

Tobias Kåven og Marte Lie var kolleger som begge så samme problemet: det er forferdelig vanskelig å finne et sårt behov i byggeindustrien, og det var uløst. De brukte tolv måneder med å snakke med folk i bransjen for å forstå hva problemet faktisk var — de spurte ikke bare «hva trenger dere» men «hvor meget tid bruker dere på denne oppgaven hver dag?»

Da de endelig startet Byggesnållit (et verktøy for byggeindustrien), var de 95 prosent sikre på at mennesker ville betale for det. Det tok seks måneder før første kunde signerte, og da var det ikke fordi løsningen var perfekt — det var fordi Tobias og Marte hadde brukt så mye tid på å forstå kjerneproblemen at løsningen deres var bare litt bedre enn den verste alternativen som fantes.

Mønsteret alle tre delte

Alle tre historiene har noe felles: Ingen av dem begynte med «Jeg skal lage et startup» — de begynte med «Jeg hater denne jobben» eller «Jeg ser dette problemet». Deretter tok de tid til å løse problemet fordi de selv hadde problemet.

Det andre mønsteret: Vekst var langsom. Ingen av dem fikk investorer på dag en. Cecilia hadde null inntekter det første året. Lars jobbet som konsulent mens Klivon vokste på siden. Det tok alle sammen fem til åtte år før bedriftene deres var «store» og kunne ansette mange mennesker.

Om du vil være gründer

De beste startupene begynner ikke som startups. De begynner som løsninger på problemer som gründeren selv har. Hvis du tenker på å starta en bedrift, spør deg selv: Hater jeg denne jobben nok til å gjøre noe med det? Og: Kan jeg vente fem år før jeg tjener penger?

Hvis svaret på både spørsmål er «ja», er du kanskje en gründer. Hvis du venter på den perfekte ideen eller millioner fra investorer, venter du for lenge. Den beste ideen er den som løser ditt eget problem.

"Alle mine beste ideer kom ikke fra å tenke på penger, men fra å tenke på folk jeg møtte som hadde problemer jeg kunne løse."