Norske insektlyder — gresshoppenes sommersang

Sommerens stillfarne orkester

Når sommeren ankommer og kveldene blir varme, fylles lufta av en karakteristisk lyd — det monotone sirping fra gresshoppene, og det mer musikalske «tsirr-tsirr» fra sirisene. For mange mennesker er dette lyden av sommer selv. Det er så naturlig at vi sjelden tenker over det — det er bare «sommer».

Men disse lydene er ikke tilfeldig. De er meget bevisst produsert av insektene — gresshopper og sirisser kommuniserer gjennom lyd. Hannene synger for å trekke til seg hunner, de markerer territorium, og de reagerer på andre hanner. Et helt sosialt spektakel foregår omkring oss hver dag, stort sett ubemerket.

I Norge har vi en rik tradisjon av slike insekter, og som sommerklimaet endres, endres også deres populasjoner og oppførsel. Det som var forutsigbar er nå i endring — og det har både positive og negative konsekvenser.

Norges mest karakteristiske sirketlyder

Den mest gjenkjennelige sommarlyd i Norge kommer fra stor gresshopp (Tettigonia viridissima). Denne store, grønn insekten produserer en høyfrekvens sirring som høres best på kvelden. Den lyder som «tsss-tsss-tsss» i en hyppig rytme. Hanner anvender denne lyden for å tiltrekke hunner — jo større hann, jo sterkere og raskere sirring.

En annen vanlig lyd kommer fra den brune sirissearten (Nemobius sylvestris). Disse mindre insektene produserer en mer melodiøs lyd som høres ut som «krrr-krrr». De finnes gjerne i tørre, solrike områder, så deres lyd er gjerne assosiert med varme sommerdager og berg-område.

Det finnes også mindre, mer skjult arter som produserer svakere lyder. Noen produserer ultralyd som mennesker ikke kan høre — lyder som er over 20 kHz i frekvens. Disse lydene brukes disse insektene til kommunikasjon, men vi mennesker er blinde for dem uten spesiell utstyr.

Endringer i populasjoner — mindre sommer, mindre sirring

De siste to årtiendene har det vært en bekymringsfulle trend i mange deler av Europa: insektpopulasjonene har gått ned. Norge er ikke unntatt fra denne trenden. Både gresshopper og sirisser ser ut til å være mindre vanlige og mindre synlige enn de var for 30 år siden.

Årsakene er flere: tap av naturlige leveområder (mange hundeholte områder bli bygget på eller konvertert til landbruk), bruk av insektdrepende kjemikalier, og klimaendringer som påvirker fuktighet og temperatur. For insekter som sirketters er følsomme for miljøet, kan selv små endringer i temperatur eller nedbør påvirke reproduksjon og overlevelse.

Det er ironisk at nettopp da vi trenger mer biodiversitet, hører vi færre sommerkonserter fra insektverden. Denne taupen påminner oss om hvor fragilt økosystemet er, og hvor avhengige vi er av disse små vesener — selv om vi gjerne glemmer det når vi hører på naturen.

Tall og trender

Insektpopulasjoner endres raskt i Norge, og overvåking av lyder gir innsikt.

Hvordan insekter produserer lyd — og hvorfor det er viktig

Gresshopper og sirisser produserer lyd gjennom en prosess som kalles stridulasjon — de friksjonerer to deler av kroppen mot hverandre. For gresshopper og sirisser er det vanligvis vingedekket som friksjoneres. Hannens vinger har en struktur som ligner på en fiolinbue og et streng, og når de friksjoneres sammen, oppstår lyden.

Hver art produserer sin egen karakteristiske frekvens og rytme. Dette gjør det mulig for hunner å gjenkjenne hannene av sin art, selv blant et kakofoni av andre insekter. Det er også mulig for oss mennesker å bruke lydene som en indikator på hvilket insekt som er tilstede, og i hvilken mengde.

I dag bruker naturvernere «lydopptak» som en måte å overvåke insektpopulasjoner på. I stedet for å håve og telle insekter (som er tidkrevende og dyrere), kan de installere små lydopptakere som registrerer aktiviteten over hele sesongen. Dette gir mye bedre data om trender.

Hva kan vi gjøre — fra enkeltperson til storsamfunn

For alle som elsker sommers sirkerkonserter, finnes det noe å gjøre. Det enkleste er å bevare naturlige leveområder — hvis du har en hage, la noen deler av den vokse ugjort. Høy gress og ville blomster er paradis for gresshopper og sirisser. Unngå eller bruk sparsomt med insektdrepende kjemikalier.

I større skala er det viktig at politikerne forstår betydningen av insektbeskyttelse. Nasjonale program for bevaring av naturinteressert områder, restriksjoner på skadelige pesticider, og satsinger på urbane naturområder kan alle bidra til å øke insektpopulasjoner.

Det mest interessante er kanskje å aktivt lytte til insektene rundt deg. Last ned en app som kan gjenkjenne insektlyder, eller bare sett deg ned på en sommerkveld og forsøk å telle hvor mange ulike lyder du hører. Du kan bli overrasket over hvor rikt og komplekst dette lille orkesteret er — hvis det fortsatt finnes når du lytter.

"Insektenes lyder er sommernorges hjerte. Når vi mister dem, mister vi en del av hvem vi er som mennesker."